Gårdstun

Når du kjører langs landeveien kan det være du oppdager et skilt med severdighetssymbol og navnet på et gårdstun. Stopper du?

Hvorfor dvele ved gamle gårdstun?

På denne siden vil du finne ideer til hvor og hvorfor du bør unne deg et stopp. Gårdstunene fortjener langt mer enn å være en forbipasserende tilfeldighet. Noen utgjør reisemål i sin egen rett. Et gårdstun kan være gammelt, gjerne langt fra folk og fe, og ha opplevd få eller ingen endringer siste hundre år. Noen tun kan være neglisjert av økonomiske årsaker. De ble stående fordi det var mer arbeidskrevende å rive bygningene, enn å bygge nytt ved siden av.

 

Jeg vil bygge meg en gård med en hage utenfor. Eng og åker må der være, lam og sauer bak et gjerde, og så bygger jeg til sist, rødmalt hus med trapp og kvist. (Alice Tegnér)

 

Andre tun kan være tatt vare på gjennom private initiativer, selv om de med tiden kanskje blir overtatt av en museumsstiftelse for å sikre den videre driften. Noen er også vernet eller til og med fredet ved lov. I alle tilfelle er det flott at norsk kulturarv blir tatt vare på for framtidige generasjoner. Vi fortjener det, og gårdstunene fortjener å bli besøkt. Noen av besøkene har vært del av en større reise, og ligger som del av disse reisebeskrivelsene. De fleste er presentert i egne artikler.

Merk at det er anlagt en relativt romslig definisjon av gårdstun. Ikke alt trenger å være en gård. Det kan være et enkelt bygg, kanskje også uten et tun. Inkludert er også noen av landets største folkemuseer, som inneholder et vell av tun. Men, la gå. Les litt mer om variantene av tun nedenfor.

Bildet som illustrerer denne siden er fra husmannsplassen Bakken på Rennesøy i Stavanger kommune.

Kart med alle artiklene innplassert

Kartet viser de gårdstun (bygningsmiljøer) som er inkludert. Du kan dra i kartet og zoome ut og inn. Klikk på en markør for å få informasjon om stedet. Kartet kan også åpnes i fullskjerm.

Mange av de tun som er inkludert i kartet over og artikkeloversikten under, er også kategorisert som museer fordi de er museer. Du finner dem og andre museer på dette oppslaget. Husk å abonnere på nyheter, så får du et varsel når en ny artikkel er publisert.

Oppslag om gårdstun

Bogstad gård i Oslo

Bogstad gård i Oslo

Bogstad gård var i 300 år fra midten av 1600-tallet i privat eie i familiekretsen Anker og Wedel-Jarlsberg. De svært godt bevarte gårdsbygningene og...

Her og der oppetter bakkar og res kryp låge hus ihop i småkrullar som søkjande livd. I den tette lufta hildrar dei seg halvt bort, sveiper seg i torvrøyk og havdis som i ein draum; stengde og stille ligg dei burtetter viddene som tusseheimar. Rundt husa skimtar det fram bleike grøne flekkar av åker og eng som øyar i lyngvidda; kvar bite og kvar lapp er avstengd og innlødd med steingjerde som lange røyser. I desse heimane bur folket. (Utdrag fra «Fred» av Arne Garborg (1892).)

Litt mer om gårdstun

Sandalsand møter du begrepet gårdstun i litt ulike avskygninger. Normalt vil vi tenke oss et tun som et litt åpent område mellom en klynge bygninger, som del av et gårdsbruk. Vi tenker oss kanskje et våningshus, et loft eller stabbur, kanskje en stall, og en låve med fjøs under. Midt på tunet kan vi forestille oss at det står et stort, gammelt tuntre.

Selve begrepet tun kommer av gammelgermansk tún. Det har rundt om fått en utvikling som varierer noe. For eksempel har det engelske town samme opprinnelse. Der kom det til å bety en større ansamling av hus eller grend – større enn village (landsby).

Gårdstunet har i Norge fått ulik utforming i landsdelene, noe du kan finne flere eksempler på i artikkelsamlingen:

  • I Setesdal ble innhus og uthus lagt i parallelle rekker. Les om Rygnestadtunet.
  • På Sør- og Vestlandet og til dels enda lengre nordover, kjenner de formen klyngetun. Her kunne flere gårdbrukere samles i klynger med kanskje flere hundre bygninger. Dyrket mark lå da utenfor klyngen. Dette minner om landsbyer på kontinentet. Les om Agatunet i Hardanger.
  • På Østlandet og i Trøndelag utviklet det seg en tradisjon med lukkede tun i en firkant, i Trøndelag oftest ganske tette tun. Noen steder var det to tun, et inntun med bolighus og et uttun med driftsbygninger. Les om Bogstad gård.
  • I Nord-Norge bruker man betegnelsen sjøtun om enkeltstående gårdsbruk med naust og brygge i sjøkanten og våningshus og uthus i skråningen bak. Les om Kokelv i Vest-Finnmark.

I storbyene finner vi noe av det samme i form av portrommet i en bygård. Ellers har vi borggårder som jo ofte har en sterk vektlegging av forsvar mot ytre fiender. Les om Austråttborgen.

 

Kulturarven er sentral for stedsidentiteten, og en rik tilgang på kulturopplevelser øker livskvaliteten. (Utviklingsplan for Rogaland 2021-24)

Gårdstun

Krig

Kultur

Kunst

Museer

Natur

Overnatting

Quiz

Reiseliv

Religion

Pin It on Pinterest

Share This