Det Hanseatiske Museum

Sist endret 04.02.2022 | Publisert 24.02.2017Museer, Vestland |

Anslått lesetid:

Det Hanseatiske Museum beretter historien om da hanseatene gjennom 400 år kontrollerte fiskeeksport og kornimport mellom Norge og Europa gjennom Det Tyske Kontor i Bergen. Finnegaarden fra 1704 er den eneste av bygningene på den verdensarvlistede Bryggen som har bevart sitt opprinnelige interiør.

 

Bakgrunn

Hansaforbundet dominerte handel i Nord-Europa gjennom generasjoner, fra 1350 til 1750. Deres norske sete var i Bergen grunnet byens geografiske plassering og historiske funksjon som hovedstad i Norge. Med hanseatenes inntreden fikk Bergen også en helt dominerende rolle innen norsk fiskeeksport, den gang med tørrfisk.

Museet som beretter deres historie ligger i en bygning fra 1704. Finnegaarden blir den kalt, og var den gang den ble bygget (etter at 7/8 av byen brant ned to år før) Det tyske kontors flotteste kjøpmannstue. Den er bygget i laftet tømmer og er inkludert blant de fredede bygningene på UNESCOs verdensarvliste fra Bryggen. Interiøret er altså rimelig autentisk, og viser hvordan livet artet seg blant tyskerne.

Schøtstuene er organisatorisk del av Det Hanseatiske Museum, men legger i andre enden av Bryggen like ved Mariakirken. Det var i slike stuer tyskerne samlet seg om vinteren, det var der de inntok sine varme måltider (for å redusere risikoen for at åpen ild skulle sette fyr på trehusene langs Bryggen), og det var der de hadde sine rettslokaler og festlokaler. Denne delen av museet består av tre rekonstruerte forsamlingslokaler og et ildhus.

 

Hordaland - Bergen - Bryggen - Det Hanseatiske Museum

Slik ser det ut, Det Hanseatiske Museum. Du kan ikke unngå å legge merke til det.

 

Opplevelser

Husrekkene langs Bryggen ble kalt gårder. Hver gård inneholdt stuer og hver stue var et handelsforetak. Det er uten tvil både interessant og spennende å vandre oppover i etasjene i akkurat denne gården. Ja, den er rimelig autentisk med sitt interiør og det hele. Riktignok er gjenstandene fra både 1700- og 1800-tallet, men vi får et veldig godt inntrykk. Her finner vi kjøpmannens kontor, soveplasser i to høyder for drengene og gjestestue. En rekke gjenstander er stilt ut, og informative små skilt og oppslag forklarer oss hva vi ser.

I første etasje kommer vi inn i sjøboden, der de veiet inn tørrfisken fra Nord-Norge. Opp trappen finner vi ytrestuen hvor drenger og gesell (formann) spiste fra sine tinntallerkener. Her finner vi også en stue hvor den mest velstående forvalteren i gården residerte. De originale rankemaleriene på veggene i tredje etasje er en fascinerende overraskelse. Det samme må sies om myntene, eller seglene, til alle hansabyene i blant annet Tyskland og rundt Østersjøen.

Det er et greit lite museum å kikke innom når man skal gjøre seg litt kjent i Bergen og med byens historie. Beregn en times tid til rolig gange og lesing av oppslag underveis. Museumsbutikken er god, og det vises en introduksjonsvideo innenfor.

Schøtstuene har jeg enda ikke fått anledning til å besøke. Les imidlertid artikkelen fra besøket til Bryggens museum.

Helt til slutt, en del flere bilder fra museet.

 

Finn fram

Det Hanseatiske Museum ligger i Bergen sentrum, innerst i Vågen på Bryggesiden. Vi finner det lett, i den godt bevarte Finnegården.

 

 

Les mer

Her skal du få noen nettsider å lese deg opp på. All praktisk informasjon finner du selvsagt hos primærkilden selv, Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene. Siden er litt overfladisk, men en underside gir litt mer kjøtt på beinet. Museet er tynt representert på Digitalt Museum.

Av andre nettsider finner vi leksikalsk informasjon på SNL og Wikipedia, og turistinformasjon på Tripadvisor, VisitBergen, VisitNorway og Facebook.

Lurer du på hva annet du skal finne på, les deg opp på Sandalsands om lag 20 artikler fra Bergen. Se også oppslaget med lenker til omtaler av ca. 100 museer i Norge.

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Pin It on Pinterest

Share This