Hvorfor dvele ved gamle gårdstun?
På denne siden vil du finne ideer til hvor og hvorfor du bør unne deg et stopp. Gårdstunene fortjener langt mer enn å være en forbipasserende tilfeldighet. Noen utgjør reisemål i sin egen rett. Et gårdstun kan være gammelt, gjerne langt fra folk og fe, og ha opplevd få eller ingen endringer siste hundre år. Noen tun kan være neglisjert av økonomiske årsaker. De ble stående fordi det var mer arbeidskrevende å rive bygningene, enn å bygge nytt ved siden av.
Jeg vil bygge meg en gård med en hage utenfor. Eng og åker må der være, lam og sauer bak et gjerde, og så bygger jeg til sist, rødmalt hus med trapp og kvist. (Alice Tegnér)
Andre tun kan være tatt vare på gjennom private initiativer, selv om de med tiden kanskje blir overtatt av en museumsstiftelse for å sikre den videre driften. Noen er også vernet eller til og med fredet ved lov. I alle tilfelle er det flott at norsk kulturarv blir tatt vare på for framtidige generasjoner. Vi fortjener det, og gårdstunene fortjener å bli besøkt. Noen av besøkene har vært del av en større reise, og ligger som del av disse reisebeskrivelsene. De fleste er presentert i egne artikler.
Merk at det er anlagt en relativt romslig definisjon av gårdstun. Ikke alt trenger å være en gård. Det kan være et enkelt bygg, kanskje også uten et tun. Inkludert er også noen av landets største folkemuseer, som inneholder et vell av tun. Men, la gå. Les litt mer om variantene av tun nedenfor.
Bildet som illustrerer denne siden er fra husmannsplassen Bakken på Rennesøy i Stavanger kommune.
Kart med alle artiklene innplassert
Kartet viser de gårdstun (bygningsmiljøer) som er inkludert. Du kan dra i kartet og zoome ut og inn. Klikk på en markør for å få informasjon om stedet. Kartet kan også åpnes i fullskjerm.
De fleste tun som er inkludert i kartet over, og artikkeloversikten under, er også kategorisert som museer fordi de er museer. Du finner dem og andre museer på dette oppslaget. Husk å abonnere på nyheter, så får du et varsel når en ny artikkel er publisert.
Artikler om gårdstun
Sjøsamisk tun i Smørfjord
De fleste som kommer innom tunet i Smørfjord har vært, eller er på vei til Nordkapp. Sjøsamisk tun ligger idyllisk til på vestsiden av...
Kokelv sjøsamiske museum
Finnmarkskysten har en del nedlagte småbruk som kunne vært omgjort til museer, og i Kokelv finner vi et. Det er et typisk gjenreisningsbruk fra...
Kristiansand museum – friluftsmuseet på Kongsgård
Friluftsmuseet i Kristiansand, eller folkemuseet, består av ca. 40 eldre bygninger fra by og land i Agder. Her kan man vandre rundt og få et lite...
Bogstad gård i Oslo
Bogstad gård var i 300 år fra midten av 1600-tallet i privat eie i familiekretsen Anker og Wedel-Jarlsberg. De svært godt bevarte gårdsbygningene og...
Bygårdene i Vadsø
De gamle bygårdene i Vadsø er tre i tallet. De minner oss om en forgangen tid. Det er rent ut sagt imponerende at de har overlevd. To er fra midten...
Hordamuseet i Fana
Det var ikke bare det strålende været, eller Hordamuseet sin flotte beliggenhet i skråningen opp av Fanafjorden, som gjorde at dette ble en veldig...
Trøndelag Folkemuseum – Sverresborg
Sør for Trondheim sentrum ligger et av landets største folkemuseer, Trøndelag Folkemuseum - Sverresborg. Over 80 trønderbygninger fra de siste 500...
Husmannsgarden Røynevarden ved Suldalsvatnet
Utsikten er upåklagelig fra Røynevarden, høyt over det langstrakte Suldalsvatnet dypt inne i Ryfylke. På andre siden av vannet ser vi gårdene på...
Lofotmuseet er en kulturhistorisk magnet
Det viktigste museum på det viktigste stedet i Lofoten gjennom historien, bør helst være bra. Om børen er tung, så aksler Lofotmuseet den godt....
Sandtorg bygdetun i Harstad
Sandtorg er et trivelig lite bygdetun sør i Harstad kommune. De sju bygningene er dels flyttet hit fra andre deler av kommunen, men det flotte...
Det gamle handels- og gjestgiverstedet Færøysund
Det er lett å stemme i med «Dar kjem dampen, gamle dampen» om de gamle anløpsstedene langs kysten. Vi skal til et sted som startet opp over 200 år...
Jernaldergården på Ullandhaug
Jernaldergården ligger med vakker utsikt over sagnomsuste Hafrsfjord. Den består av to langhus og et mindre. De er oppført i vår tid slik de stod...
Landa og drømmen om en levende fortidslandsby
Midt mellom høner og geiter finner vi ikke bare rester av, men hele bygninger oppført som de en gang måtte ha stått - i bronsealderen og...
Vigatunet i Hjelmeland
Du verden så flott det er at nasjonen evner å ta vare på slike klenodier. På Viga finner vi et gårdstun som har stått omtrent uendret siden...
Åsentunet i Bjerkreim
Så fint det er at lokale krefter tar mål av seg å ta vare på historiske gårdstun, komplett med bygninger og interiører. Slik som her på Åsentunet i...
Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk
Den store forfatteren bodde på Bjerkebæk med sine barn fra 1919 til 1949, unntatt under krigsårene. Det var her hun bodde da hun mottok...
Det gamle gårdstunet på Audamotland
Det gamle gårdstunet på Audamotland ligger fremdeles øde. Øksnamotland var det opprinnelige navnet, men etter Svartedauden i 1349 ble gården...
Presteenkesetet Sjo på Granavollen
Blant så mange andre attraksjoner på Granavollen finner vi et særs vakkert gammelt hus i empirestil. Presteenkesetet Sjo er uløselig...
Kapellet i Austråttborgen
I over 1000 år har det vært herregård her på Ørlandet i Sør-Trøndelag. Vi skal ta en liten titt inn bak Austråttborgen sine murer og særlig gjøre...
Prøysenhuset på Rudshøgda
Ved Præstvegen i Ringsaker finner vi den lille stua hvor Alf Prøysen levde sine første 25 år. Her finner vi også det nye Prøysenhuset,...
Skeianetunet i Sandnes
Mellom Rådhuset og Sandvedparken finner vi et riktig så idyllisk tun med fire bygninger, Skeianetunet. Her skal du bli kjent med tunet og hva det...
Rygnestadtunet i Setesdal
Rygnestadtunet og kulturlandskapet rundt er et av 20 særskilt utvalgte kulturlandskap i Norge. Tunet ligger høyt og fritt over dalen, og framstår...
Tveitetunet i Setesdal
Den som kjører Setesdalen på jakt etter gamle loft, våningshus og låver av hel tømmer, vil finne dem overalt. Det er nærmest som ethvert gårdsbruk...
Sandbekken bygdetun i Tysvær
Midt i kommunen finner vi et trivelig gammelt gårdstun i naturskjønne omgivelser. I Sandbekken bygdetun står også et par riktige klenodier og gjør...
Her og der oppetter bakkar og res kryp låge hus ihop i småkrullar som søkjande livd. I den tette lufta hildrar dei seg halvt bort, sveiper seg i torvrøyk og havdis som i ein draum; stengde og stille ligg dei burtetter viddene som tusseheimar. Rundt husa skimtar det fram bleike grøne flekkar av åker og eng som øyar i lyngvidda; kvar bite og kvar lapp er avstengd og innlødd med steingjerde som lange røyser. I desse heimane bur folket. (Utdrag fra «Fred» av Arne Garborg (1892).)
Litt mer om gårdstun
På Sandalsand møter du begrepet gårdstun i litt ulike avskygninger. Normalt vil vi tenke oss et tun som et litt åpent område mellom en klynge bygninger, som del av et gårdsbruk. Vi tenker oss kanskje et våningshus, et loft eller stabbur, kanskje en stall, og en låve med fjøs under. Midt på tunet kan vi forestille oss at det står et stort, gammelt tuntre.
Selve begrepet tun kommer av gammelgermansk tún. Det har rundt om fått en utvikling som varierer noe. For eksempel har det engelske town samme opprinnelse. Der kom det til å bety en større ansamling av hus eller grend – større enn village (landsby).
Gårdstunet har i Norge fått ulik utforming i landsdelene, noe du kan finne flere eksempler på i artikkelsamlingen:
- I Setesdal ble innhus og uthus lagt i parallelle rekker. Les om Rygnestadtunet.
- På Sør- og Vestlandet og til dels enda lengre nordover, kjenner de formen klyngetun. Her kunne flere gårdbrukere samles i klynger med kanskje flere hundre bygninger. Dyrket mark lå da utenfor klyngen. Dette minner om landsbyer på kontinentet. Les om Agatunet i Hardanger.
- På Østlandet og i Trøndelag utviklet det seg en tradisjon med lukkede tun i en firkant, i Trøndelag oftest ganske tette tun. Noen steder var det to tun, et inntun med bolighus og et uttun med driftsbygninger. Les om Bogstad gård.
- I Nord-Norge bruker man betegnelsen sjøtun om enkeltstående gårdsbruk med naust og brygge i sjøkanten og våningshus og uthus i skråningen bak. Les om Kokelv i Vest-Finnmark.
I storbyene finner vi noe av det samme i form av portrommet i en bygård. Ellers har vi borggårder som jo ofte har en sterk vektlegging av forsvar mot ytre fiender. Les om Austråttborgen.
Kulturarven er sentral for stedsidentiteten, og en rik tilgang på kulturopplevelser øker livskvaliteten. (Utviklingsplan for Rogaland 2021-24)