Gårdstun

På denne siden vil du finne ideer til hvor og hvorfor du bør unne deg et stopp. Gårdstunene fortjener langt mer enn å være en forbipasserende tilfeldighet. Noen utgjør reisemål i sin egen rett. Et gårdstun kan være gammelt, gjerne langt fra folk og fe, og ha opplevd få eller ingen endringer siste hundre år. Noen tun kan være neglisjert av økonomiske årsaker. De ble stående fordi det var mer arbeidskrevende å rive bygningene, enn å bygge nytt ved siden av.

Andre tun kan være tatt vare på gjennom private initiativer, selv om de med tiden kanskje blir overtatt av en museumsstiftelse for å sikre den videre driften. Noen er også vernet eller til og med fredet ved lov. I alle tilfelle er det flott at norsk kulturarv blir tatt vare på for framtidige generasjoner. Vi fortjener det, og gårdstunene fortjener å bli besøkt. Noen av besøkene har vært del av en større reise, og ligger som del av disse reisebeskrivelsene. De fleste er presentert i egne artikler.

Bildet som illustrerer denne siden er fra husmannsplassen Bakken på Rennesøy i Stavanger kommune.

Kartet viser de gårdstun (bygningsmiljøer) som er inkludert. Du kan dra i kartet og zoome ut og inn. Klikk på en markør for å få informasjon om stedet. Kartet kan også åpnes i fullskjerm.

Merk at det er anlagt en relativt romslig definisjon av gårdstun. Ikke alt trenger å være en gård. Det kan være et enkelt bygg, kanskje også uten et tun. Inkludert er også noen av landets største folkemuseer, som inneholder et vell av tun. Men, la gå. Les litt mer om variantene av tun nedenfor.

De fleste tun som er inkludert i kartet over, og artikkeloversikten under, er også kategorisert som museer fordi de er museer. Du finner dem og andre museer på dette oppslaget. Husk å abonnere på nyheter, så får du et varsel når en ny artikkel er publisert.

På Sandalsand møter du begrepet gårdstun i litt ulike avskygninger. Normalt vil vi tenke oss et tun som et litt åpent område mellom en klynge bygninger, som del av et gårdsbruk. Vi tenker oss kanskje et våningshus, et loft eller stabbur, kanskje en stall, og en låve med fjøs under. Midt på tunet kan vi forestille oss at det står et stort, gammelt tuntre.

Selve begrepet tun kommer av gammelgermansk tún. Det har rundt om fått en utvikling som varierer noe. For eksempel har det engelske town samme opprinnelse. Der kom det til å bety en større ansamling av hus eller grend – større enn village (landsby).

Gårdstunet har i Norge fått ulik utforming i landsdelene, noe du kan finne flere eksempler på i artikkelsamlingen:

• I Setesdal ble innhus og uthus lagt i parallelle rekker. Les om Rygnestad.
• På Sør- og Vestlandet og til dels enda lengre nordover, kjenner de formen klyngetun. Her kunne flere gårdbrukere samles i klynger med kanskje flere hundre bygninger. Dyrket mark lå da utenfor klyngen. Dette minner om landsbyer på kontinentet. Les om Aga i Hardanger.
• På Østlandet og i Trøndelag utviklet det seg en tradisjon med lukkede tun i en firkant, i Trøndelag oftest ganske tette tun. Noen steder var det to tun, et inntun med bolighus og et uttun med driftsbygninger. Les om Bogstad.
• I Nord-Norge bruker man betegnelsen sjøtun om enkeltstående gårdsbruk med naust og brygge i sjøkanten og våningshus og uthus i skråningen bak. Les om Kokelv i Vest-Finnmark.

I storbyene finner vi noe av det samme i form av portrommet i en bygård. Ellers har vi borggårder som jo ofte har en sterk vektlegging av forsvar mot ytre fiender. Les om Austråttborgen.

Et tun består altså gjerne av flere bygninger. Noen av disse bygningene er ekstra verdifulle fordi de er gamle. Er de gamle nok, har de også status som verneverdige, eller til og med fredete. Middelalderbygninger er automatisk fredet, og mange av dem står rundt omkring på gårdstun slik de har gjort i hundrevis av år. Les mer om verdslige, fredete bygninger fra middelalderen.