Det er vel riktig å si at vi snakker om landets fremste klassiske komponist. Derfor er det viktig at vi kan bli kjent med de omgivelsene som inspirerte ham, på Troldhaugen. Bli med på en hjemme-hos reportasje.
Bakgrunn
42 år gammel kunne Edvard og kona Nina flytte inn på Troldhaugen. Vi skriver 1885 og han selv omtalte sitt nye hjem som «mitt beste opus». Det var her han i det store og hele skulle bo livet ut, og det er også her ekteparet ligger begravd. Boligen er og var trekkfull, og følgelig ble det mest sommerbolig for ekteparet.
Edvard Grieg levde uansett et omflakkende liv både før og etter Troldhaugen. Musikere gjør gjerne det. Studier i Leipzig og København, bosatt i Oslo i mange år, konserter i alle land. Hele tiden ledsaget av en utmerket sangerinne – sin kone.
Somrene på Troldhaugen ga ikke bare inspirasjon til ekteparet Grieg, men også besøkende komponister, musikere og andre engasjerte. Kanskje ble det litt for folksomt, for Edvard fikk bygget seg en komponisthytte nede i sjøkanten med vakker utsikt utover Nordåsvannet.
Opplevelser på stedet
Det går en trapp ned til komponisthytten fra villaen. En annen trapp går ned til sjøen motsatt vei. Da kommer vi ned til det stedet ekteparet Grieg sine jordiske levninger er oppbevart, i urner lagt inn i bergveggen høyt over stien. Det er temmelig uvanlig å tillate slik gravfesting på privat grunn i Norge.
Mellom disse to avstikkerne kan vi ta en tur ned på plenen og se utover det store vannet som i realiteten er en fjord. Utsikten oppe på Troldhaugen er meget flott og kan inspirere noen og enhver.
Det første som møter oss på Troldhaugen er imidlertid et kombinert konsert- og museumsbygg av nyere dato. Konsertlokalet stod ferdig i 1985 sammen med en kopi av den Griegstatuen som står i Byparken. En utvidelse med blant annet permanent Griegutstilling ble åpnet i 1995.
Det kanskje mest spennende er likevel den flotte sveitservillaen som kneiser på høydedraget over Nordåsvannet. Den er lys og luftig, og med store vindusflater. Man kommer inn, blir ledsaget rundt og er man heldig får man en omviser til å fortelle historier om livet på Troldhaugen.
Det er hovedetasjen man kommer inn, mens andreetasjen er stengt inntil videre. Vi får dermed tilgang til hall og stuer. Veggene er forsynt med blant andre gamle fotografier og ellers finner vi gjenstander fra ekteparet Griegs dager – inklusive det lille flygelet.
Det å komme hit til Troldhaugen gir sjelebot også i våre dager. Den store turisttilstrømningen til tross.
Finn fram
Om du kommer hit på en av de utallige turbussene skal jeg ikke trette deg med detaljer. Men om du gjør det, eller kommer med egen bil, så vær klar over at du får noen hundre meter å gå fra parkeringsplassen til du er framme ved museet. Det er en vakker halv-allé (trær på ene siden, bergvegg på andre), og som kjent er Bergen en regntung by. Parkeringsplassen er ikke veldig stor forøvrig, men kanskje tilpasset behovet. (Handicap-parkering er mulig helt ved museumsdøren.)
Kartet under kan åpnes opp og du kan legge inn din egen kjørerute om du vil.
Les mer
Det kan være fornuftig å sette seg litt inn i Griegs liv og virke før du kommer hit, f.eks. ved å lese oppslaget om ham på Store norske leksikon. For en presentasjon av selve Troldhaugen kan du kikke inn i Bergen byleksikon. Det er Kunstmuseene i Bergen (KODE) som driver museet her ute og de har selvsagt en informativ nettside med åpningstider og aktivitetskalender.
Les andre artikler fra Bergen her på Sandalsand.
Bildene under kan du klikke på og utvide i større versjon.