Dale steinkirke i Luster

Publisert 16.10.2021Religion, Vestland |

Anslått lesetid:

Dale steinkirke i Luster er fra 1240 og i svært godt hold. Den ligger strålende til ved den pittoreske Lustrafjorden. Kirkens fremste skatter finner vi imidlertid på innsiden.

Middelalderens kirkebygging i Sogn

Det fant sted en stor kirkebygging etter den første kristningen på 900-tallet. Fra den tid står ingen kirker igjen. Noen få har overlevd helt eller delvis fra 1000-tallet, men temmelig mange steinkirker fra de neste par hundreårene. I Vestland fylke har vi 25 steinkirker og seks stavkirker igjen fra middelalderen.

Hordaland markerte seg med mange steinkirker, mens man i Sogn satset på stavkirker. Ikke desto mindre, i Sogn bygget de fem steinkirker. Hove i Vik (1170), Vangen i Aurland (1202), Dale i Luster (1240), Leikanger (1250) og Kvamsøy i Høyanger (1300). De står alle igjen.

Her i Luster har vi også igjen en stavkirke, den på Urnes. Den er dessuten et verdensarvsted, hvilket betyr at kommunen virkelig har sterke religiøse kunstskatter i sin midte. Inntil slutten av 1800-tallet stod det en stavkirke på Fortun. Det er helt innerst i Lustrafjorden og enda noen kilometer inn mot Sognefjellet. Den ble flyttet til Fantoft i Bergen, men ble stukket i brann i nyere tid.

Vestland har seks av de gjenværende 28 stavkirkene i landet. Fem ligger i Sogn: Hopperstad (1130), Urnes (1132), Kaupanger (1140), Undredal (1147), og Borgund (1180). Røldal (1250) ligger lengst sør i fylket.

Steinkirken på Dale, den eldste historien

Kirken ligger få meter inn fra fjorden, der man av hensyn til fjellet bak var nødt til ferdes. Som navnet Dale antyder ligger vi ved enden av en dal. Den går ikke langt inn, men vi er likevel i det som alltid har vært sentrum i Luster. Beliggenheten er praktfull og utsikten over fjorden strålende.

Det vanlige ved datering av kirker fra middelalderen er å tenke på et tall. I tilfellet Dale er det 1240. Tallet framkommer som et gjennomsnitt av stilhistoriske karakteristika og prøver av trevirke. Første skriftlige omtale av soknet er ikke før i 1306 og kirken i 1321.

Uansett skal det ha vært en lokal stormann av ukjent navn som gravde dypt i skattekisten. Da sikret han seg de beste håndverkerne fra Bergen. Noen av dem kan også ha jobbet med Magnus-katedralen på Orknøyene, for stildetaljer ligner. Stilen kalles engelsk gotikk.

Det går et rykte om at man bygget en hemmelig gang under jorda mellom kirken og presteboligen like nedenfor. Boligen står der også i dag, men det er uvisst om gangen er mer enn et lokalt sagn. Tilsvarende skal det være ved Olavskirken på Avaldsnes i Rogaland.

Det tok noen år før steinkirken på Dale stod ferdig og kunne vigsles. Biskop Arne kom seilende fra Bergen og stod for den høytidelige handlingen. Han viet kirken til St. Nikolas, senere mest kjent som julenissen.

Kirkebygget

Det utvendige inntrykket man får av Dale steinkirke er av nettopp det, stein. Byggerne gjorde utstrakt bruk av den lett formelige steintypen kleberstein. Etter all sannsynlighet hentet de den fra et stort brudd ved Hafslo, ikke mange milene fra Dale.

I middelalderen bygget de steinkirker, også denne, med abnorme veggtykkelser i form av kistemurer. De la svære steiner i to rekker og fylte hulrommet med småstein. Byggemåten ga kirken funksjon av festning, noe som sikkert kunne være nyttig en gang i blant. I Dale er murene på en til halvannen meter tykkelse. Det gjør selvsagt kirkerommet mindre enn man kan anta utenfor.

Når vi går rundt bygningen fra porten, ser vi at vestre inngang har et våpenhus og takrytter i rødmalt tre. De kom til på 1600-tallet og fikk siden enkelte ombygginger. Videre langs vest- og nordveggen er der små vinduer, originale fra den tid vinduene skulle være små glugger. Det samme finner vi mot øst.

Større vinduer er der mot sør, de er utvidelser på 1600-tallet. Her ser vi også en portal som under Sandalsands besøk var skjemmet av tidens tann. Forhåpentligvis vil forestående utbedringsarbeider restaurere denne. For portalen er flott, om enn litt beskjeden.

Utvendig ser vi tydelig at kirken har et skip, og et smalere og lavere kor. Under koret ble det i middelalderen allerede laget en stor krypt. Der står fremdeles 60 kister med balsamerte levninger. Skikken med begravelser under kirken ga inntekter, men ble forbudt i 1804. Sandalsand har hørt historier fra andre kirker om stor stank, så forbudet var sikkert på sin plass.

Kirken er en langkirke med 200 sitteplasser i dag. Det hadde man ikke behov for i middelalderen. Da stod de. Det er fremdeles en aktiv menighetskirke.

Bilder av eksteriøret

Sandalsands besøk var begrenset til å observere kirken fra utsiden. Som bildene under viser, er dette en kirke med nokså gjenkjennelige trekk fra andre middelalderkirker i stein. Dessuten er de synlige portalene, altså inngangsdørene, nokså beskjedne uten særlig forseggjorte steinarbeider.

Inne i Dale steinkirke

Det er ikke til å legge skjul på at Dale steinkirke viser sin beste side fram innvendig. Det er ikke det at eksteriøret er noe å beklage. Innvendig finner vi imidlertid noe av det beste bevarte barokkinteriøret i landet. Dessuten finner vi en klebersteinportal som er av en annen verden. Det vil si, akkurat denne vestportalen er så enestående at det er kun Nidarosdomen som kan varte opp med tilsvarende i Norge.

Videre er det fra 1500-, 1600- og 1700-tallet benkerader, et privat galleri (fuglebur for stasfruer), rike veggmalerier, flott preikestol og alter, og tre epitafier. Undersøkelser har avdekket spor av tidligere overmalte veggmalerier fra middelalderen. Vi finner også et hengende skip, et hengende krusifiks, og en døpefont. Den siste er fra middelalderen, og er ofte det eneste originale objektet i norske steinkirker.

Av hensyn til å den rike vestportalen, nå inne i våpenhuset, velger Sandalsand å fravike praksis med kun å vise egne fotografier. Her er den.

Dale kirke - Vestportal
Dale steinkirke. Innvendig vestportal i kleberstein. Kilde: Wikimedia Commons. Lisens: Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported.


Finn fram til Dale steinkirke

Dale steinkirke ligger like ved Fylkesvei 55 langs Lustrafjorden, midtveis mellom tettstedene Gaupne og Skjolden. Du finner en liten parkeringsplass ved kirken.

Les mer om Dale steinkirke

Kirken har ikke vanlige åpningstider og var stengt i 2021. Slå opp på nettsiden til eier.

Den som vil lese mer om Luster steinkirke bør konsultere Luster fellesråd (eier), Kulturminnesøk, Kirkesøk, Norske kirker, Fylkesarkivet i Vestland, Kunsthistorie, Allkunne og Wikipedia. Mange av disse lenkene viser bilder av interiøret i Dale steinkirke.

To bøker ligger i skannete versjoner på Nasjonalbiblioteket. Den ene ble utgitt som jubileumsbok i 2000: «Dale kyrkje 750 år» av Anne Marta Hoff (red.). Se også Øystein Ekroll sitt standardverk «Med kleber og kalk«, en oversikt over norsk steinbygging i middelalderen.

Har du interesse for middelalderens kirkebygg i Norge? Les videre på Sandalsand om både steinkirker, stavkirker og klostre, foruten hovedoppslaget om Religion.

Sandalsand har flere artikler fra Luster kommune og Vestland fylke.

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Pin It on Pinterest

Share This