Volda bygdetun

Volda bygdetun ligger strålende til opp av fjorden, og rommer 20 store og små historiske bygninger fra kommunen. I tillegg finner vi et stort antall gjenstander.

Bakgrunn

Det var i 1911 at historisk bevisste menn i Volda fant sammen for å stifte et historielag, eller sogelag som det heter her. Den første og største oppgaven for Volda sogelag var å sikre eierskapet til den verneverdige sengebua på Eide. Den er i middelaldersk tradisjon og stammer fra 1600-tallet. Sogelaget lyktes med det, og etter et mellomstopp på Engeset kom bua til Haualeite i 1951.

Her hadde nemlig sogelaget fått tilgang til en stor eiendom som de kunne bruke som samlingssted for mange flere bygninger fra distriktet. Haualeite ligger i skråningen mellom det store, karakteristiske Rotsethornet og Voldsfjorden, rett sør for sentrum av Volda.

Det tok noen år og gikk sakte de første tiårene med å samle inn bygninger. I mange år lå også sogelaget litt på sotteseng, men så gjennom de siste tiårene har en revitalisering av laget både ført til stort engasjement og flere bygninger.

I dag finner vi om lag 20 bygninger med stort og smått på Volda bygdetun. De står som om de alltid har stått her, i et gammelt gardstun med flott utsikt ut over fjorden. Så må vi legge til at museets egentlige navn er «Volda Bygdetun og Garverimuseet». Garverimuseet ligger nede ved fjorden. Der drev de med organisk garving fra 1870 til 1971.

Skiftende opplevelser

Noen ganger er man bare heldig. Sandalsand stakk innom bygdetunet litt spontant en morgen, og fant både beliggenhet og bygningene interessante. Bygdetun rundt om i landet er gjerne det. Derimot var alt stengt, været var grått, og lite informasjon var å spore. Men med de rette kontakter i Volda så ordnet alt seg. Samme ettermiddag fikk vi en guidet tur gjennom tunet, og inn i flere av bygningene. Det ga en helt annen og mye rikere opplevelse. Så takk for det.

I tillegg ble det vakkert solskinn.

Bygningene i tunet

Det gilde internettet tilbyr lite informasjon om bygdetunet. Det vi finner er beskjedne omtaler av den fint lagde sengebua fra Eide. Vi kan lese at slike buer eller bur kunne være det fineste huset på garden. De var i bruk som gjestestuer og lagerhus for klær og sengetøy. Litt sånn som andreetasjene på gamle loft. Akkurat denne skal være veldig dyktig laget, og spennende å se til med sine svalganger.

Dessuten finner vi en viss omtale av Kalvatnstova. Det er en røykstue fra Jakobsgarden på Kalvatn som de måtte rive for å gi plass til ny løe. Stua kom til Haualeite 1951.

Kornbergstova stod opprinnelig i Larsgarden i Bjørkedalen, men ble flyttet til Steffagarden på Kornberg omkring 1845. De siste som bodde i stua døde i 1945 og 1946, og eierne spurte da om bygdetunet ville overta den. Til Haualeite kom den i 1955.

Nå gikk den noen år med lite utvikling av bygdetunet. Så i 1978 fant de på å blåse nytt liv i aktiviteten. Først ble museet offisielt åpnet i 1978, så i 1979 flyttet de en masstue (matstue) fra Sunndalen og et stabbur fra Heltne. Fra Humberset fikk de året etter en vedløe fra 1919-20. Så da stod det sju bygninger på bygdetunet.

Så har det bare gått ene veien. Det rommer som nevnt i dag 20 verneverdige bygninger på Haualeite, i stort og smått, samt et nyere sanitær- og administrasjonsbygg. Vi finner blant annet et lite møllehus, en smie, et brevhus og et helt skolehus. Dessuten finner vi ikke minst en så stor mengde gjenstander at det bare er til å gi seg over. Ut fra navnelappene på dem kan det også synes som de er katalogiserte, og det er jo bra.

Om driften

Volda bygdetun og garverimuseum drives med stort engasjement og ildsjeler, og økonomisk støtte litt her og der. For noen år siden gikk de inn i den regionale museumsfolden på Sunnmøre, for det kan jo både sikre faglighet, økonomi og administrasjon. Men sogelaget fant ikke helt tonen med museumsadministrasjonen og det endte med at de trakk seg ut. Det er dermed sogelaget som står som eier og forvalter av eiendommen og eiendelene.

Bildesamling fra Volda bygdetun

Her er et stort antall bilder fra Volda bygdetun. Noen av dem har fått detaljert informasjon med navn på bygning (eksteriør og interiør) og andre ikke. De er litt usikre. Sandalsand har funnet et gammelt dårlig fotografi av en tidligere oppslagstavle, og «rekonstruert» et forklarende kart over bygdetunet.

Finn fram

Følg kartet under og så kan du parkere ved starten av bygdetunet. Det er lagt til rette med noen få parkeringsplasser ved det nyere administrasjons-/toalettbygget.

Les mer

Volda bygdetun finner du på Facebook. Volda kommune har en omtale av det i sin kulturminneplan. Ellers er det som nevnt svært lite offentlig tilgjengelig informasjon om tunet. Jeg tror nok Volda Sogelag ikke utelukkende bør satse på muntlige overleveringer av historisk kunnskap, men faktisk skrive den ned og gjør den tilgjengelig på nett. Tidligere versjoner av årsskriftet Voldaminne bør publiseres for alle på Nasjonalbiblioteket.

Her på Sandalsand kan du gratis søke opp flere artikler fra Volda kommune og Møre og Romsdal fylke. Sjekk også ut andre bygdetun i Norge på oppslagene om Gårdstun og Museer.

Helt til slutt. Her er en video fra YouTube, laget ved Høgskolen i Volda.