Steinkirker fra middelalderen

Norge har bevart over halvparten av alle steinkirker fra middelalderen. Her får du en oversikt over hvilke de er og hvor de står.

I Norge har vi hatt en tendens til å bygge i tre. Det er jo et forgjengelig materiale og følgelig er svært få trekirker fra middelalderen bevart. Vi skal i en serie spesialartikler introdusere de gjenværende steinkirkene fra middelalderen. Denne artikkelen tjener som en introduksjon til den byggeskikken som utviklet seg under og etter kristningen av Norge.

Artikkelen ble først publisert i 2014, men oppdateres etter hvert som nye kirker kommer til. 

Den tidlige kirkebyggingen i landet

I historisk forstand sammenfaller middelalderen i Norge med perioden mellom kristningen av landet og helt fram til reformasjonen i 1536. Vi var jo en utkant i Europa også den gang, og der sier man gjerne at perioden både startet og avsluttet før vår egen.

Kirkesøk er en database over alle 1625 kirker i Norge. De skriver om steinkirkene:

«Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.»

Etter det igangsatte menigheter, kirken selv og stormenn en storstilt byggeaktivitet over det ganske land – eller i det minste de delene av landet som den gang utgjorde Norge. De fleste kirkene brukte tre som byggemateriale, noe som var et spørsmål om både kompetanse og økonomi.

Vi skal ha en landsoversikt

Mange steinkirker, men langt flere trekirker

Det antas at det mellom år 1130 og 1350 ble bygget minst ett tusen og kanskje dobbelt så mange stavkirker i Norge alene. De opprinnelige trekirkene råtnet så å si på rot, men byggeteknikken utviklet seg stadig utover i middelalderen. De reiste nye bygg oppå de gamle tuftene, og brukte materialer fra de gamle kirkene.

Den eldste gjenværende stavkirken vi har, Urnes, dateres gjerne til år 1130. Urnes er som kjent på verdensarvlisten, og da som representant for alle de 28 stavkirkene som står igjen i landet.

Les spesialartikkelen om stavkirker.

Varierende tellinger av antallet steinkirker

Vi skal i fortsettelsen konsentrere oss om steinkirker fra middelalderen. Kirkesøk skriver:

«Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.»

Lokalhistoriewiki.no har en noe annen telling av kirker. Der blir hele 314 kirker i stein fra middelalderen navngitt. En nærmere analyse av den bruttolisten utleder noen hovedpunkter.

• De bygget steinkirker i alle landets fylker unntatt i Finnmark. Det var få også i de andre nordligste fylkene.
• De bygget flest kirker i Hordaland (40), Vestfold (34), og Østfold (30). (Her brukes de gamle fylkesnavnene for å spesifisere.)
• Langt de fleste kirkene er langkirker, lik de vi kjenner fra 1800-tallet. Noen få basilikaer følger europeisk tradisjon, og faktisk et par hulekirker også.
• Noen av kirkene var katedralkirker, slik som Nidaros og Stavanger domkirke. Andre var klosterkirker, slik som på Utstein. De aller fleste var sognekirker og er det fremdeles.

Sandalsands tellinger

Tellinger handler om skjønn og hva som skal inkluderes. Av middelalderens kirkelige bygninger sitter Sandalsand igjen med en liste over følgende:

• 179 steinkirker
• 28 stavkirker
• 14 klostre
• 4 trekirker

Det gir 225 navngitte kirkesteder hvor det fremdeles finnes i det minste en tuft igjen. Stavkirker, andre trekirker og klostre behandles i andre artikler. Steinkirkene er av ulik tilstand: Noen er noenlunde uendret siden de ble oppført, andre er det bare en ruin eller tuft igjen av. 

Det følger en tabell og et Norgeskart lengre ned i artikkelen.

Kort om stilarter

Vi kjenner to stilarter fra denne tiden, romansk og gotisk – i denne kronologiske rekkefølgen. En viktig forskjell var at gotikkens konstruksjonsteknikk ga mer spisse hvelvinger enn de halvrunde romanske. Noen kirker fikk romansk stil i kirkeskipet og et kor i gotisk stil på senere tidspunkter i middelalderen. Lær litt mer.

Det er vakre bygg og man kan ikke unngå å legge merke til de ofte metertykke veggene. Ulikt de gamle pyramidebyggerne i Egypt, var det ikke metertykke steiner man anvendte. Man bygget nemlig innervegger og yttervegger med et hulrom mellom. Hulrommet var fylt med mindre stein og gjerne kalk. Dette kaller vi kistemur. Kleberstein ble brukt i rundbuene og hjørnene. Det var en ganske lett formbar og holdbar steintype.

Her er en informativ video om steinbygging i middelalderen. Den tar utgangspunkt i Bergen, men er gyldig også ut over det. 

Endringer siden middelalderen

Store endringer på 1600-tallet

Så godt som alle steinkirker fra middelalderen har gjennomgått ombygginger. En del skjedde som resultat av branner og andre plutselige, ytre omstendigheter. Kirker kan ha blitt brent ned og ført opp en rekke ganger gjennom århundrene. Eksempelvis brant Korskirken i Bergen 1198, 1248, 1413, 1582, 1623, 1640 og 1702. Den står der ennå i Vågsbunnen, men hva er middelaldersk? På 1600-tallet og deretter på 1800-tallet, var det likevel sterke taktskifter i det idémessige grunnlaget for hvordan kirkebygg skulle se ut, som skapte størst endringer.

Det skjedde altså først i et visst monn på 1600-tallet. Dette var et hundreår som særlig kjennetegnes av stor vilje til innendørs utsmykning med altertavler, utskårne og malte benkerader, preikestoler og så videre. Tak og vegger kunne males i vakre mønstre, eller med bibelske motiver i nær sagt alle regnbuens farger. Noen steder ble det malt en mørk himling full av lysende stjerner. Dette tidsidealet finner vi også igjen i utsmykningen av stavkirkene, og i nye kirker fra samme århundre.

Ny kirkebygging på 1800-tallet

Neste runde med endringer fant sted på 1800-tallet. Som følge av at befolkningsveksten endelig begynte å ta seg opp i Norge, folk begynte å flytte på seg, og økonomien kom i seget, så valgte nasjonale myndigheter å innføre ny kirkelovgivning. Det resulterte i behov for vesentlig større kirker enn tidligere. Stavkirkene ble revet i fleng og erstattet av nye kirkebygg etter statlige mønstertegninger. Steinkirker fra middelalderen ble også revet, men lot seg i større grad enn stavkirkene bygge om og utvide i lengden, bredden og høyden.

Det er primært tre som var byggematerialet under disse utvidelsene. Den som besøker mer enn en håndfull av steinkirkene fra middelalderen kan ikke unngå å legge merke til akkurat dette. Det var fra nå vi finner det vi oftest opplever som de «tradisjonelle» hvitmalte landsens kirker. De kanskje mest kjente typetegningene var det slottsarkitekt Linstow som stod for.

Til tider rasering av middelalderen på 1800-tallet

Middelalderens små lysglugger høyt oppe på veggene, finner vi igjen i svært få kirker. Store vinduer ble satt inn i særlig siste del av 1800-tallet. Da ble også de ofte vakkert utskårne klebersteinsportalene som ledet inn i kirkebyggene flyttet og til dels utvidet. Den innvendige portalen mellom skipet og koret lengst framme ble også utvidet.

I tillegg til at sollyset skulle slippe inn, skulle også interiøret være hvitt. Renessansens fargerike vegger og himlinger ble overmalt, og store mengder benker, losjer, veggtavler, malerier, altere, alterskap og så videre ble kastet på dynga. Noe endte nok på gårder rundt om, og kanskje brukt som byggemateriale i lokale låver (slik det f. eks. skjedde med en del av steinkorsene). En del av disse kunstskattene finner vi heldigvis igjen i universitetsmuseene i Oslo og Bergen.

Utviklingen på 1900-tallet og senere

1900-tallet og inn i vårt århundre bærer mest av alt preg av et ønske om bevaring av kirkene slik de nå er blitt etter århundrers aktiv bruk og utvikling, eventuelt kombinert med en forsiktig tilbakeføring til hvordan man antok de var på 1200- eller 1600-tallet.

Tabell med alle steinkirker fra middelalderen

I tabellen under ligger alle de 179 steinkirker fra middelalderen som er blitt identifisert og kartlagt gjennom ulike nettkilder. Det blir feil å karakterisere tabellen som lytefri og endelig, og den har over tid gjennomgått flere endringer. Du kan selv jobbe i tabellen, og da rimeligvis helst på en litt større skjerm enn mobil eller nettbrett: Sorter, gjør utvalg, søk. 

I tabellen ligger en del kirker inne med lenker. Det er lenker til de kirker som forfatteren har besøkt, fotografert og gitt en særskilt omtale av i egne oppslag eller i samleoppslag.

Kart over alle steinkirker fra middelalderen

Her finner du hver kirke korrekt plassert geografisk på et kart. De samme opplysninger som i tabellen over, er lagt inn i markørene i kartet. Merk at klostrene, som også hadde klosterkirker, er tatt med i kartet, men ikke i tabellen. Grønne markører representerer de som Sandalsand har besøkt og omtalt i artikler.

Du kan klikke på kartet og zoome inn og ut her og nå, eller åpne det i fullskjerm.

Det visuelle inntrykket av dette kartet, er at steinkirkene ble bygget i kystnære områder. Svært mange av de som vi har igjen ligger rundt Oslofjorden og noen få mil inn i landet. En viss konsentrasjon finner vi også i Rogaland og Hordaland, og rundt Trondheimsfjorden.

Indre strøk er i mindre grad representert i dette kartet, og ville vært om også forsvunne kirker hadde vært inkludert. Dette reflekterer nok primært hvordan rikdommen var fordelt i Norge i middelalderen. Den som leser et kart over landets gjenværende 28 stavkirker, vil fort oppdage at nettopp disse i stor grad finnes i innlandet, oppetter dalførene på Østlandet og innerst i fjordarmene på Vestlandet.

Tre var billigere byggemateriale, og utviklingen gjennom middelalderen og i hundreårene etter reformasjonen gikk saktere i indre strøk enn i de mer befolkningstunge kystområdene.

Kilder til denne artikkelen

Sandalsand har til denne artikkelen brukt internettkilder som Lokalhistoriewiki, Kirkesøk og Kunsthistorie for å nevne noen. Den bygger i realiteten også på kildehenvisninger gjengitt i artiklene fra enkeltkirkene. Av standardverk må nevnes Jan Hendrich Lexow sin artikkel om «Middelalderens steinkirker i Rogaland«, og for landet som helhet er det Øystein Ekroll sin bok «Med kleber og kalk – norsk steinbygging i mellomalderen 1050-1550» som gjelder. Sistnevnte står også bak «Kirker i Norge – middelalder i stein» sammen med Morten Stige. Den første boken tar for seg alle steinkirkene, den siste har gjort et utvalg og går mer i detalj.

Etter at denne artikkelen ble skrevet har jeg fått tilsendt den utmerkede boken «Kirker i glemselens slør» (2016) av Dag Bertelsen. For bestilling, ta kontakt med forfatteren på epost dag.bertelsen@ntebb.no. Det er et omfattende verk som her foreligger, og den fortjener utbredelse ikke minst da den er utgitt på hans eget forlag.

Sandalsands besøk og artikler

Artikkelserien om steinkirker fra middelalderen er ikke et forskningsprosjekt, men Sandalsand etterstreber alltid etterrettelighet og korrekt kildebruk. Det er eget utvalg av fakta, i kombinasjon med egne tolkninger og opplevelser fra besøk til over 60 kirker som i stor grad bærer artiklene, og leserne må selvsagt konsultere de øvrige kunnskapsressursene om mer kunnskap ønskes.

I likhet med andre artikler på Sandalsand, er hensikten å lære litt bort, og stimulere til at flere oppsøker og oppdager våre kulturminner. Kunnskap om fortiden gir grunnlaget for bevaring for framtidens generasjoner.

Denne artikkelen er del av tematikk knyttet til religion – og da særlig bygningene.

• LES MER:
  • Menyvalget om Religion
  • Klostre i middelalderens Norge
  • Stavkirkene i Norge

Om du ønsker å se mange flere bilder enn i denne artikkelen, og ikke ønsker å åpne hver enkelt spesialartikkel, gå til Media-siden og klikk merkelappen «Kirke». Da vil du få opp om lag 500 bilder, de aller fleste er steinkirker fra middelalderen.