Norges høyeste fjell, Galdhøpiggen, kommer man normalt til fra Juvasshytta eller Spiterstulen. Vi tok Spiterstulen tur-retur Galdhøpiggen. Vi hadde overnattet på Spiterstulen og gjorde oss klar for å realisere barndomsdrømmen.
Orientering
Det gir seg selv at for å nå Galdhøpiggen på 2469 meter (i gamle dager lærte vi alltid to-fire-seks-åtte, men la gå), så vil enhver tur til topps innebære å gå oppover. Avstanden på rundt 6 km en vei er ikke stor, men Spiterstulen ligger tross alt på skarve 1106 meter og da blir det straks en viss stigning å snakke om. Beregn minst 6 timer på 12 km tur-retur. Se kart nederst i artikkelen.
I den grad vi kan snakke om et massiv, så fortoner fjellveggen midt i mot oss seg som nettopp det. Jotunheimen, kjempenes hjemsted, har nok av fjell, men også vidder, breer og daler. Vi starter i Visdalen med å krysse elva Visa like nedenfor turisthytta og straks etter begynner stigningen. Innhyrte sherpaer anla i 2010 en bedre sti opp etter fjellsiden fra elva, da den gamle var blitt slitt.
Opplevelser
Det går rett vest i geografisk forstand, men det går også fint oppover i det bratte terrenget. Faktisk er stigningen hele veien fram mot Galdhøpiggen bratt, men ganske jevn.
Tidvis får vi også rimelig godt utsyn når vi kommer oppover, mot Svellnosbreen til venstre og Styggebreen til høyre. Imidlertid skal gråværet som hadde forfulgt oss de to foregående dagene i Jotunheimen, virkelig treffe oss med full tyngde i dag.
Veloppdratt som vi er, kommer vi i hug fjellvettregel nummer 3; Vis respekt for været. Greit nok, vi er ikke nødt til å ha et vidsyn på landets høyeste punkt, det er jo kjekt bare å komme dit. Vi fortsetter oppover i ura, kikker ned stupet til høyre og opp i skoddeheimen.
Fjellvettregel nummer fem kommer nå til anvendelse. Noen kommer nedover og har øyensynlig vært på toppen allerede i dag. Vi spør om været framover og om det er langt igjen. Vel, er svaret, det er et stykke igjen og jo, det er grått hele veien fram.
Vi fortsetter litt til, men beslutter å svelge skammen i oss. Fjellvettregel nummer åtte sier at det er ingen skam å snu. Og det er det ikke på en slik dag, men det er ingen lett beslutning likevel. Ergerlig.
Innendørsbassenget på Spiterstulen er kjekt, men det var ikke like kjekt i dag der vi lå og duppet med panoramavinduene mot Galdhøpiggen rett utenfor.
Fjellvettreglene
Teksten viser til fjellvettreglene, de som alle kan. Eller? Det settet av ni regler som gjaldt da turen ble gått, lyder som dette:
- Legg ikke ut på langtur uten trening.
- Meld fra hvor du går.
- Vis respekt for været og værmeldingene.
- Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer. Ha alltid med ryggsekk og det utstyret fjellet krever.
- Lytt til erfarne fjellfolk.
- Bruk kart og kompass.
- Gå ikke alene.
- Vend i tide – det er ingen skam å snu.
- Spar på kreftene og grav deg inn i snøen om nødvendig.
Fjellvettreglene ble revidert i 2016. Du finner de ni nye under hovedoppslaget om turer i Fjell og hei.
Praktisk
Les om Spiterstulen på Ut og på overnattingsstedets egen side. Der finner du beskrevet flere alternative ruter, med høyere vanskelighetsgrad, til topps av Galdhøpiggen. Turen opp fra Juvasshytta er kortere, men går over bre og krever brefører. Pigghytta på toppen selger kioskvarer, og kan være grei å komme inn i om været ikke er fortreffelig.
Dette er beskrivelsen av en 6-dagers klassisk rundtur fra hytte til hytte i vakre Jotunheimen, sensommeren 1989. Grunnet turens alder var den ikke tiltenkt publisering. Imidlertid var rundturen så perfekt («Jotunheimen i et nøtteskall») at den inkluderes likevel. Jeg tror verken tekst eller bilder, enn si den grunnleggende opplevelsen, vil være vesentlig annerledes i dag.
Ruten under stemmer noenlunde med våre gjennomførte dagsmarsjer, men båtturen fra Gjendebu til Memurubu er ikke inntegnet. Med unntak av Memurubu overnattet vi på alle avmerkete hytter. Klikk på markørene for å få fram navn på hytter, klikk på linjene for å få informasjon om dagsetappen. Utvid gjerne kartet i ny arkfane.
Hver dagsetappe er beskrevet i egen artikkel. Følgende er publisert: