Sandalsand Global >>
Navnet Uppigard Streitlien sier det meste. Vi skal langt ut på landet, høyt opp i lia, nærmere bestemt til et bygdetun i Folldal. Det er en henrivende sted med strålende utsikt mot Rondane.
Bakgrunn
Streitlien-navnet kommer av at det var så langt og strevsomt å komme seg opp i lia, til der gårdsbrukene ble liggende. Som den øverste plassen ble denne hetende Uppigard.
Tomta ligg ovafor Systugu Streitlien på ein fin sandterasse, avsett i ein bresjø mot slutten av istida (oml. 9000 år sidan) 900 moh. (…) Flott utsyn mot Rondane vestover, og austover mot Nedre Folldal. (Bygdebok for Folldal, bind 2)
Uppigard Streitlien er en samling av bygninger og innbo fra flere steder i fjellregionen, både fra Gudbrandsdalen og Østerdalen, og herfra Folldal i mellom disse to lange dalstrøkene. Det var ekteparet Anton Raabe (1889-1959) og Tore Segelcke (1901-1979) som under krigen inngikk et samarbeid med grunneierne på stedet, og i 1948 fikk kjøpe ut tomta.
Ekteparet var bosatt i Oslo der Raabe virket som kirurg og Segelcke som skuespiller på Nationaltheatret. (Den gang var Tore også et kvinnenavn.) De var begge særs interessert i norsk natur og kultur, og kjøpte både bygninger og innbo flere steder i landet.
Samtidig var kommunen i gang med å kjøpe opp gamle bygninger de også. I 1975 fikk de overta Uppigard Streitlien og dermed kunne Folldal bygdetun framstå som hovedanlegg for samlingsvirksomheten. Andre anlegg omfatter vassaga i Mellomsbekken, kverna i Kvita og Ryeng skole.
Opplevelser
Det står respekt av et slikt offentlig-privat samarbeid som dette bygdetunet er et resultat av. Jeg vil anta ekteparet Raabe-Segelcke ville vært svært fornøyde med at denne delen av deres livsverk bæres videre av kommunen. Til glede for oss besøkende.
For det er en henrivende opplevelse å kjøre oppover bakkene fra dalføret der nede, snu seg rundt når vi kommer til topps og bare nyte utsikten mot Rondane. Vi ser at her er det lagt vekt på å sette sammen ikke bare ett tun, men egentlig flere, for det står stuer, stabbur og fjøs av ulik opprinnelse rundt om.
Det er mulig å kikke inn i noen av bygningene, men bare gjennom vinduer, for bygdetunet har ingen åpningstider. Det betyr at vi dessverre ikke får kikket på alt det interiøret som også bidrar til å gjøre dette til et flott museum.
Til gjengjeld har nettsiden til museet nokså detaljert informasjon om flere av bygningene, men ikke alle. Det skal være 15 av dem. Inne på tunet er der enkelte oppslag. Det står store informasjonstavler like utenfor skigarden som rammer inn tunet. De informerer om transport- og kommunikasjonsløsninger i regionen i gamle dager.
Finn fram
Det er skiltet opp fra fylkesvei 27 nede i dalen. Kjør bare oppover så langt veien går, og enda litt til. Der er noen få parkeringsplasser rett foran Folldal bygdetun Uppigard Streitlien.
Les mer
Uppigard Streitlien har ingen faste åpningstider, men slå opp Musea i Nord-Østerdalen. Les inngående også i en bok av ukjent opprinnelse.
En natursti med informasjon om et stort fangstanlegg fins i nærheten av bygdetunet.
Vi er ikke langt unna de nedlagte Folldal gruver med gruvemuseum i et vernet bygningsmiljø. Bygdetunet ligger i nordre enden av Nasjonal turistveg Rondane.
Sandalsand har flere artikler fra:
