Lystgårdene i Drammen

Lystgårdene i Drammen er mange, de er varierte, de vitner om at byen har hatt rike innbyggere, og de frister til besøk. Bli med til Austad, Marienlyst og Gulskogen.

Bakgrunn

Store norske leksikon skriver at Drammen er skapt av tømmeret og Drammenselva. Beliggenheten ved vassdraget og tømmerresursene i de omliggende områdene ga grunnlag for industri og annet næringsliv. Det ga også grunnlag for rikdom på få hender og store forskjeller mellom fattig og rik.

I 1715 fikk ladestedene Bragernes og Strømsø hver for seg kjøpstadsrettigheter. I 1811 ble Bragernes og Strømsø slått sammen til kjøpstaden Drammen. Mange titalls herregårder, lystgårder og hovedgårder ble ført opp langs Drammenselva. Noen av dem eksisterer fremdeles og vi skal oppsøke tre fremragende eksempler.

Lystgård er for øvrig betegnelsen på en gård på landet som var i bruk om sommeren til festlige aktiviteter for formuende borgere. Noen av dem kunne godt kalles herregårder eller, om de var riktig store, også hovedgårder. Og noen hadde helårlig aktivitet og beboere.

Austad gård

Den første av lystgårdene i Drammen ligger med storslått utsikt på sørsiden og høyt over byen. Austad gård har i dag Drammens museum som eier, og de har en utfordring med å holde den vedlike for ikke å si å restaurere den.

De eldste opplysningene tyder på at det var såkalt hovedgårdsdrift på Austad på begynnelsen av 1700-tallet. Gjennom det århundret gikk gården og våningshuset gjennom skiftende eierskap før den nokså falleferdig brant i 1804. Deretter ble nåværende bygninger ført opp av en riking fra Skien, Peder von Cappelen, som giftet seg til arvingen til Austad. De bygget opp de bygningene som i dag står der, oppå de tidligere kjellerne.

Lystgården har tre fløyer mot sør, og rett fasade mot nord – altså mot Drammen sentrum. Museet karakteriserer bygningen som en «stram klassisistisk bygning med glatt bordkledning som imiterer pusset mur, og en søylerisalitt med tempelgavl i ‘palladiansk’ stil.» 

Plassen syd for inngangen er en såkalt «house court» og den er omgitt av en rettlinjet, rettvinklet trerekke. På andre siden, mot byen og skrånende i terrenget finner vi en park, også den fra begynnelsen av 1800-tallet. Der finner vi en allé som i dag ikke tjener noen funksjon, for den starter og stopper liksom midt i. Beplantningen ellers er spartansk. Et lite lysthus står nede i skråningen.

Huset er nokså intakt som det ble bygget, med unntak av et nybarokk inngangsparti fra 1918. I tillegg til hovedbygningen består gårdstunet av de fredete bygningene kuskebolig, en gammel forrådsbygning og en garasje. Austad gård er et fredet kulturminne.

Marienlyst hovedgård

Den neste av lystgårdene i Drammen ligger på flatene nede på sørsiden av elva, i den historiske bydelen Strømsø. Her finner vi Marienlyst, en tre-i-ett besøksarena, i form av et friluftsmuseum, en lystgård fra 1700-tallet og et kunstmuseum fra 1900-tallet i både gamle og nye bygninger. Vi skal ta dem for oss i den rekkefølgen.

Friluftsmuseet Hallingtunet

Friluftsmuseet begynte fra 1915 etter samme modell som samtidige folkemuseer i andre deler av landet, med å samle inn eldre bygninger fra distriktet og plassere dem på ett sted. Det ble med fem bygninger, selv om noen flere kom til med årene. Denne deles av museumsanlegget på Marienlyst ligger litt for seg selv i hjørnet av den store eiendommen. Eieren Drammens museum har de senere årene gjort mye for å løfte inntrykket, sette bygningene bedre i stand og åpne opp utstillinger inne i dem.

De fleste bygningene i Hallingtunet er hva man kan forvente av et 100-årig friluftsmuseum, men en bygning skiller seg ut. Kiærpaviljongen er helt spesiell. Den er ikke veldig stor, men er i to etasjer, har fire joniske søyler og et altan på taket for utsikt utover fjorden. Pent skulle det være. Det med utsikten gjaldt da den stod et annet sted, den gang den ble ført opp på begynnelsen av 1800-tallet.

Ideen om et friluftsmuseum døde ikke hen i Drammen, men arealet på Marienlyst var ikke tilstrekkelig. I stedet fikk man et nytt område, oppe på Bragernesåsen. Det friluftsmuseet kan du få lese om i en annen artikkel. Da får du en veldig spesiell tunnel, strålende utsikt, og en skogstur på kjøpet.

LES MER: Friluftsmuseet på Bragernesåsen

Lystgården Gamle Marienlyst

Like bortenfor Hallingtunet finner vi lystgården. Gamle Marienlyst er fra omkring 1770 og het da Weyerslyst. Navnet skiftet med ny eier til Tønderslyst, før en kvinne ga sitt navn til gården som siden ble hetende Marienlyst. Lystgården består av fire hvitmalte bygninger som omkranser et firkantet gårdsrom med en beplantet runding i midten.

På ene siden av gårdsrommet, og bak (eller foran) hovedbygningen finner vi det som museet kaller «den historiske haven». Den er fra omkring 1790 og består av fire felt med nytte- og prydplanter, adskilt av gangstier.

På andre siden av gårdstunet, og i rett linje mot den nye museumsbygningen, tegnet arkitekten C.F. Arbo på 1920-tallet en nyklassisk hage med veldig formelle trekk. I midten ligger et vannspeil, og ellers er det plener som gjelder.

Kunstmuseet

For enden av denne formelle parken, sett fra lystgården, ligger den museumsbygningen som stod ferdig i 1930. Den er fremdeles i bruk som kunstmuseum, men med tiden ble den for liten. Følgelig førte de opp en ny bygning ved siden av i 1990, Lychepaviljongen. Du kan lese mer om kunstmuseet og innholdet i en annen artikkel.

LES MER: Drammens kunstmuseum

Den japanske hagen

I et hjørne av det store parkområdet har museet anlagt en japansk hage. Med den ønsker museet å sette et samtidspreg på museumsparken. De finner at en japansk hage er det naturlige valg sett i sammenheng med samtidens nymodernisme i arkitekturen og dennes videreføring av japansk enkelhet og eleganse. Hagen skal være et sted for kunstopplevelse og kontemplasjon. 

Slik er det gjerne med de vakre japanske hagene, og Sandalsand ble skuffet over å ikke kikket innom den under besøket. Det må bli til en annen gang.

Bilder fra Marienlyst

Til slutt, her er bilder fra alle delene på Marienlyst.

Gulskogen gård

Den tredje av lystgårdene i Drammen, Gulskogen, ligger et par kilometer opp langs Drammenselva fra Marienlyst og er også fra slutten 1700-tallet. Det var Arbo-familien som gjennom mange generasjoner hadde eiendommen før den på slutten av 1990-tallet ble overtatt av Drammens museum.

Museet skriver at mens andre lystgårder langs elva ble erstattet av fabrikker og bolighus, er Gulskogen bevart. Den gamle uthusfløyen mot veien er bevart under bordkledningen. I 1857 ble det bygd ny stor enhetslåve som er intakt fra tiden det var gårdsdrift. Vi merker oss at både på Austad og her på Gulskogen, har man i eksteriøret valgt å imitere dyrere alternativer. På Gulskogen imiterer trefasadens utforming en murvegg.

Videre heter det at gården er et sjeldent komplett anlegg. Huset er møblert som i Arbo-familiens tid, og uthusanlegget står intakt. (Det var forresten et medlem av Arbo-familien som tegnet museumsbygningen på Marienlyst som åpnet i 1930.) På Gulskogen er også den store parken blitt bevart. Her er nøttelund, dammer, og prydparterrer. Alleen med lindetrær er på hele 265m. Parken kan også by på Norges eneste bevarte labyrint av lindetrær.

Finn fram (kart)

Det enkle Google-kartet under viser plasseringen av lystgårdene i Drammen, på sørsiden av Drammenselva, og en anslått kjørerute mellom dem. Åpne gjerne kartet i et nytt vindu og zoom inn og ut.

Videre lesning

Det er Drammens museum som eier alle disse lystgårdene i Drammen. Slå opp på deres nettside for mer informasjon. Et gjentagende spørsmål er dette med åpningstider.

• Austad-parken er åpent hele året, men inn i bygningene kommer ingen.
• Marienlysts hageanlegg er åpent året rundt, men friluftsmuseets bygninger kommer vi ikke inn i utenom i skolenes sommerferie. Lystgårdens bygninger synes å være stengt for innendørs besøk året rundt, mens kunstmuseet har rause åpningstider.
• Gulskogens park kan man komme inn i gjennom hele sommerhalvåret, og inn i hovedhuset kommer man i skolenes sommerferie.

Det kan godt være at denne artikkelen blir utvidet med omtaler av ytterligere flotte eiendommer i Drammen, slik som Hotvet gård, Smithestrøm gård, og Frydenhaug. En bok, «Drammen – blott til lyst – lystgårdene i og rundt Drammen 1700-1860», omtaler mer enn 30 lystgårder, og 18 som fortsatt bærer preg av fordums glans.

Sandalsand har flere artikler fra Drammen og mange flere fra Buskerud fylke. Slå også opp hovedartikkelen om Gårdstun for å finne gårdsbygninger og tun av ulike slag, landet over.

Har vi så flere lystgårder i Norge? Jovisst, sjekk gjerne ut Wikipedia for en omtale av dette fenomenet på 1700- og 1800-tallet, og mange eksempler. Sandalsand kan friste med artikler fra Ladegården, Bogstad og Frogner i Oslo, Ledaal i Stavanger og Ringve i Trondheim.