Hertervighusene i Stavanger

Kunstmaleren Lars Hertervig levde et omflakkende liv gjennom sine knappe 72 leveår. Vi skal se på noen av de stedene han bodde i Stavanger, Hertervighusene.

Lars kom tilflyttende som barn

Lars ble han kalt den dagen i 1830 han så lyset for første gangen. Lyset skulle han jakte på livet ut. Navnet var oppkalling etter far sin, som igjen var kalt opp etter sin far. Det var inne på Borgøy i Tysvær at fødselen fant sted. Sannsynligvis var det hjemmefødsel, og da ville det ha vært i det lille huset i fjellskråningen over Hattarvågen, på vestsiden av Borgøy.

Les om Borgøy i en annen artikkel her på Sandalsand.

Det var ikke store plassen, lite dyrkbar mark og far Lars hadde strevd med et religiøst tungsinn en periode. Så begynte han rundt 1835 å oppdage sitt indre lys, for det var og er det de higer etter – kvekerne. Men for en kveker var Tysvær ingen enkel plass. Følgelig tok Lars med seg kone, barn og våningshus og flyttet inn til fristaden Stavanger. Der hadde kvekerne fått drive med sitt siden 1826, som følge av kongelig dispensasjon fra forbudet mot religiøse minoriteter.

Rosenberggata 38

Huset i nummer 38 er vernet, det er utstyrt med et blått skilt fra Byhistorisk forening, og det ser litt puslete ut. Trangt må det har vært, for det var jo ni barn de fikk til slutt.

«Hertervighuset»: Det var dette de tok med seg fra Tysvær, og her bodde Lars Hertervig i tilsammen 22 år.

Mange i Stavanger har et forhold til «Hertervighuset», men neppe like mange har et forhold til det andre Hertervighuset i Stavanger. Familien bodde i nummer 38 helt fram til farens død i 1885, mens kunstmaler Lars bodde her av og på i til sammen 22 år. Han hadde da bodd mange steder, både i Norge og utlandet, men nå flyttet han noen få meter bort i gaten til nummer 26. Der skulle han bli boende i seks år sier noen kilder, på et kvistværelse. Andre sier han bodde her i 16 år – tilnærmet livet ut.

Rosenberggata 26

Hans tidligere svigerinne bodde også her, Ellen Marie. Hun leide selv for seg og sine barn etter at mannen Knut hadde stukket av til Island. Det var tredje gang hun forbarmet seg over eks-svogeren, som nå ble forsørget av fattigkassen. Huset i Rosenberggata 26 har samme vernestatus som nummer 38, og det synes godt tatt vare på. Faktisk enda bedre enn nummer 38, som har vansmektet litt i perioder.

Hertervighuset i Rosenberggata 26

Det hersker litt forvirring om Lars Hertervigs liv og levnet. Vi merker oss at Byhistorisk forening har skrevet 1838 på skiltet, men 1839 i sin artikkel for året da Hertervigene flyttet fra Borgøy. De fleste andre kilder skriver 1837. Også andre deler av Lars Hertervigs boliger er litt usikre, for han bodde på legd flere steder og ble altså finansiert av fattigkassen i byen.

Fra slutten av 1860-årene tegnet og malte han på alt han kom over, men tiden for de store malerier var over.

Nu kan jo ingen vide, hvad der kunde blevet af denne mand, som – skjønt han endnu er i Live – alligevel nærmest maa stilles sammen med Kunstnere, der gikk bort i 60-aarene. (Alexander L. Kielland, 1893)

Klikk på miniatyrene under og opplev Hertervigs egne framstillinger av seg selv, av Løkkeveien og av Rosenberggata. (Alle foto: Nasjonalmuseet. Digitalt etterbehandlet av Sandalsand.)

Flere bosteder i byen

Her er et forsøk på oppstilling av adresser og kronologi for Hertervigs bosteder i Stavanger. (Han bodde dessuten i Christiania, Düsseldorf, Skånevik, og på Borgøy i såvel barndom som voksen alder.)

• Rosenberggata 38 (1838-1850, 1878-1885)
• Øvre Strandgate 22 hos bakermester Ole Nielsen (1854-55 og 1857). Denne adressen eksisterer ikke lengre, for den ble sanert bort ca. 1970.
• Broren Knut Hertervig og svigerinne Ellen Marie (ukjent sted 1865-1866, og seinere da de leide i Sandvigen Kassefabrikk 1870-1878)
• Malermester Aanensen i Nygata 13 (kort tid i 1855 og senere 1866-1867)
• Eks-svigerinnen Ellen Marie i Rosenberggata 26. Hun leide selv hos Ole Abeland og hans familie. Det var hun ikke alene om. Huset rommet nemlig i 1885 hele 17 mennesker. Det var Abeland og hans arbeidskolleger som bar Hertervigs kiste fra kapellet til gravstedet på Lagård. (1885 til 1891 eller til 1901).
• Privat forpleiningsanstalt hos Torger Nordbø i Nedre Strandgate 62. Oppholdet varte i to måneder ved årsskiftet 1901-1902 fram til Lars’ død 6. januar. Her i huset bodde det 19 mennesker på denne tiden.

Klikk på miniatyrbildene for å se husene, og hans siste hvilested på Lagård, i full størrelse.

Praktisk

Vi er i nordre ytterkant av Straen, nær Bjergsted. De to første husene ligger nær hverandre i samme gateløp, mens vi skal inn i Gamle Stavanger før vi passerer Domkirken og inn i Nygata. Hvor mye som er forandret utvendig og innvendig skal ikke sies her. Merk likevel at Øvre Strandgate 22 ikke lenger finnes, kun enden av gaten er merket av på kartet. Nygata 13 er huset nedenfor Norges første bedehus (nr. 11) oppført av John Haugvaldstad og Haugianerne.

Les Gunnar Skadbergs artikkel i Stavangeren 2007-03. En faktaopplisting finnes også hos Kunstmuseet i Stavanger hvor flere av arbeidene hans er utstilt.

Denne artikkelen er en spesialartikkel tilhørende beretningen om en Biltur i Tysvær og litt til. Den starter slik: Vi er på sporet av Cleng Peerson og Lars Hertervig i Stavanger og Tysvær, eller simpelthen en kultur- og naturreise blant kvekere og furutrær i et distrikt med aktive småbruk.

Dersom du vil lese om Hertervigs fødested, så kan du gå direkte til artikkelen om Borgøy.