Norge har bevart over halvparten av alle steinkirker fra middelalderen. Her får du en oversikt over hvilke de er og hvor de står.
I Norge har vi hatt en tendens til å bygge i tre. Det er jo et forgjengelig materiale og følgelig er svært få trekirker fra middelalderen bevart. Vi skal i en serie spesialartikler introdusere de gjenværende steinkirkene fra middelalderen. Denne artikkelen tjener som en introduksjon til den byggeskikken som utviklet seg under og etter kristningen av Norge.
Artikkelen ble først publisert i 2014, men oppdateres etter hvert som nye kirker kommer til.
Den tidlige kirkebyggingen i landet
I historisk forstand sammenfaller middelalderen i Norge med perioden mellom kristningen av landet og helt fram til reformasjonen i 1536. Vi var jo en utkant i Europa også den gang, og der sier man gjerne at perioden både startet og avsluttet før vår egen.
Kirkesøk er en database over alle 1625 kirker i Norge. De skriver om steinkirkene:
«Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.»
Etter det igangsatte menigheter, kirken selv og stormenn en storstilt byggeaktivitet over det ganske land – eller i det minste de delene av landet som den gang utgjorde Norge. De fleste kirkene brukte tre som byggemateriale, noe som var et spørsmål om både kompetanse og økonomi.
Vi skal ha en landsoversikt
Mange steinkirker, men langt flere trekirker
Det antas at det mellom år 1130 og 1350 ble bygget minst ett tusen og kanskje dobbelt så mange stavkirker i Norge alene. De opprinnelige trekirkene råtnet så å si på rot, men byggeteknikken utviklet seg stadig utover i middelalderen. De reiste nye bygg oppå de gamle tuftene, og brukte materialer fra de gamle kirkene.
Den eldste gjenværende stavkirken vi har, Urnes, dateres gjerne til år 1130. Urnes er som kjent på verdensarvlisten, og da som representant for alle de 28 stavkirkene som står igjen i landet.
Les spesialartikkelen om stavkirker.

Varierende tellinger av antallet steinkirker
Vi skal i fortsettelsen konsentrere oss om steinkirker fra middelalderen. Kirkesøk skriver:
«Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.»
Lokalhistoriewiki.no har en noe annen telling av kirker. Der blir hele 314 kirker i stein fra middelalderen navngitt. En nærmere analyse av den bruttolisten utleder noen hovedpunkter.
- De bygget steinkirker i alle landets fylker unntatt i Finnmark. Det var få også i de andre nordligste fylkene.
- De bygget flest kirker i Hordaland (40), Vestfold (34), og Østfold (30). (Her brukes de gamle fylkesnavnene for å spesifisere.)
- Langt de fleste kirkene er langkirker, lik de vi kjenner fra 1800-tallet. Noen få basilikaer følger europeisk tradisjon, og faktisk et par hulekirker også.
- Noen av kirkene var katedralkirker, slik som Nidaros og Stavanger domkirke. Andre var klosterkirker, slik som på Utstein. De aller fleste var sognekirker og er det fremdeles.
Sandalsands tellinger
Tellinger handler om skjønn og hva som skal inkluderes. Av middelalderens kirkelige bygninger sitter Sandalsand igjen med en liste over følgende:
- 179 steinkirker
- 28 stavkirker
- 14 klostre
- 4 trekirker
Det gir 225 navngitte kirkesteder hvor det fremdeles finnes i det minste en tuft igjen. Stavkirker, andre trekirker og klostre behandles i andre artikler. Steinkirkene er av ulik tilstand: Noen er noenlunde uendret siden de ble oppført, andre er det bare en ruin eller tuft igjen av.
Det følger en tabell og et Norgeskart lengre ned i artikkelen.
Kort om stilarter
Vi kjenner to stilarter fra denne tiden, romansk og gotisk – i denne kronologiske rekkefølgen. En viktig forskjell var at gotikkens konstruksjonsteknikk ga mer spisse hvelvinger enn de halvrunde romanske. Noen kirker fikk romansk stil i kirkeskipet og et kor i gotisk stil på senere tidspunkter i middelalderen. Lær litt mer.
Det er vakre bygg og man kan ikke unngå å legge merke til de ofte metertykke veggene. Ulikt de gamle pyramidebyggerne i Egypt, var det ikke metertykke steiner man anvendte. Man bygget nemlig innervegger og yttervegger med et hulrom mellom. Hulrommet var fylt med mindre stein og gjerne kalk. Dette kaller vi kistemur. Kleberstein ble brukt i rundbuene og hjørnene. Det var en ganske lett formbar og holdbar steintype.
Her er en informativ video om steinbygging i middelalderen. Den tar utgangspunkt i Bergen, men er gyldig også ut over det.
Endringer siden middelalderen
Store endringer på 1600-tallet
Så godt som alle steinkirker fra middelalderen har gjennomgått ombygginger. En del skjedde som resultat av branner og andre plutselige, ytre omstendigheter. Kirker kan ha blitt brent ned og ført opp en rekke ganger gjennom århundrene. Eksempelvis brant Korskirken i Bergen 1198, 1248, 1413, 1582, 1623, 1640 og 1702. Den står der ennå i Vågsbunnen, men hva er middelaldersk? På 1600-tallet og deretter på 1800-tallet, var det likevel sterke taktskifter i det idémessige grunnlaget for hvordan kirkebygg skulle se ut, som skapte størst endringer.
Det skjedde altså først i et visst monn på 1600-tallet. Dette var et hundreår som særlig kjennetegnes av stor vilje til innendørs utsmykning med altertavler, utskårne og malte benkerader, preikestoler og så videre. Tak og vegger kunne males i vakre mønstre, eller med bibelske motiver i nær sagt alle regnbuens farger. Noen steder ble det malt en mørk himling full av lysende stjerner. Dette tidsidealet finner vi også igjen i utsmykningen av stavkirkene, og i nye kirker fra samme århundre.

Ny kirkebygging på 1800-tallet
Neste runde med endringer fant sted på 1800-tallet. Som følge av at befolkningsveksten endelig begynte å ta seg opp i Norge, folk begynte å flytte på seg, og økonomien kom i seget, så valgte nasjonale myndigheter å innføre ny kirkelovgivning. Det resulterte i behov for vesentlig større kirker enn tidligere. Stavkirkene ble revet i fleng og erstattet av nye kirkebygg etter statlige mønstertegninger. Steinkirker fra middelalderen ble også revet, men lot seg i større grad enn stavkirkene bygge om og utvide i lengden, bredden og høyden.
Det er primært tre som var byggematerialet under disse utvidelsene. Den som besøker mer enn en håndfull av steinkirkene fra middelalderen kan ikke unngå å legge merke til akkurat dette. Det var fra nå vi finner det vi oftest opplever som de «tradisjonelle» hvitmalte landsens kirker. De kanskje mest kjente typetegningene var det slottsarkitekt Linstow som stod for.
Til tider rasering av middelalderen på 1800-tallet
Middelalderens små lysglugger høyt oppe på veggene, finner vi igjen i svært få kirker. Store vinduer ble satt inn i særlig siste del av 1800-tallet. Da ble også de ofte vakkert utskårne klebersteinsportalene som ledet inn i kirkebyggene flyttet og til dels utvidet. Den innvendige portalen mellom skipet og koret lengst framme ble også utvidet.
I tillegg til at sollyset skulle slippe inn, skulle også interiøret være hvitt. Renessansens fargerike vegger og himlinger ble overmalt, og store mengder benker, losjer, veggtavler, malerier, altere, alterskap og så videre ble kastet på dynga. Noe endte nok på gårder rundt om, og kanskje brukt som byggemateriale i lokale låver (slik det f. eks. skjedde med en del av steinkorsene). En del av disse kunstskattene finner vi heldigvis igjen i universitetsmuseene i Oslo og Bergen.
Utviklingen på 1900-tallet og senere
1900-tallet og inn i vårt århundre bærer mest av alt preg av et ønske om bevaring av kirkene slik de nå er blitt etter århundrers aktiv bruk og utvikling, eventuelt kombinert med en forsiktig tilbakeføring til hvordan man antok de var på 1200- eller 1600-tallet.

Tabell med alle steinkirker fra middelalderen
I tabellen under ligger alle de 179 steinkirker fra middelalderen som er blitt identifisert og kartlagt gjennom ulike nettkilder. Det blir feil å karakterisere tabellen som lytefri og endelig, og den har over tid gjennomgått flere endringer. Du kan selv jobbe i tabellen, og da rimeligvis helst på en litt større skjerm enn mobil eller nettbrett: Sorter, gjør utvalg, søk.
I tabellen ligger en del kirker inne med lenker. Det er lenker til de kirker som forfatteren har besøkt, fotografert og gitt en særskilt omtale av i egne oppslag eller i samleoppslag.
Kirke | Kommune | Fylke | Byggeår | Type | Viet til | Bemerkning |
---|---|---|---|---|---|---|
Hvaler kirke | Hvaler | Viken | 1100 | Langplan | Uvisst | I bruk som kirke |
Kristkirken, Bergen | Bergen | Vestland | 1093 | Basilika | Kristus | Tuft. Domkirke, men revet i 1531 |
Klemenskirken | Trondheim | Trøndelag | 1015 | Langplan | St. Clements | Mulig nyutgravet ruin på Peder Egges plass |
Vanse kirke | Farsund | Agder | 1037 | Korskirke | Uvisst | Del av dagens kirke |
Nidaros domkirke | Trondheim | Trøndelag | 1070 | Basilika | Kristus | I bruk som domkirke, lå lenge delvis som ruin |
Ørland kirke | Ørland | Trøndelag | 1100 | Uvisst | Uvisst | |
Fon kirke | Tønsberg | Vestfold og Telemark | 1100 | Langplan | St. Mikael | Del av dagens kirke |
Sem kirke | Tønsberg | Vestfold og Telemark | 1100 | Langplan | St. Olav | Del av dagens kirke |
Holt kirke | Tvedestrand | Agder | 1100 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke |
Værnes kirke | Stjørdal | Trøndelag | 1100 | Langplan | Sta. Margareta (trolig) | I bruk som kirke |
Hesby kirke | Stavanger | Rogaland | 1100 | Langplan | Uvisst | I bruk som kirke |
Skjeberg kirke | Sarpsborg | Viken | 1100 | Langplan | Sta. Maria, St. Peter og Vår herre | Del av dagens kirke |
Andebu kirke | Sandefjord | Vestfold og Telemark | 1100 | Langplan | Sta. Maria og St. Nikolas | I bruk som kirke |
Kodal kirke | Sandefjord | Vestfold og Telemark | 1100 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke |
Clemenskirken | Oslo | Oslo | 1100 | Langplan | St. Clements | Ruin. nedlagt på 1500-tallet, forløper påvist |
Mariakirken, Oslo | Oslo | Oslo | 1100 | Langplan | Sta. Maria | Ruin. nedlagt på 1500-tallet, forløper påvist |
Nærøy kirke | Nærøysund | Trøndelag | 1100 | Langplan | Sta. Maria (trolig) | Museumskirke, avløst av ny kirke i 1851, står som museumskirke |
Høvåg kirke | Lillesand | Agder | 1100 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke |
Berg kirke | Larvik | Vestfold og Telemark | 1100 | Langplan | St. Laurentius | Museumskirke, avløst av ny kirke i 1882 |
Hedrum kirke | Larvik | Vestfold og Telemark | 1100 | Langplan | St. Mikael | Del av dagens kirke |
Tanum kirke, Larvik | Larvik | Vestfold og Telemark | 1100 | Langplan | St. Olav | Del av dagens kirke, forløper påvist |
Oddernes kirke | Kristiansand | Agder | 1100 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke, forløper omtalt på runstein fra 1020 |
Hedenstad kirke | Kongsberg | Viken | 1100 | Langplan | St. Mikael | I bruk som kirke |
Borre kirke | Horten | Vestfold og Telemark | 1100 | Langplan | St. Olav og St. Nikolas | Del av dagens kirke |
Nykirke kirke | Horten | Vestfold og Telemark | 1100 | Langplan | St. Olav | Del av dagens kirke |
Bønsnes kirke | Hole | Viken | 1100 | Langplan | Uvisst | I bruk som kirke, øde på 1500-tallet, gjenreist 1680, i dag privat kirke |
Herøy kirke, Nordland | Herøy | Nordland | 1100 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke |
Berg kirke | Halden | Viken | 1100 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke |
Idd kirke | Halden | Viken | 1100 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke |
Rokke kirke | Halden | Viken | 1100 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke |
Nøtterøy kirke | Færder | Vestfold og Telemark | 1100 | Langplan | Sta. Maria | Del av dagens kirke |
Moster gamle kirke | Bømlo | Vestland | 1100 | Langplan | Uvisst | Museumskirke, avløst av ny kirke i 1874 |
Tanum kirke, Bærum | Bærum | Viken | 1100 | Langplan | Sta. Maria | Del av dagens kirke |
Laurentiuskirken | Bergen | Vestland | 1100 | Langplan | St. Laurentius | Ruin. Revet 1568 |
Alstahaug kirke | Alstahaug | Nordland | 1100 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke |
Bratsberg (Kapitelberget) kirke | Skien | Vestfold og Telemark | 1130 | Langplan | St. Mikael | Ruin. Gikk ut av bruk i seinmiddelalderen. |
Enebakk kirke | Enebakk | Viken | 1104 | Langplan | St. Botolv | Del av dagens kirke |
Selje, Sunnivakirken | Stad | Vestland | 1120 | Langplan | Sta. Sunniva | Ruin. Ovenfor klosteranlegget på Selje |
Hallvardskirken | Oslo | Oslo | 1130 | Langplan | St. Hallvard | Ruin. nedlagt på 1600-tallet |
Giske kirke | Giske | Møre og Romsdal | 1130 | Langplan | Uvisst | I bruk som kirke. |
Gildeskål kirke | Gildeskål | Nordland | 1130 | Langplan | Uvisst | Museumskirke, avløst av ny kirke i 1881 |
Stavanger domkirke | Stavanger | Rogaland | 1135 | Basilika | St. Svithun | I bruk som domkirke, spor etter forløper påvist |
Sørbø kirke | Stavanger | Rogaland | 1140 | Langplan | St. Peter | I bruk som kirke. En gang kongelig kapell. |
Spangereid kirke | Lindesnes | Agder | 1140 | Korskirke | Uvisst | Del av dagens kirke |
Mariakirken Bergen | Bergen | Vestland | 1140 | Basilika | Sta. Maria | I bruk som kirke |
St. Jetmund kirke | Vanylven | Møre og Romsdal | 1150 | Langplan | St. Jetmund | Museumskirke, avløst av ny kirke i 1863 |
Kinsarvik kirke | Ullensvang | Vestland | 1150 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke, forløper påvist |
Ramnes kirke | Tønsberg | Vestfold og Telemark | 1150 | Langplan | St. Peter og St. Paulus | Del av dagens kirke |
Mære kirke | Steinkjer | Trøndelag | 1150 | Langplan | Sta. Margareta, Sta. Maria, St. Quintius og St. Hubertus | I bruk som kirke, forløper påvist |
Talgje kirke | Stavanger | Rogaland | 1150 | Langplan | Uvisst | I bruk som kirke |
Sola kirke | Sola | Rogaland | 1150 | Langplan | Uvisst | Museumskirke, avløst av ny kirke i 1840 |
Siljan kirke | Siljan | Vestfold og Telemark | 1150 | Langplan | St. Mikael | Del av dagens kirke |
Selbu kirke | Selbu | Trøndelag | 1150 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke |
Søndeled kirke | Risør | Agder | 1150 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke |
Ringsaker kirke | Ringsaker | Innlandet | 1150 | Basilika | Uvisst | Del av dagens kirke, korsarmer omkring 1300 |
Eidanger kirke | Porsgrunn | Vestfold og Telemark | 1150 | Langplan | Sta. Maria | Del av dagens kirke |
Ranem kirke | Overhalla | Trøndelag | 1150 | Langplan | St. Laurentius (trolig) | Del av dagens kirke |
Gamle Aker kirke | Oslo | Oslo | 1150 | Basilika | Uvisst | Dagens kirke |
Kråkstad kirke | Nordre Follo | Viken | 1150 | Langplan | St. Peter og St. Paulus | Del av dagens kirke, Store ombygginger |
Ski kirke | Nordre Follo | Viken | 1150 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke |
Lørenskog kirke | Lørenskog | Viken | 1150 | Langplan | St. Laurentius | Del av dagens kirke |
Lunner kirke | Lunner | Viken | 1150 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke, opprinnelig rundt inngangstårn |
Vestre Moland kirke | Lillesand | Agder | 1150 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke |
Styrvoll kirke | Larvik | Vestfold og Telemark | 1150 | Langplan | Uvisst | I bruk som kirke |
Tjølling kirke | Larvik | Vestfold og Telemark | 1150 | Langplan | Sta. Maria og St. Mikael | Del av dagens kirke |
Kviteseid gamle kirke | Kviteseid | Vestfold og Telemark | 1150 | Langplan | St. Olav | Museumskirke, avløst av ny kirke i 1916 |
Tveit kirke | Kristiansand | Agder | 1150 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke |
Kinn kirke, Flora | Kinn | Vestland | 1150 | Uvisst | Uvisst | |
Hustad kirke | Inderøy | Trøndelag | 1150 | Langplan | Uvisst | Museumskirke, tårn ferdig 1180, står som museumskirke |
Hof kirke | Holmestrand | Vestfold og Telemark | 1150 | Langplan | Uvisst | I bruk som kirke |
Sande kirke | Holmestrand | Vestfold og Telemark | 1150 | Langplan | Sta. Maria | Del av dagens kirke |
Fjære kirke | Grimstad | Agder | 1150 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke |
Mariakirken, Gran | Gran | Innlandet | 1150 | Langplan | Sta. Maria | I bruk som kirke, lå øde etter brann i 1813, gjenreist i 1863, en av søsterkirkene |
Fana kirke | Bergen | Vestland | 1150 | Langplan | Hellige kors | I bruk som kirke, kongelig kapell |
Korskirken, Bergen | Bergen | Vestland | 1150 | Langplan | Hellige kors | Del av dagens kirke, korsarmer på 1620-tallet |
Hurum kirke | Asker | Viken | 1150 | Langplan | Sta. Maria, senere Sta. Margareta | Del av dagens kirke |
Tromøy kirke | Arendal | Agder | 1150 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke, mulig forløper påvist |
Haug kirke, Øvre Eiker | Øvre Eiker | Viken | 1152 | Uvisst | Uvisst | |
Gjerpen kirke | Skien | Vestfold og Telemark | 1153 | Langplan | St. Peter og St. Paulus | Del av dagens kirke |
Byneset kirke | Trondheim | Trøndelag | 1160 | Langplan | St. Peter og St. Mikael | I bruk som kirke |
Olavskirken | Trondheim | Trøndelag | 1160 | Langplan | St. Olav | Tuft. Under bankbygget i Søndre gate |
Stødle kirke | Etne | Vestland | 1160 | Langplan | Kristus | Del av dagens kirke |
Sørum kirke | Lillestrøm | Viken | 1166 | Langplan | St. Peter og St. Paulus | I bruk som kirke |
Balke kirke | Østre Toten | Innlandet | 1170 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke |
Hove kirke | Vik | Vestland | 1170 | Langplan | Sta. Maria (trolig) | Museumskirke |
Slidre kirke | Vestre Slidre | Innlandet | 1170 | Langplan | Sta. Maria | I bruk som kirke |
Norderhov kirke | Ringerike | Viken | 1170 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke |
Rygge kirke | Moss | Viken | 1170 | Langplan | Uvisst | I bruk som kirke |
Våler kirke | Våler (Viken) | Viken | 1175 | Langplan | Sta. Maria | Del av dagens kirke |
Nesodden kirke | Nesodden | Viken | 1175 | Langplan | Uvisst | I bruk som kirke |
Hobøl kirke | Indre Østfold | Viken | 1175 | Langplan | Sta. Margareta | I bruk som kirke |
Bø gamle kirke | Midt-Telemark | Vestfold og Telemark | 1179 | Langplan | St. Olav | Museumskirke, avløst av kirke på nytt sted i 1875 |
Stiklestad kirke | Verdal | Trøndelag | 1180 | Langplan | St. Olav, St. Ivo, St. Georg og Seljumennene | I bruk som kirke |
Olavskirken klosterkirke, Tønsberg | Tønsberg | Vestfold og Telemark | 1180 | Rundkirke | St. Olav | Ruin. Nedlagt ved reformasjonen, synlige ruiner over gaten for Tønsberg bibliotek |
Seljord kirke | Seljord | Vestfold og Telemark | 1180 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke |
Nes kirke, Sauherad | Midt-Telemark | Vestfold og Telemark | 1180 | Langplan | St. Peter og St. Paulus | Del av dagens kirke |
Frogner gamle kirke, Sørum | Lillestrøm | Viken | 1180 | Uvisst | Uvisst | Museumskirke, brant, avløst av ny kirke like ved i 1925 |
Skedsmo kirke | Lillestrøm | Viken | 1180 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke |
Alstadhaug kirke | Levanger | Trøndelag | 1180 | Langplan | St. Peter | Del av dagens kirke |
Gamle Glemmen kirke | Fredrikstad | Viken | 1182 | Langplan | Uvisst | I bruk som kirke, avløst av ny kirke i 1853, men tatt i bruk igjen i 1930 |
Skaun kirke | Skaun | Trøndelag | 1183 | Langplan | St. Olav (trolig) | I bruk som kirke. Også kalt Venn |
Efteløt kirke | Kongsberg | Viken | 1184 | Langplan | Sta. Maria og St. Johannes | Del av dagens kirke |
Sakshaug gamle kirke | Inderøy | Trøndelag | 1184 | Langplan | St. Egidius (usikkert) | Museumskirke, avløst av ny kirke i 1871 |
Råde kirke | Råde | Viken | 1185 | Langplan | Uvisst | I bruk som kirke |
Dolm kirke | Hitra | Trøndelag | 1188 | Langplan | St. Colbanus | Museumskirke, avløst av ny kirke i 1927. Mulig tidligere kirke på stedet. |
Lade kirke | Trondheim | Trøndelag | 1189 | Langplan | Hellige kors | I bruk som kirke |
Våle kirke | Tønsberg | Vestfold og Telemark | 1190 | Langplan | St. Olav | Del av dagens kirke |
Edøy gamle kirke | Smøla | Møre og Romsdal | 1190 | Langplan | Uvisst | Museumskirke, avløst av ny kirke i 1885 |
Eidsvoll kirke | Eidsvoll | Viken | 1190 | Korskirke | St. Peter og St. Paulus og det hellige kors | Del av dagens kirke |
Haslum kirke | Bærum | Viken | 1190 | Langplan | Sta. Maria | Del av dagens kirke, Senere korskirke |
Hoff kirke | Østre Toten | Innlandet | 1200 | Basilika | Uvisst | Del av dagens kirke |
Austrått borgkapell | Ørland | Trøndelag | 1200 | Langplan | Uvisst | Innlemmet i borganlegget på 1600-tallet |
Dypvåg kirke | Tvedestrand | Agder | 1200 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke |
Tingvoll kirke | Tingvoll | Møre og Romsdal | 1200 | Langplan | Uvisst | I bruk som kirke |
Skiptvet kirke | Skiptvet | Viken | 1200 | Langplan | Uvisst | I bruk som kirke |
Skjee kirke | Sandefjord | Vestfold og Telemark | 1200 | Langplan | St. Peter og St. Paulus | Del av dagens kirke |
Haug kirke, Ringerike | Ringerike | Viken | 1200 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke |
Rakkestad kirke | Rakkestad | Viken | 1200 | Langplan | Sta. Maria og St. Mikael | Del av dagens kirke |
Romnes kirke | Nome | Vestfold og Telemark | 1200 | Langplan | St. Laurentius | Museumskirke, avløst av kirke på nytt sted i 1864 |
Nannestad kirke | Nannestad | Viken | 1200 | Langplan | St. Johannes | Del av dagens kirke, Store ombygginger |
Veøy gamle kirke | Molde | Møre og Romsdal | 1200 | Langplan | St. Peter | Museumskirke, avløst av ny kirke i 1907 |
Heggen kirke | Modum | Viken | 1200 | Korskirke | Uvisst | Del av dagens kirke |
Sauherad kirke | Midt-Telemark | Vestfold og Telemark | 1200 | Langplan | St. Laurentius | I bruk som kirke |
Løten kirke | Løten | Innlandet | 1200 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke |
Ænes kirke | Kvinnherad | Vestland | 1200 | Langplan | Uvisst | I bruk som kirke |
Eidsberg kirke | Indre Østfold | Viken | 1200 | Langplan | St. Olav | Del av dagens kirke |
Løvøy kapell | Horten | Vestfold og Telemark | 1200 | Langplan | St. Hallvard og St. Martin | Museumskirke, lå lenge som ruin |
Botne kirke | Holmestrand | Vestfold og Telemark | 1200 | Langplan | St. Nikolas | Del av dagens kirke |
Vassås kirke | Holmestrand | Vestfold og Telemark | 1200 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke |
Hole kirke | Hole | Viken | 1200 | Uvisst | Uvisst | |
Hamar domkirke | Hamar | Innlandet | 1200 | Basilika | Uvisst | Ruin. Påbegynt 1153, ferdig bygd ca 1200. Brant ned 1567. |
Vang kirke, Hamar | Hamar | Innlandet | 1200 | Uvisst | Uvisst | "Hedmarkskatedralen" |
Nikolaikirken, Gran | Gran | Innlandet | 1200 | Basilika | St. Nikolas | I bruk som kirke, en av søsterkirkene |
Vereide kirke | Gloppen | Vestland | 1200 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke |
Logtun kirke | Frosta | Trøndelag | 1200 | Langplan | St. Mikael | Museumskirke, avløst av ny kirke i 1866 |
Dønnes kirke | Dønna | Nordland | 1200 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke |
Skoger kirke | Drammen | Viken | 1200 | Langplan | St. Olav | Museumskirke, avløst av ny kirke 1885 |
Brønnøy kirke | Brønnøy | Nordland | 1200 | Uvisst | Uvisst | |
Øyestad kirke | Arendal | Agder | 1200 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke |
Viste kirke | Randaberg | Rogaland | 1200-tallet | Langplan | Uvisst | Ruin. gikk ut av bruk i seinmiddelalderen |
Borgkapell, Bergen | Bergen | Vestland | 1200-tallet (slutten) | Uvisst | Uvisst | Museumskirke. Innbygget i Rosenkrantztårnet |
Aurlandsvangen kirke | Aurland | Vestland | 1202 | Langplan | Uvisst | I bruk som kirke |
Vår Frue kirke | Trondheim | Trøndelag | 1207 | Langplan | Sta. Maria | Del av dagens kirke |
Snåsa kirke | Snåsa | Trøndelag | 1220 | Uvisst | Uvisst | |
Tingelstad gamle kirke | Gran | Innlandet | 1220 | Langplan | St. Peter | Museumskirke, avløst av ny kirke i 1866 |
Stange kirke | Stange | Innlandet | 1225 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke, forløper påvist |
Røyken kirke | Asker | Viken | 1229 | Langplan | St. Mikael | Del av dagens kirke |
Dale kirke | Luster | Vestland | 1240 | Langplan | St. Nikolas | I bruk som kirke |
Bodin kirke | Bodø | Nordland | 1240 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke |
Fiskum gamle kirke | Øvre Eiker | Viken | 1250 | Langplan | St. Olav | Museumskirke, avløst av ny kirke i 1866 |
Ullensvang kirke | Ullensvang | Vestland | 1250 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke |
Steigen kirke | Steigen | Nordland | 1250 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke |
Leikanger kirke | Sogndal | Vestland | 1250 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke |
Ingedal kirke | Sarpsborg | Viken | 1250 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke |
Nes kirke, Ringsaker | Ringsaker | Innlandet | 1250 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke |
Korskirken, Oslo | Oslo | Oslo | 1250 | Langplan | Hellige kors | Ruin. ut av bruk i seinmiddelalderen |
Margaretakirken | Oslo | Oslo | 1250 | Langplan | Sta. Margareta | Ruin. ut av bruk i seinmiddelalderen. Maridalen |
Ulnes kirke | Nord-Aurdal | Innlandet | 1250 | Langplan | Uvisst | I bruk som kirke |
Orre kirke | Klepp | Rogaland | 1250 | Langplan | Uvisst | Museumskirke, avløst av ny kirke i 1950 |
Avaldsnes kirke | Karmøy | Rogaland | 1250 | Langplan | St. Olav | Hoveddelen av dagens kirke. Sto lenge som delvis ruin |
Trøgstad kirke | Indre Østfold | Viken | 1250 | Langplan | St. Olav | Del av dagens kirke |
Ogna kirke | Hå | Rogaland | 1250 | Langplan | Uvisst | Hoveddelen av dagens kirke, gjenreist etter brann i 1991 |
Østre Gausdal kirke | Gausdal | Innlandet | 1250 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke. Også kalt Riddervoll kirke |
Fransiskanernes klosterkirke, Bergen | Bergen | Vestland | 1250 | Langplan | St. Olav | Klosterkirke, Bergen |
Kvinnherad kirke | Kvinnherad | Vestland | 1255 | Langplan | Uvisst | I bruk som kirke |
Follebu kirke | Gausdal | Innlandet | 1260 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke |
Mariakirken Stavanger | Stavanger | Rogaland | 1272 | Langplan | Sta. Maria | Tuft. Nedlagt på 1500-tallet, bygning revet 1883 |
Rødenes kirke | Marker | Viken | 1275 | Langplan | St. Johannes, Sta. Margareta og Sta. Katharina | Del av dagens kirke |
Vangskirken | Voss | Vestland | 1277 | Langplan | Uvisst | I bruk som kirke |
Borgund kirke | Ålesund | Møre og Romsdal | 1300 | Langplan | St. Peter | Del av dagens kirke |
Bispekapellet, Stavanger | Stavanger | Rogaland | 1300 | Langplan | Uvisst | Står fremdeles like ved domkirken |
Kvamsøy kirke | Sogndal | Vestland | 1300 | Langplan | Uvisst | |
Eidfjord gamle kirke | Eidfjord | Vestland | 1309 | Langplan | St. Jakob | Museumskirke. Ny kirke bygget 1981 |
Hem kirke | Larvik | Vestfold og Telemark | 1392 | Langplan | Uvisst | Del av dagens kirke, muligens fra 1392, men tidligere kirke fantes |
Middelalderkirken på Trondenes | Harstad | Troms og Finnmark | 1440 | Langplan | Uvisst | I bruk som kirke |
Mikaelskirken, Tønsberg | Tønsberg | Vestfold og Telemark | Uvisst | Langplan | St. Mikael | Ruin. Nedlagt ved reformasjonen, Slottsfjellet |
Selje, Mikaelskirken | Stad | Vestland | Uvisst | Hulekirke | St. Mikael | Museumskirke, fjellhule ovenfor klosteranlegget |
Mikaelskirken, Skien | Skien | Vestfold og Telemark | Uvisst | Hulekirke | St. Mikael | Ruin. Mikaelshulen ved Norsjø var innviet og benyttet som kirke |
Kvitsøy kirke | Kvitsøy | Rogaland | Uvisst | Langplan | St. Clements | Tuft. Avløst av ny kirke i 1620 |
Kart over alle steinkirker fra middelalderen
Her finner du hver kirke korrekt plassert geografisk på et kart. De samme opplysninger som i tabellen over, er lagt inn i markørene i kartet. Merk at klostrene, som også hadde klosterkirker, er tatt med i kartet, men ikke i tabellen. Grønne markører representerer de som Sandalsand har besøkt og omtalt i artikler.
Du kan klikke på kartet og zoome inn og ut her og nå, eller åpne det i fullskjerm.
Det visuelle inntrykket av dette kartet, er at steinkirkene ble bygget i kystnære områder. Svært mange av de som vi har igjen ligger rundt Oslofjorden og noen få mil inn i landet. En viss konsentrasjon finner vi også i Rogaland og Hordaland, og rundt Trondheimsfjorden.
Indre strøk er i mindre grad representert i dette kartet, og ville vært om også forsvunne kirker hadde vært inkludert. Dette reflekterer nok primært hvordan rikdommen var fordelt i Norge i middelalderen. Den som leser et kart over landets gjenværende 28 stavkirker, vil fort oppdage at nettopp disse i stor grad finnes i innlandet, oppetter dalførene på Østlandet og innerst i fjordarmene på Vestlandet.
Tre var billigere byggemateriale, og utviklingen gjennom middelalderen og i hundreårene etter reformasjonen gikk saktere i indre strøk enn i de mer befolkningstunge kystområdene.
Kilder til denne artikkelen
Sandalsand har til denne artikkelen brukt internettkilder som Lokalhistoriewiki, Kirkesøk og Kunsthistorie for å nevne noen. Den bygger i realiteten også på kildehenvisninger gjengitt i artiklene fra enkeltkirkene. Av standardverk må nevnes Jan Hendrich Lexow sin artikkel om «Middelalderens steinkirker i Rogaland«, og for landet som helhet er det Øystein Ekroll sin bok «Med kleber og kalk – norsk steinbygging i mellomalderen 1050-1550» som gjelder. Sistnevnte står også bak «Kirker i Norge – middelalder i stein» sammen med Morten Stige. Den første boken tar for seg alle steinkirkene, den siste har gjort et utvalg og går mer i detalj.
Etter at denne artikkelen ble skrevet har jeg fått tilsendt den utmerkede boken «Kirker i glemselens slør» (2016) av Dag Bertelsen. For bestilling, ta kontakt med forfatteren på epost dag.bertelsen@ntebb.no. Det er et omfattende verk som her foreligger, og den fortjener utbredelse ikke minst da den er utgitt på hans eget forlag.
Sandalsands besøk og artikler
Artikkelserien om steinkirker fra middelalderen er ikke et forskningsprosjekt, men Sandalsand etterstreber alltid etterrettelighet og korrekt kildebruk. Det er eget utvalg av fakta, i kombinasjon med egne tolkninger og opplevelser fra besøk til over 60 kirker som i stor grad bærer artiklene, og leserne må selvsagt konsultere de øvrige kunnskapsressursene om mer kunnskap ønskes.
I likhet med andre artikler på Sandalsand, er hensikten å lære litt bort, og stimulere til at flere oppsøker og oppdager våre kulturminner. Kunnskap om fortiden gir grunnlaget for bevaring for framtidens generasjoner.
Denne artikkelen er del av tematikk knyttet til religion – og da særlig bygningene.
- LES MER:
Om du ønsker å se mange flere bilder enn i denne artikkelen, og ikke ønsker å åpne hver enkelt spesialartikkel, gå til Media-siden og klikk merkelappen «Kirke». Da vil du få opp om lag 500 bilder, de aller fleste er steinkirker fra middelalderen.