Folldal gruver

Ved Folldal Gruver var det bergverksdrift gjennom 250 år. Det over hundre år gamle bygningsmiljøet er veldig godt bevart, og forteller en levende historie om et helt særpreget samfunn.

Gruvas eldste historie

Bonden Ole Husum var en fjellvant mann og ganske sikkert godt kjent med de muligheter som naturen kunne by på, også når det gjaldt utvinning av mineraler i grunnen. Det var i 1745 han sa fra om hva han hadde funnet i Folldal, i nordskråningen på det brede dalføret mellom Dovre og Østerdalen.

De hadde allerede i over hundre år drevet med bergverksdrift flere steder i regionen. Eksempelvis på Kvikne ved Tynset noen mil lengre nord, og ikke minst på Røros noen mil mot nordøst. På de stedene var det i likhet med i Folldal, kobber som var det viktigste mineralet.

Allerede i 1748, tre år etter Husums funn, var tillatelse fra Kong Fredrik V sikret, startkapital reist, og gruvedriften ved det som fikk navnet Fredrik Gaves Verk, satt i gang. Det var en hektisk periode og innbyggertallet i Folldal økte fra 94 i 1711 til 470 i 1762. Gruvesluskene kunne trekke vogner lastet med kobberkis ut av fjellet, laste den om og frakte råmaterialet med hest eller okse øst til Alvdal. Ved Louise smeltehytte på Plassen ble kobberet smeltet om og fraktet videre sørover til eksportmarkedene.

I 1878, etter mer enn hundre års drift, måtte man innstille virksomheten ved verket. Transportløsningen og økonomien i driften var blitt for krevende.

Nytt liv i gruva

Det gikk flere år, men i 1906 var det kommet briter inn på eiersiden. En meget energisk direktør, Worm Hirsch Lund, ble satt til å få gruvedriften i gang igjen. Under navnet The Foldal Copper & Sulphur Comp. Ltd satte de i gang med å bygge ut et kraftverk, Einunna kraftstasjon, og en taubane som skulle frakte malmen til Alvdal. Taubanen var hele 35 km lang.

I likhet med andre norske industristeder satset bedriften på å bygge opp et helt nytt samfunn i Folldal. Sysselsettingen økte og tilflyttede familier hadde behov for en lang rekke private og offentlige tjenester. Og det fikk de: Skole, sykestue, butikk, bakeri og slakter med mer. Det fortelles at verket var selvforsynt med det meste.

I 1910 var det 550 ansatte ved gruva, og mange flere var blitt avhengige av bergverksvirksomheten både i Folldal og bygdene rundt. I året 1900 var det 1326 innbyggere i Folldal og i 1910 var de blitt til 2265.

Opp og ned for gruvedriften

Etter nærmere 200 år med drift ble hovedgruva i Folldal avviklet i 1941. Da var den bygget 14 etasjer ned- og innover, til en dybde av 700 meter. Likevel, gruveselskapet ga seg ikke med dette. Allerede fra begynnelsen av århundret hadde de tatt til med å utvinne andre mineraler, slik som svovel, sink, jern, og litt gull og sølv.

De hadde også satt boremaskinene i gang på Nordre og Søndre Geitryggen, Nygruva, Grimsdalsgruva og på Hjerkinn. Det var Tverrfjellet gruver på Hjerkinn som holdt ut lengst, til 1993. Restene av gruveaktiviteten på Tverrfjellet er jevnet med jorden, eller skal vi heller si tilbakeført til naturen. Resultatet er vel verdt et besøk.

Folldal gruver i dag

Folldal gruver, også kalt Folldal Verk eller Folldal Gamle Gruver, er ikke tilbakeført til naturen og vil heller ikke bli det. I sentrum av bygda og kommunen er nemlig hele det gamle gruvesamfunnet inkludert i Riksantikvarens eksklusive liste med 15 prioriterte tekniske og industrielle kulturminner i Norge.

Nasjonale, regionale og lokale myndigheter legger vekt på at Folldal Gruver var et enestående industrisamfunn med en særpreget kultur. De 60-talls bygningene som står på området i dag er fra tidlig på 1900-tallet. De reflekterer et komplett industrisamfunn med driftsbygninger, boligbrakker, funksjonærboliger, verksteder, kontorer mm. Bygningene reflekterer også den sosiale lagdelingen det var i et slikt samfunn, fra direktør og nedover.

I dag er det Stiftelsen Folldal Gruver som forvalter og eier anlegget. De bærer tradisjonen fra 250 års gruvehistorie med seg inn i en ny tid.

Bilder fra Folldal gruver

Attraksjonene i Folldal gruver

Sving av fra hovedveien

Besøkende til Folldal må svinge av fra hovedveien og følge korketrekkerne oppover i lia. Underveis passerer vi kommunehuset med skulpturell utsmykning i bakken under: En svær slegge og noen gruvevogner ved siden av

Når vi nærmer kommer lengre opp passerer vi flere bygninger som inngår i dette tidligere industrielle miljøet, vi passerer skulpturen Gruvearbeideren av Kjell Grette Christensen (1989) og kjører ut på en stor parkeringsplass. Den er egentlig en stor tippkant. Her har Nasjonale turistveger satt opp informasjonsskilt og vi kan gå ut av bilen. Eller av sykkelen alt ettersom.

Utsikten

Det er denne turistvegmyndigheten vil berette om, for vi er ved enden av Nasjonal turistveg Rondane. Når vi står høyt over dalen, ser vi i sørlig retning inn over det mektige Rondanemassivet. Er dagen god, ser vi riktig så godt.

Bygningsmiljøet

Herfra har vi også god utsikt til den omliggende bebyggelsen, både driftsbygninger rundt der vi står, og boligbebyggelse til siden.

Gruven

Vi kan gå eller kjøre en avsats til opp i terrenget. Da kommer vi helt fram til inngangen. Her ligger gruvemuseet, her står det gruvevogner på parade, og her kan vi ta gruvetog inn Stoll 1 fra 1906. Da kommer vi 600 meter inn i fjellet til Worms hall. Hallen brukes i blant også til konserter og selskaper.

Museet viser maskiner, utstyr, geologi og bilder fra tidlig 1900-tallet. En annen del av museet tar for seg natur, dyreliv og nasjonalparker med temautstillinger. Historien til en mammut er et spennende trekkplaster.

Kultur- og naturstier

Museet har anlagt tre kulturstier, og en natursti for de minste i området. Kulturstiene gir innsyn i ulike sider ved livet i det gamle gruvesamfunnet.

Overnatting

Rallarstua og Direktørens villa leies ut til alle som vil prøve en overnatting. Det gir selvsagt mulighet til å komme litt under huden på dette gamle gruvesamfunnet.

En video fra turen inn i gruva

Denne videoen er ikke Sandalsands, men utarbeidet av Nasjonalparkriket. Den ligger på YouTube.

Finn fram

Kartet viser hvor vi finner Folldal gruver. Zoom inn og ut for å orientere deg. Hovedveien heter fylkesvei 29 og går mellom Hjerkinn og Alvdal.

På nedsiden av gruveanlegget ligger en parkeringsplass med informasjonstavler og god utsikt mot Rondane i sør. Denne tilretteleggingen er i regi av Nasjonale turistveger. For Folldal gruver markerer nemlig ene endepunktet for Nasjonal turistveg Rondane. Sandalsand var på biltur, og den var den veien jeg kjørte etterpå.

Les mer

Den viktigste nettsiden du kan slå opp på, er siden til Stiftelsen Folldal Gruver. Der vil du foruten ytterligere informasjon om historien få vite at i skoleferien kjører gruvetoget alle dager hver hele time mellom klokka 11-18. Museet og kafeen har samme åpningstider.

Ellers kan du lese mer på Bygg og bevar, SNL, Wikipedia og Riksantikvaren.

Sandalsand har flere artikler fra Folldal kommune i Innlandet fylke.