Sandalsand Global >>
Bogstad gård var i 300 år fra midten av 1600-tallet i privat eie i familiekretsen Anker og Wedel-Jarlsberg. De svært godt bevarte gårdsbygningene og den store landskapsparken i engelsk stil, er i dag fredet.
Bakgrunn
I middelalderen var det et beskjedent bruk her inne ved Bogstadvannet, underlagt klosteret på Hovedøya. Ved reformasjonen overtok kongen eierskapet og fordelte det videre til sine embetsmenn. Den første som gjorde penger ut av stedet, og utvidet landområdet og næringsvirksomheten, var fogden Morten Lauritzen fra 1649. Deretter er det Leuch-familien som utvider både gård og gods. I 1772 solgte de gården videre til Peder Anker, før den ved inngifte kom til å tilhøre familien Wedel-Jarlsberg. (Peder Ankers bror het for øvrig Bernt, og han eide Frogner hovedgård.)
Det sentrale anlegget består av en hovedbygning, sidefløyer, driftsbygning og uthus rundt et lukket tun. Den midtre delen av hovedbygningen ble ført opp i 1760-61, men ble utvidet på sidene rundt 1780 av Peder Anker. Han var den første eieren som bodde fast på gården. Øvrige deler kom til på samme tid og videre inn på 1800-tallet. Allerede på tidlig 1700-tall ble det anlagt en barokkhage rett ned fra hovedbygningen mot vannet. I 1785 om lag fikk Anker anlagt en engelsk landskapspark på sørsiden av hovedbygningen, den første etter dette ideal her i landet. Etter et arveoppgjør i 1854 ble skoger, jernverk og sagbruk overført fra Bogstad til en annen del av familien, Løvenskiold.
I 1955 skjenket de tre søstrene som arvet godset, hele anlegget til allmennheten ved at de opprettet Bogstad Stiftelse. Stiftelsens formål var å drive museumsvirksomhet. En skulptur av søstrene står på sokkel utenfor inngangen. Skog og jord ble solgt til Oslo kommune. Stiftelsen eier hovedhuset med innbo, øvrige gårdsbygninger og den store parken på 130 dekar. Det er Norsk folkemuseum som forvalter eiendommen og driver den som et museum. Kommunen har en besøksgård på området.
Opplevelser
Det er en strålende beliggenhet som den tidligere herregården nyter på toppen av skråningen opp fra Bogstadvannet. Det er fritt fram å vandre gjennom parken, mellom bygningene og inn i gårdsrommet. En viktig del av opplevelsen er imidlertid å bli med på omvisning i hovedbygningen. Da får man et veldig spennende innblikk i hvilke rikdommer som tilhørte en del norske familier tilbake til 1700-tallet, og hvilke idealer de søkte etter når det gjaldt kunst og interiørdesign.
I det tidligere bryggerhuset finner vi i dag Café Grevinnen. Det er selskapslokaler til utleie i låven i den gamle gårdsfløyen.
I tillegg driver Oslo kommune besøksgård på området, til glede for barnehager, skoler og andre som kommer på besøk. For barn, og voksne, er det på besøksgården mulig å oppleve kuer, sauer, griser, geiter, høns og kaniner. Her kan de avtale besøk i fjøs, overvære lamming og saueklipping, samt delta i potetplukking. Besøksgården drives etter økologiske prinsipper.
Her finner du til slutt flere bilder fra Bogstad.
Finn fram og les mer
Bilister kan ta peiling på Sørkedalen i Oslos nordvestre hjørne og følge skiltingen fram forbi golfbane og campingplass til den store parkeringsplassen på Bogstad gård. Kollektivreisende tar T-bane nr. 2 til Røa, derfra buss nr. 41 til Sørkedalen (avgang hver time).
Den beste kilden til å lese seg opp på både historikk og praktisk informasjon er Bogstad gård. Kortversjonen er at uteområdet, kafé og butikk er åpent året rundt, fri adgang. Omvisninger i hovedbygningen har en pris og bestemte tidspunkter.
Sandalsand har mange artikler fra Oslo.
