Kvinnherad kirke i Rosendal er fra middelalderen

Sist endret 07.12.2021 | Publisert 05.11.2015Religion, Vestland |

Anslått lesetid:

Den ligger praktfullt til i Rosendal, høyt over Hardangerfjorden, den vakre Kvinnherad kirke. Det har den gjort siden slutten av 1200-tallet.

 

Opplevelser

Tidfesting av norske middelalderkirker varierer riktignok med hvilke kilder man leser, og det kommer selvsagt av mangelen på samtidige kilder. Noen antyder 1255, andre 1275-1300. I dag spiller det selvsagt en underordnet rolle.

Den skal ha vært sognekirke for Sunnhordland i riktig gamle dager, men da herren på Rosendal ble baron ble den konvertert til privatkirke (1678). Først i 1910 ble den igjen menighetskirke.

 

Hordaland - Kvinnherad - Kvinnherad kirke i Rosendal

Det er en staselig kirke. Litt underlig å se til uten et spir.

 

Det som gjør kirken ekstra spennende er at den i sitt eksteriør framstår som lite endret siden middelalderen. De spisse, gotiske portalene og vinduene er originale. Derimot finner vi et gravkapell nord for koret. Det ble oppført for baronen på 1670-tallet og her ligger det flere baroner balsamert. Et sakristi ved gravkammeret ble ført opp i 1913.

Som i andre middelalderkirker, fikk interiøret en fornying under renessansen. Landet var kommet over Svartedauden og nye idealer kom til utenfra. Prekestolen er fra begynnelsen av 1600-tallet, mens altertavlen er fra 1705. Selvsagt fikk baronfamilien Rosenkrantz sitt våpenskjold bemalt like under bildet av nattverden og korsfestelsen. Det var ikke måte på opphøyet selvbilde noen hadde på denne tiden. Alteret og kirkeklokkene er for øvrig det man finner igjen fra middelalderen.

 

Interiør i Kvinnherad kirke. Bildet er tatt i 1912 av Anders Beer Wilse (Norsk Folkemuseum)

 

Finn fram

Til Rosendal kommer man langs Fylkesvei 48. Kirken ligger høyt oppe i lia, men bør gå greit å finne fram til også for bilister. Vi hadde overnattet nede i sentrum og spaserte opp en vakker morgenstund. Les om vår opplevelse i en annen artikkel.

 

 

Les mer

Kirken omtales på Norges kirker og Kirkesøk. Førstnevnte er meget detaljert, men ingen av dem mestrer å komme opp med utvendige mål på kirken. Denne artikkelen er del av en større serie her på Sandalsand om steinkirker fra middelalderen.