Vegaøyan er en verdensarv

Sist endret 30.04.2024 | Publisert 30.07.2023Kultur, Museer, Natur, Nordland |

Anslått lesetid:

Vegaøyan består av 6500 øyer, holmer og skjær på Helgelandskysten. Øyriket og den menneskelige aktiviteten gjennom årtusener er en kulturarv for hele menneskeheten.

Hvorfor besøke Vega?

De eldste spor av menneskelig aktivitet strekker seg 10 000 år tilbake i tid, til steinalderen. I dag er det omtrent 1 200 fastboende på øyene, eller skal vi heller si øya. For i vår tid er det omtrent bare den største øya, Vega, som har fast bosetting. Av den store mengde øyer, er det funnet bosetting på 80. Det er fiske og jordbruk som har vært livsgrunnlaget for folk flest.

Øysamfunnet finner vi vest av Brønnøysund på Helgelandskysten. Øya Vega og den nærliggende Søla har fjell av dimensjoner som stiger rett opp av havet. De øvrige øyene er temmelig lave. Slik sett minner Vega sitt ytre, og med sin menneskelige aktivitet, om mange av øyrikene nordover denne billedskjønne delen av Kyst-Norge. Det som imidlertid skiller Vega ut som helt spesielt, er samhandlingen mellom mennesker og ærfugler.

Hver vår når fuglene trekker inn fra havet for å hekke, har mennesker lagt til rette for hekkeplasser i form av spesielle hus. Det ærfuglen gjør er å fylle på reiret med dun, slik at eggene og deretter fuglungene får et mykt leie. Når ærfuglene drar sin vei, samler befolkningen inn dunet, renser det, karrer det og selger det. Dette skal være en 1 500 år gammel tradisjon som faktisk ennå vedlikeholdes. I vår tid er det et selvstendig poeng at dette har vært et kvinneyrke – et økonomisk lukrativt yrke også, for innhenting av dun kunne gi samme inntekt som lofotfisket.

Det er derfor verdensarvstatusen er så viktig, den vil kunne bidra til at tradisjonen holdes i hevd. For oss vil et besøk til Vega gi innblikk i den naturen, det samfunnet og denne tusenårige tradisjonen som UNESCO gjorde til verdensarv i 2004.

Hva sier UNESCO?

Det var altså UNESCO sin verdensarvkommisjon som i 2004 vedtok å skrive Vegaøyan inn på listen sin. Den inneholder godt over tusen forskjellige steder for å ta vare på menneskehetens felles kultur- og/eller naturarv. Oppføringen av Vega tilfredsstiller kriterium fem i konvensjonen.

(v) å være et enestående eksempel på en tradisjonell menneskelig bosetting, arealbruk eller havbruk som er representativ for en kultur (eller kulturer), eller menneskelig interaksjon med miljøet, spesielt når det har blitt sårbart under påvirkning av irreversible endring.

Kilde. Google-oversettelse fra kriterielisten til UNESCO

UNESCO sin korte beskrivelse av «Vegaøyan – The Vega Archipelago«, oppføring nr. 1143 på verdensarvlisten:

«En klynge av dusinvis av øyer sentrert på Vega, like sør for polarsirkelen, danner et kulturlandskap på 107 294 ha, hvorav 6 881 ha er land. Øyene vitner om en særegen nøysom livsstil basert på fiske og høsting av dun av ærfugl, i et ugjestmildt miljø. Det er fiskevær, kaier, pakkhus, ærfuglhus (bygget for ærfugl å hekke i), jordbrukslandskap, fyr og sjømerker. Det er bevis på menneskelig bosetting fra steinalderen og utover. På 900-tallet hadde øyene blitt et viktig senter for tilførsel av dun, som ser ut til å ha stått for rundt en tredjedel av øyboernes inntekt. Vega-skjærgården gjenspeiler måten fiskere/bønder i løpet av de siste 1 500 årene har opprettholdt et bærekraftig levesett og kvinners bidrag til høsting av ærdun.»

Kilde: Google-oversettelse av UNESCO sin korte beskrivelse

Verdensarvsenteret

Ethvert verdensarvsted med respekt for seg selv og sin kultur- eller naturarv, må ha et verdensarvsenter. Det på Vega åpnet i 2019 med en praktfull beliggenhet og i et flott lokale. Inne får vi vandre fritt gjennom en utstilling av Vegaøyan sin historie fra steinalderen og opp til vår tid. En egen avdeling tar for seg andre verdensarvsteder.

Senteret er meget bra med utstrakt bruk av moderne teknologi. Dessuten, ikke minst, får vi kjenne og ta på selve ederdunet, vi får prøve å karre det, eller harpe det, som de sier her. Gamle bilder i kombinasjon med nye, viser hvordan eldre bygninger på øyene er blitt tatt vare. Store plakater forteller om kvinners liv og virke i ederdunsyrket, hvilket jo var en selvstendig grunn til at Vegaøyan ble en verdensarv.

Rundt senterbygningen er det laget en gangvei på treplatting mellom forskjellige stasjoner. Her synes det å være mer som kommer etter hvert. 

Rundt om på Vega-øya

Sandalsands besøk til Vega i 2023 var av det korte slaget. Vi reiste med gratis ferje, slet ned asfalten og la bare igjen penger på verdensarvsenteret. Mange andre gjør det samme, og det er selvsagt krevende for et lite øysamfunn på 1 200 vegværinger. Ikke for det, jeg hører andre bruker god tid her, sykler rundt om i det temmelig flate landskapet, setter bobilen på campingplassen, eller betaler for overnatting andre steder. De handler i butikker, spiser på restauranter og legger igjen penger. Det er bra, men Sandalsand har ikke noe imot turistskatt i en eller annen form, jf. den debatten som har gått de siste årene.

Visit Vega gir deg et vell av informasjon og ideer til hva du kan gjøre. Siden er uvanlig godt laget og visuelt tiltalende. Mitt inntrykk er at Vega oppsøkes fordi det ligger i havet, fordi det er så landlig og fjernt, at det er et verdensarvsted – og i det siste, fordi man kan gå Vegatrappa.

Vegatrappa består av kloppbelagt sti og bruer frem til selve oppstigningen til Ravnfloget, 350 meter over havet. Når du kommer til toppen har du tilbakelagt nærmere 2000 trinn. På toppen kan du nyte en fantastisk utsikt mot Søla og Vegaøyan verdensarvområde.

Kilde: Visit Vega

Vi gjorde ikke det. Vi nøt i stedet utsikten mot Søla og havet fra havnivå, der trappeturen starter. Uansett, vi fikk et veldig godt inntrykk av øya de timene vi var der. Det hadde imidlertid vært kjekt å forsøkt noen av aktivitetene som tilbys, enten i form av fotturer, kajakk, gallerier, eller bare leve slaraffenlivet på stranda. Den siste tanken kom nok mest av at det var nydelig vær da vi besøkte Vega. Som ofte er, hadde vi mer omfattende planer, for vi var på biltur nordover på Nasjonal turistveg Helgelandskysten.

Dypere inn i verdensarvområdet

Vega er en øykommune og selv til hovedøya Vega må man ha båt. Der er flere ferjeavganger hver dag nord til Tjøtta i Alstahaug og øst til Horn i Brønnøy (via Ylvingen). Det går dessuten hurtigbåter til og fra Sandnessjøen og Brønnøysund.

Kartet under er hentet fra kulturarvoppføringen på Kulturminnesøk. Det er noe misvisende.

Det viser to røde områder. Det store åpne feltet mot vest og nord viser utstrekningen av verdensarvområdet. Det inneholder et vell av øyer, stort sett ubebodde. Feltet med den røde markøren burde hatt en annen farge (noe UNESCO er opptatt av), for det angir verdensarvområdets buffersone. Hoveddelen av øya Vega, der folk bor og der tilreisende helst ferdes, ligger i buffersonen.

For å komme seg inn i selve verdensarvområdet på Vega kan man enten dra til fjells, gå i fjellskråningen ved Eidem helt sør på Vega, eller oppsøke de to naturreservatene Holandsosen og Kjellhaugvatnet på nordsiden.

Alternativet er å dra til havs. Da må man ha egen båt, eller man kan kjøpe transporttjenesten lokalt. Mange vil nok til øygruppen Lånan, for virkelig å oppleve naturen, ærfuglene og aktivitetene knyttet til dem på nært hold. Det kan man i juni og juli. Besøk nettsiden til Lånan og bestill båtskyss og guiding. Vær obs på begrensningene for å gå i land på øyene, til ferdsel og til overnatting.

Vegaøyan verdensarvområde
Vegaøyan verdensarvområde med buffersone. Kilde: Kulturminnesøk

Les mer

I Norge har vi en nettverksorganisasjon som ivaretar interesser knyttet til norske verdensarvsteder. De har også litt informasjon om Vegaøyan. Verdensarvkommisjonen sitt oppslag om Vegaøyan gir ytterligere informasjon. Du kan dessuten lese det omfattende nominasjonsdokumentet fra regjeringen tilbake i 2002/2003.

Det beste stedet å finne mer lesestoff om verdensarvstedet, er på nettsiden til Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv. Turistinformasjon og alt mulig praktisk knyttet til besøket finner du på Visit Vega. Begge nettsidene er forbilledlige.

Sandalsand kan du lese en oversiktsartikkel over alle åtte norske verdensarvsteder, med lenker til artikler fra hver av dem. For forfatteren var det en tilfredsstillelse å kunne inkludere Vega som den åttende og siste på listen over besøkte verdensarvsteder i Norge. På søstersiden Sandalsand Global kan du lese mer om selve ordningen med verdensarvsteder, og få oversikter over besøk til nærmere 200 av dem over hele verden.

Ellers finner du Vega kommune omtalt i et lite utvalg andre artikler her på nettsiden, og temmelig mange fra fylket vi er i, Nordland.