Det var før 1150 at kirkebyggingen tok til på Granavollen, først med Mariakirken og så like etter med Nikolaikirken. De står veldig tett og er blitt kjent som Søsterkirkene.
Bakgrunnen
Mariakirken har alltid kommet litt i skyggen av sin større og mektigere søster. Les omtalen av Nikolaikirken. Det er likevel en flott kirke også denne. Den var opprinnelig bygget som en korskirke med tre meter lange armer ut på sidene og en halvbue (apsis) for enden mot øst. På slutten av 1200-tallet ble den utvidet og omdannet til en langkirke i romansk-gotisk stil. Skipet måler 19,5×11,5 meter, mens koret er på 10,5 meter langt og like bredt.
Utvidelsen var med en annen og lysere steintype, sandstein, noe som gir seg utslag i det litt flekkete utseendet. Det er antatt at ombyggingsarbeider fant sted i begge kirker noenlunde samtidig, og at noe av den gamle steinen ble brukt til oppføring av Steinhuset, en verdslig bygning på prestegården noen få hundre meter bortenfor.
Mariakirken var en lovekirke, hvilket betyr at vedlikeholdet var avhengig av gaver som var lovet bort. Etter reformasjonen var den i bruk bare noen få ganger i året, og før det var den regnet som kapell.
Et lynnedslag med påfølgende brann i 1813 etterlot Mariakirken som ruin. Ved gjenoppbyggingen i 1865 fikk kirken nye vinduer, nytt tak og et lite tretårn på toppen. Nikolaikirken ble pusset opp samme år, og man trengte et menighetshus mens det pågikk. I 1912 omdannet en ny ombygging Mariakirken til gravkapell og bårehus. Menigheten trengte ikke mer enn den andre kirken.
Etter en ny restaurasjon i 1990-1992 framstår alt det innvendige som nytt, og den er som nabokirken blitt skinnende hvit på veggene. I vår tid er Mariakirken kommet til heder og verdighet igjen, noe det nye orgelet helt sikkert vil kunne bidra til.
Opplevelser
Det var lenge siden jeg forrige, og første gang, kom til Søsterkirkene. Gleden var derfor stor over i 2015 igjen å få anledning til å komme inn for en guidet omvisning. Begge kirkene er som nevnt hvitkalkete, men der også det vakre steintaket på Nikolaikirken er hvitkalket, er det tretak som hvelver over Mariakirkens indre.
Vi fikk til og med overvære en liten orgelkonsert, en strålende opplevelse. Organisten var mektig fornøyd med sitt nye orgel og kunne fortelle at de hadde fått et langt bedre orgel enn økonomien opprinnelig hadde tillat. Årsaken var at man hadde vært på bruktmarkedet og fått et veldig godt eksemplar fra Tyskland.
Forøvrig må jeg nok si at det er spennende å gå rundt på kirkegården og beundre kirkene utenfra. Mariakirken tar seg enda bedre ut derfra.
Finn fram
Granavollen ligger i Gran kommune på Hadeland, en drøy times kjøretur fra Oslo. Søsterkirkene er lette å finne fram til, og når du ankommer er der ingen tvil.
Les mer
Les omtalen på Kulturminnesøk, Kirkesøk, Wikipedia, Store norske, Kunsthistorie, Ekroll og Ekroll og Stige. For åpningstider og sommeraktiviteter kan menigheten kontaktes. Ellers er det nok mange som kommer til og inn i kirkene gjennom kontakt med hotellene i området, f.eks. Granavollen gjestgiveri rett over veien. For åpningstider og sommeraktiviteter kan menigheten kontaktes. Pilegrimsleden til Nidaros passerer foran kirkene.
Denne artikkelen er del av en større serie her på Sandalsand om steinkirker fra middelalderen.
Gran kommune kan du lese flere artikler om på Sandalsand.