Hopperstad stavkirke

Sist endret 20.10.2021 | Utgitt 12.10.2021Religion, Vestland |

Hopperstad stavkirke ligger ved foten av nye og gamle ferdselsveier over Vikafjellet, rett sør for Sognefjorden. Kirken er en av de eldste stavkirkene, men ble på slutten av 1800-tallet gitt et annet uttrykk enn den opprinnelig hadde. Borgund stavkirke tjente som inspirasjon for den restaureringen Bergensarkitekten Blix gjorde i 1880-årene.

Kirkens lange historikk

Hopperstad stavkirke har som de andre fra middelalderen en noe usikker datering. Det vanlige er å tidfeste den til omtrent 1130, men nyere undersøkelser av treverket antyder bruk av eldre materiale. Det kan tyde på at en stolpekirke fra århundret før fikk et nytt liv på Hopperstad.

Stavkirken fikk en utvidelse på 1600-tallet mot vest med et klokketårn på toppen. Dessuten kom en utvidelse mot øst og et våpenhus på sørsiden. Størst effekt fikk likevel utvidelsen mot nord.

I 1824 berettes det om gallerier i tre høyder rundt alle veggene. Det ga nok plass til et anselig antall mennesker. Likevel, med ny kirkelov og økt befolkning i Vik, kom også denne kirken til kort. Derfor bygget menigheten i 1877 en ny kirke litt lengre nede på flatene.

Stavkirken var overflødig og kom på salg. Fortidsminneforeningen fikk tilslaget, men utvidelsene fulgte ikke med på kjøpet. De delene led skjebnen som tømmervirke. Foreningen ønsket opprinnelig å flytte hele kirken til Nygårdsparken i Bergen, slik man for eksempel hadde gjort med Fortun kirke lengst inne i Sognefjorden. Den flyttet man til Fantoft ved Bergen.

Enden på historien, første akt, var at Fortidsminneforeningen engasjerte arkitekt Peter Andreas Blix til å restaurere Hopperstad stavkirke.

Restaureringen av Hopperstad stavkirke

Blix var levende opptatt av middelalderbygg, og han kom til å kjøpe Hove steinkirke en knapp kilometer bortenfor Hopperstad fra egen lomme.

Da utvidelsene fra 1600-tallet var fjernet, stod Hopperstad ribbet tilbake og i svært dårlig stand. Blix sitt grep var å se etter spor i bygningskroppen på Hopperstad og til Borgund. Sistnevnte var allment anerkjent som en svært autentisk stavkirke. Han valgte nå å bygge ut ene enden med en halvrunding (apsis), la en takrytter på hovedmønet og svalgang rundt det hele. Dermed kom Hopperstad til å framstå som en arketypisk stavkirke.

Kirkens tre originale utskårne portaler består. Særlig den mot vest høster stor anerkjennelse som mesterverk. Der kan man se hvordan drager slynger seg rundt og biter hverandre i halene.

Innvendig finner vi 18 staver formet som søyler, og likheten med verdensarvstedet Urnes skal være slående. Andreaskorsene i himlingen kan ha vært satt inn som avstivere etter opprinnelig bygging, og det har også skillet mellom kor og skip. Faktisk er dette korskillet det eneste originale i en stavkirke. Det meste av takkonstruksjonen og gulvet er fra middelalderen.

Ved det nordlige sidealteret finner vi en baldakin viet til jomfru Maria. Den er en enestående kulturskatt, og skal være fra slutten av 1200-tallet eller 1300-tallet. Fire figurer trer fram. Himlingen har malte motiver på undersiden med åtte scener fra Jesu fødsel.

Opplevelser

Hopperstad stavkirke var omfattet av Riksantikvarens omfattende bevaringsprogram for de norske stavkirkene, 2001-2015. Her ble blant annet 19000 takspon skiftet ut. Det må jo gjøres med jevne mellomrom, det samme med å tjærebre eksteriøret. Innvendig ble også flere av de gamle skattene restaurert, blant annet veggdekor og altertavle.

Sandalsand kom hit med et sterkt ønske om å oppleve en av de virkelig spennende stavkirkene i landet. Ønsket ble oppfylt. Mot en liten inngangspenge fulgte det med omvisning av en lokal ungdom med god kunnskap om kirken. Blant annet pekte omviseren ut den ene av dragene på taket som var original fra middelalderen.

Det er et mektig inntrykk som melder seg når man nærmer seg Hopperstad stavkirke utenfra, og det forsterkes når man går gjennom den utsøkte vestportalen og inn i selve kirkerommet. Når både kor og skip har hevet midtrom, er det høyt under taket. Det er derfor en luftig følelse innvendig. Det er ikke store rommet i seg selv, og man kan fundere over hvordan det var mulig med gallerier i tre etasjer. De er der ikke i dag.

Dette er en kirke man virkelig bør oppsøke, og så ligger den så greit til rett ved Riksvei 13. Den er jo en av hovedveiene nord-sør på Vestlandet.

Besøkende bør merke seg at Vik også har en annen middelalderkirke. Hove kirke er bygget i stein og ligger bare en kilometer i luftlinje øst for Hopperstad.

LES MER: Hove steinkirke

Finn fram til Hopperstad stavkirke

Kartet viser plasseringen av Hopperstad stavkirke. Zoom inn og ut. Se skilting fra Rv13. Parkering finner man greit rett ved kirken.

Les mer

Stavkirken er åpen for betalende besøkende i perioden midten av mai til midten av september, hver dag i uken fra 10-17.

Den som vil lese seg opp på Hopperstad stavkirke, bør sjekke disse lenkene: Fortidsminneforeningen, Kirkesøk, Kulturminnesøk, Stavkirke.no, Stavkirke.info, Wikipedia og Kunsthistorie. Fra Riksantikvarens bevaringsprogram for stavkirkene foreligger det en rapport som dokumenterer tilstand og bevaringstiltak.

Sandalsand har flere artikler å by på:

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget? Er det noe du likte spesielt godt, eller er uenig i vurderingen av. Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det? Skriv en epost direkte til forfatteren, eller del din kommentar med andre her. 

Merk at du må legge inn navn og epost. Eposten blir ikke vist til andre, men det gjør navnet og kommentaren. Bruk derfor gjerne et anonymt navn om du ønsker. Du kan også lenke til et nettsted du selv driver (for egenpromotering).

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Pin It on Pinterest

Share This