Eigerøy fyr – flott tur til unikt kulturminne

Sist endret 05.03.2022 | Publisert 09.04.2018Kultur, Reiseliv, Rogaland, Strand og vann |

Anslått lesetid:

Siden 1854 har det høye, rødmalte kystfyret med sin hvite stripe stått blant de nakne svabergene ut mot havet og varslet den passerende skipstrafikken mot farene ved å komme for nær land. Eigerøy fyr er fredet, men fremdeles aktivt. Det er derimot ikke alltid like fredelig her ute som det var den vindstille søndagen jeg tok turen ut.

Opplevelser

Oversikt

I denne artikkelen skal du først få lese hvordan det er å komme seg ut til fyret utenfor Egersund i det sørlige Rogaland. Deretter får du et historisk riss over fyrets bakgrunn og status i dag, før du til slutt skal få praktiske opplysninger, et kart, og lenker til videre lesning.

Om turstien

Et besøk til Eigerøy fyr gir ikke bare mulighet til å oppsøke et mektig, gammelt fyr, men også til å vandre langs en gruset turvei ca. 1,7 km, for deretter å bevege deg på en like godt tilrettelagt sti 0,7 km fram til selve fyret. Det var i 1996 at kommunen gjennom et tett samarbeid med hele 22 grunneiere fikk laget den turveien gjennom deres innmark som vi i dag kan nyte godt av. Den er gjerdet inne og har dessuten en rekke grinder underveis.

Disse er utstyrt med kraftige fjærer som gjør at de går igjen av seg selv. Byfolk har jo en lei tendens til å la grinder bli stående åpne, med et svare strev for bønder som oppdager at buskapen er kommet på avveie. Hundeeiere bør merke seg de sterke begrensningene som finnes på denne turen.

Første del

Vi er altså helt ut mot havet, som naturlig kan være når man skal oppsøke et kystfyr. Turveien går imidlertid på innsiden av Midbrødøya, i le for den verste vinden. Turveien er kupert og gir god utsikt i retning øst og sørover dit vi skal. Her går det aldeles utmerket å rulle barnevogner, og det gjorde folk til gagns under mitt besøk. 

På hver av portene underveis er det slått opp spørsmål om fugler som holder til i området. Et spørsmålsark kan tas med fra parkeringsplassen og avleveres i en postkasse ved siste port. Vinnere kan få en flott fuglebok. Nederst i denne artikkelen vil du også finne en lenke til en brosjyre som omtaler geologiske fenomener langs ruten til fyret i form av sju stopp. Begge deler er med på å gi denne fotturen ekstra innhold, så all ros til initiativtakerne.

Ved enden av turveien kommer vi opp på en høyde og får øye på selve fyret lenger mot sør. Utsikten er helt strålende, rett ut mot havet. Her ligger den første bebyggelsen vi møter etter parkeringsplassen, et enkelt bygg kledd med grønne eternittplater og nokså forkomment å se til. Et oppslag omtaler kort at murer og fundamenter er kulturminner fra krigens dager. Akkurat denne bygningen har jeg ikke funnet ut hva var.

Andre del

Her må barnevogner parkeres og en rødmerket sti leder oss videre. Trapper er anlagt noen steder, trebroer over myr andre steder. Det går greit for de fleste å komme fram det siste stykket. Det første vi da kommer til er en serie med bygninger for fyrbetjeningen. Fyrvokterboligen er den største og ved siden av står et uthus med skilt som viser at her holder ornitologer til. Eigerøy fuglestasjon ble etablert i 1991 og lokallaget til ornitologforeningen disponerer fremdeles bygningen til sitt formål.

Disse to bygninger er i et kulturminnefredet område sammen med to bygninger nede ved sjøkanten mot øst, et sjøhus og et naust. Ta gjerne turen ned dit. Kikker vi nøye etter finner vi ved boligen tufter etter en tidligere bolig, uthus (fjøs) og spor etter det som en gang var en hage. Som så mange andre gamle fyr i Norge, var det et nokså spesielt liv de levde, de som bodde her, eller til og med vokste opp her. Eigerøy fyr er et fredet eksempel på en såkalt familiestasjon. Så kan vi legge til at området er fuglelivsfredet etter lov om naturvern, så her er det fredningsbestemmelser så det holder.

Tredje del

Fra fyrvokterboligen fortsetter vi over en oppmurt gangvei med rødmalt smijernsgelender (også fredet) ut mot selve fyret. Vi tar opp trappene og endelig er vi framme. Det er et mektig syn vi møter, både ved å kikke opp på tårnet og utover mot havet i sør og vest. Den som vil, kan fortsette enda litt til utover på det nakne berget. Her finner vi rester av fundamenter til noe jeg antar stammer fra krigens dager. Fyret har et maskinhus bygget tett inntil, men der står også en slags hytte med svartmalt trekledning bare et par meter fra de to fredede bygningene. Etter hva jeg forstår er dette en privat hytte som de bygget under krigen.

Oppsummert

Turen går eksakt samme vei tilbake til parkeringsplassen. De 2,4 km vi har gått kan man beregne 45-60 minutter på, og det samme på returen. Dette er en utmerket tur i passe lengde for både barnefamilier og andre. Belønningen i form av utsikten når vi kommer fram er helt herlig. Det er spennende å tenke over at her ute har det bodd folk i årtier – like siden opprinnelsen til fyret i 1854. Med det høver det godt å se litt på bakgrunnen til hvorfor Eigerøy fyr er slikt et fredet sted, i juridiske termer. 

Fyrets bakgrunn

Riksantikvaren vedtok i 1998 å frede Eigerøy fyrstasjon. Formålet var å «bevare et kulturhistorisk og arkitektonisk verdifullt bygningsanlegg tilknyttet sjøfart, fyrvesen og kystkultur med støpejernstårn og øvrige bygninger på fyrstasjonen og området rundt fyrstasjonen». Det er lett å si seg enig i det formålet. 

Opptil 75 mann var i sving fra 1853 til åpningen i november året etter. Dette skulle bli landets første støpejernstårn. Modulene ble smeltet til ved Bærums Verk og fraktet til Eigerøy for montering. Det ble gjort med en samlet høyde på 32,9 meter. Innvendig finner vi, om vi kommer inn, 134 trappetrinn opp til fyrlykta. For å være helt sikre på at støpejernskonstruksjonen holdt, foret man innsiden med 70000 murstein. Materialene til lyktehuset ble produsert på Næs Jernverk.

Lykten er en såkalt 1. ordens lynblinklinse, meget kraftig, og en av de kraftigste i Europa. Den stammer fra 1897 og er franskprodusert. Blinkfyret har en lysstyrke på 3905000 cd, og en lysvidde på 18,8 nautiske mil. En diafon med trykktanker fra 1934 er også intakt, men kompressorene er fjernet. Det var da man la elektrisitet fram til fyret og tåkesignalene kunne runge. Maskinhuset ved siden av er også fra 1934. 

Fyret er fremdeles i bruk, men siden 1989 uten bemanning. Det er Kystverket som eier selve fyret, men Eigersund kommune har overtatt eierskapen til boligen og sjøhusene innenfor.

Praktisk

Fra jernbanebroen ved Egersund stasjon kjører man mot Eigerøy, krysser broen og følger skiltingen videre mot Eigerøy fyr. Det er ikke mulig å kjøre feil. Vel framme i Seglemsvågen eller Nautasundet (8,4 km) finner vi en stor parkeringsplass som har god plass til rundt tretti biler, men som under mitt besøk denne søndagen ga rom for færre takket være egoistisk parkering. Her er det toalett og stor informasjonstavle som beretter om Magma Geopark og selve turveien.

Hundeeiere må merke seg at det er totalforbud mot hunder i perioden 15.3-15.10 og at det er båndtvang resten av året. Årsaken er at turveien går over innmark med beitende sauer, og at turveien er blitt til med velvillig innstilling fra grunneierne. 

Lær mer

Den som vil vite mer om selve fyret og dets historie kan lese Kystverkets forvaltningsplan fra 2016. Vi er i området for Magma Geopark og det foreligger en informativ brosjyre som forteller om berggrunnen vi går over på veien ut til fyret. På hver av grindene langs veien er det slått opp spørsmål om ulike fuglearter i området. Ta med spørsmålsark fra postkasse ved parkeringsplassen og legg utfylt ark i postkassen ved siste grind. 

Vokterbolig og sjøhus kan man leie – ta kontakt med Eigersund kommune. Se dessuten hva kommunen skriver og les en alternativ omtale av turen på Ut. I juli er det åpent på fyret på søndager.

Her på Sandalsand kan du finne flere artikler fra Eigersund, samt andre ideer til fotturer langs strand og vann.

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Pin It on Pinterest

Share This