Middelalderkirker og -klostre i Trondheim

Sist endret 07.11.2022 | Publisert 12.02.2018Religion, Trøndelag |

Anslått lesetid:

Vi skal ta for oss middelalderkirker og -klostre Trondheim som har overlevd som stående bygg eller ruiner helt opp til nå.

Bakgrunn

Den gamle bykjernen av Trondheim var i middelalderen nokså tettpakket med klostre og kirker. Begge deler kom og gikk. Flere trekirker ble fra ca. år 1000 bygget for så å brenne eller råtne. De ble erstattet med nye trekirker (stavkirker) og etter hvert kirker bygget med stein som materiale. De eldste steinkirkene bærer preg av den tidlige romanske byggestilen, senere kom gotiske elementer til. Etter reformasjonen forsvant alle spor etter byens klostre, mens steinkirkene er delvis bevart. 

Det er egentlig ikke få kirkebygg vi finner spor av fremdeles. Kristkirken (Nidarosdomen) og Vår Frue kirke er de som står igjen i sentrumskjernen. Utenfor sentrum er der også steinkirker på Lade og Byneset. I sentrum er rester etter tre steinkirker gjenfunnet i grunnen, og disse kan vi (etter hvert) alle besøke. Det gjelder en ukjent kirke (tidligere kalt Olavskirken), Olavskirken og Klemenskirken. Til slutt omtaler vi kort klostre i Trondheim og Trøndelag.

Også Erkebispegården i Trondheim stammer fra middelalderen, men hadde andre funksjoner. Erkebispegården kan vi lese om i en spesialartikkel. Middelalderens kirkebygging i Norge finner du i Sandalsands artikler om middelalderkirkene i stein og stavkirkene

Kristkirken (Nidarosdomen)

Trondheim sin sterke utvikling i middelalderen knyttes hen til Olav Haraldsson sitt fall på Stiklestad i 29. juli 1030. Et år etter sin død utropte kirken ham til helgen og vi fikk både i den katolske og ortodokse kirke en St. Olav-kultus som holdt seg like fram til reformasjonen. Da forbød som kjent Kongen denne type virksomhet. Innen den tid hadde man fått bygget en katedral over kongens gravsted i Trondheim, etablert byen som erkebispesete og geistlig hovedstad i landet, og fått på plass landets viktigste pilegrimsled. Det var etter Olav den Helliges død ikke lenger tvil om hvilken religion som landet skulle ha.

LES MER: Nidarosdomen (der finner du flere bilder enn disse tre.)

Vår Frue kirke

Trondheims egen «Notre Dame» fra rundt år 1200 er sammen med Nidarosdomen eneste gjenværende av byens femten middelalderkirker. Vår Frue er en steinkirke med lang historie, men det er også en kirke som rommer et sterkt og tydelig samtidsengasjement. Her driver nemlig Kirkens Bymisjon sin utadrettede virksomhet mot byens mest trengende. Dagens kirke har bare delvis bevart sitt opprinnelige ytre. Den eldste delen er koret og den østlige halvparten av skipet. Disse delene stammer fra kanskje så tidlig som midten av 1100-tallet, eventuelt rundt 1200. 

LES MER: Vår Frue kirke (der finner du flere bilder enn disse tre.)

De tre neste middelalderkirkene vi finner spor etter, og som vi kan oppsøke, er kun bevart som ruiner. De ligger som i et triangel i forhold til hverandre, med avstander på drøye 50 meter. Vi er i det området hvor den første bydannelsen skjedde helt på slutten av 900-tallet, i det området som het Skipakrok. Det var en bukt i Nidelva et par hundre meter ovenfor elveutløpet. Den gang lå elveosen omtrent der Bakke bro krysser i dag.

Fransiskanerklosterets kirke, Olavskirken versjon 1

Fransiskanerklosteret, eller -konventet som de selv kalte det, ligger kun bevart i form av ruinen etter klosterkirken. Deler av den finner vi synlig under Folkebiblioteket/Det gamle rådhus. Det er en fascinerende syn. Det var ikke før på slutten av 1400-tallet at fransiskanerne bygget sitt kloster her. Første beretning stammer fra 1472. Noen kilder oppgir begynnelsen av 1300-tallet. Det gikk ikke likere med dette klosteret enn alle andre i Norge. Det ble nedlagt ved reformasjonen i 1537. Dessuten var det blitt brannherjet fem år før. 

Selve klosteret ligger under bakkeplan mot Nidelva og har aldri vært arkeologisk undersøkt. Klosterkirken er langt eldre enn klosteret, og var lenge antatt å være selveste Olavskirken.

Legenden om Olav og betydningen av kirken

Noen hadde gravd opp eller samlet sammen levningene av Olav på Stiklestad og fraktet dem i en kiste, Olavsskrinet, til Nidaros. I noen timer den første natten oppbevarte de levningene på det sted hvor de senere bygget Olavskirken.

Den første Olavskirken var det kong Magnus den Gode som bygget, mest sannsynlig en trekirke. Han ble selv gravlagt der i 1047. Under tronfølgeren Harald Hardråde ble det såkalte Olavsskrinet med Olavs legninger, oppbevart i samme kirke. Olavskirken som trekirke ble avløst en gang på midten av 1100-tallet av en steinkirke. Først bygget de koret og deretter skipet. Kirken fungerte som sognekirke fram til Fransiskanerne overtok den.

I dag heller arkeologer til det syn at «Olavskirken» under Folkebiblioteket, som den fremdeles gjerne kalles, ikke er Olavskirken. Hvilken kirke vi da kan besøke, framstår som et ubesvart spørsmål. Kirkeruinene kan man beskue når biblioteket er åpent. 

Olavskirken, versjon 2

Innbygd i SpareBank 1-byggets kjeller i Søndre gate, ligger de avdekkede restene av det som en gang var en steinkirke – på historisk grunn i det gamle Nidaros. Det har lenge vært usikkert hvilken kirke det var man avdekket den gang banken skulle få seg nytt kontorbygg. Både Olavskirken og Gregoriuskirken var lansert som alternativer. Førstnevnte knytter an til samme sagn om Olavskirken nevnt i forrige avsnitt. Dersom den senere fransiskanerkirken var sagatidens Olavskirke, så kan ruinen under bankbygget være den steinhall som ble reist like ved Olavskirken. De fullførte steinhallen seinere og ga den navnet Gregoriuskirken. Nyere tolkninger konkluderer med at ruinene under bankbygget må ha vært den opprinnelige Olavskirken. Det er ikke bare arkeologer som lar seg forvirre av alle disse kirkene på et lite område i det gamle Nidaros.

Hva viser funnene under bankbygget?

Uansett, det var i perioden 1970-75 at de arkeologiske utgravningene her i Søndre gate viste spor etter menneskelig aktivitet tilbake til 900-tallet. Ruinen av steinkirken fra ca. 1160 var et spesielt viktig funn. Under kirkeruinen fant man dessuten spor av både en tidligere trekirke, og levninger fra begravelser på begynnelsen av 1000-tallet. En trekirke med kirkegård var tolkningen av det som kan ha vært på stedet, før man altså førte opp steinkirken over hundre år etter.

Kirken ble først bygget i romansk stil, med en høyst uvanlig underjordisk krypt. Det er sistnevnte vi kommer ned i når vi kommer inn i bankens lokaler i bankens åpningstider. Kirken ble bygget om ca. år 1300. Da endret de vestfronten, la til et sakristi, og det opprinnelige koret som var avsluttet med en rundbue (apsis) fikk en større og firkantet avslutning. Arkeologene antar at også denne kirken ble sognekirke på 1200-tallet. Kirken brant for øvrig en gang mellom 1430 og 1531. Deretter anla byen en stor allmenning på stedet, før ny bebyggelse igjen vokste fram på slutten av 1600-tallet. 

Kirkeruinene kan man altså beskue når banken er åpen. Her ligger det også et skjelett.

Klemenskirken

Like ved de nevnte to kirker, mellom Søndre gate, Kjøpmannsgata og ved Peter Egges plass var der i perioden 2015-2017 en større arkeologisk undersøkelse, også her foranlediget av utbyggingsplaner på stedet. Undersøkelsen avdekket spor av en tredje steinkirke på det tette området, foruten en lang rekke andre funn. Av det mer kuriøse slaget kan nevnes at de drev med rituell ofring av katter i middelalderens Norge.

Det spesielle med kirken

Olavskirken var altså kirken som de bygget på stedet Olavs lik først ankom Nidaros. Bisettelsen fant imidlertid sted på et høyalter inne i Klemenskirken. Biskop Grimkjell erklærte 3. august 1031 at Olav var en helgen. Det var da gått et drøyt år etter slaget på Stiklestad og likets negler og hår hadde vokst. Klemenskirken er også kjent fra Olavskulten som den kirken hvor de oppbevarte levningene etter Olav den hellige de første 25-30 årene. Olavsskrinet lå i denne perioden begravd utenfor kirken, men ble senere flyttet til kirken vi i dag kaller Nidarosdomen. Det var den som vokste fram som det viktigste målet for pilegrimsvandringene.

Klemenskirken skal ha vært bygget av Olav Tryggvason da han grunnla Nidaros i 997. Den forfalt imidlertid raskt og ble stukket i brann allerede i 1015. Kong Olav Haraldsson, den senere helgen, lot føre opp en ny kirke på stedet.

Utgravninger i vår tid

Det spennende med utgravningene nesten 1000 år etter, er at arkeologene gjorde krav på å ha avdekket selveste høyalteret. Dessuten påviste de hele fire kirkeruiner nedover i lagene. Klemenskirken brant i 1344, ble gjenreist en siste gang, før den forsvant ut av historien ca. 1430. Sagnene besto, men beliggenheten var lenge ukjent. Helt til nå.

Trodde man. Etter at utgravningene var ferdige, og et besøkssenter åpnet i 2019, kom fagfolkene sammen og gikk gjennom funnene på nytt. Konklusjonen i 2022 var at det ja, her har det vært flere kirkebygg, men nei, det kan ikke være snakk om Klemenskirken. Nå kalles den bare Kirke A.

De to siste kirkene som lar seg gjenfinne i Trondheim, har ikke Sandalsand besøkt. Følgelig får de en kursorisk omtale. 

Lade kirke 

Lade kirke er fra ca. år 1200 og ble viet til det hellige kors. Det er funnet spor etter en annen steinkirke samt en stavkirke på samme sted. Den er i god stand og er fremdeles i bruk som sognekirke. 

Byneset kirke

Byneset kirke ligger på Byneset sør for Bymarka, en halvtimes kjøretur fra Nidarosdomen, eller fem timer til fots. Den er i romansk stil og stod ferdig i cirka 1180. Kirken var viet til St. Peter og St. Mikael og framstår som godt i hold. 

Haltdalen stavkirke

Det blir litt feil å inkludere denne kirken i dette selskapet, for det er egentlig steinkirker artikkelen handler om. Videre er kirken ikke opprinnelig fra Trondheim, men flyttet til Friluftsmuseet på Sverresborg i moderne tid. Like fullt: Det er et middelaldersk kirkebygg. 

LES MER: Haltdalen stavkirke

Hva med alle klostrene?

Nettsiden til den katolske kirke i Norge har gode beskrivelser av klostre i middelalderens Norge, herunder de i Trondheim og Trøndelag for øvrig. Her følger to opplistinger med lenker til deres omtale. 

Alle klostrene i Trondheim er forsvunnet

De følgende fire klostre lå alle i eller ved det som også i dag er Trondheim sentrum. I motsetning til Fransiskanerklosterets kirke som omtales ovenfor, foreligger der ingen spor av disse fire som vi i dag kan oppsøke for å se restene av. 

Nidarholm kloster

Trøndelag - Trondheim - Trøndelag Folkemuseum (Sverresborg) - Utsyn mot Munkholmen
Utsyn mot Munkholmen fra et annet middelalderbygg, nemlig Sverresborg. Det var på Munkholmen at Nidarholm kloster en gang lå.

Nidarholm kloster: Dette klosteret lå på det som i dag kalles Munkholmen like utenfor havna. Det var Benediktinerne som opprettet det rundt 1100 og viet det til St. Laurentius. Klosteret var i aktivitet like fram til reformasjonen i 1537. Det forfalt sterkt i årene etter, før holmen igjen ble tatt i bruk fra midten av 1600-tallet. Da bygget de festningsverker oppå det gamle klosteret, ganske sikkert også med bruk av stein fra klosterbygningene. Arkeologiske undersøkelser fra slutten av 1960-tallet påviste rester av klosteret, nok til å gi antydninger om hvordan det kan ha sett ut. Hit kan man komme med båt fra Ravnkloa, men uten at spor av klosteret lar seg beskue. 

Elgeseter kloster

Elgeseter kloster: Under eiendommene Klostergata 47 og 60-62 og i gatelegemet mellom dem, ligger det spor av dette klosteret. Vi er sør for Nidelva, nær Studentersamfundet og St. Olavs hospital. Klosteret ble grunnlagt senest 1183 (omtalt første gang), og holdt stand til reformasjonen. Her var det Augustinerordenen som holdt til. Grundige undersøkelser er aldri blitt gjennomført, og vi kan i dag ikke finne noe i dagen. 

Bakke kloster

Bakke kloster: Dette lå mellom dagens Innherredsvei 3 og Kirkegata, ikke langt fra den kjente Bakke kirke. Dette var et nonnekloster og tilhørte trolig Benediktinerordenen. Grunnleggelsen var rundt 1150 og nedleggelsen var ved reformasjonen i 1537. Svenskene brant ned klosteret senere det århundret, under en av de nær sagt utallige krigene med nabofolket på den tid. Man har funnet rester av klosteret, men ingenting vises i dag. I tillegg til dagens kirke viser bildene under hvor klosteret en gang lå – under brolegningen.

Dominikanerklosteret

Dominikanerklosteret: Heller ikke dette klosteret finner vi spor av nå, for da må det graves mye mer i krysset mellom Bispegata og Kjøpmannsgata, like ved Gamle bybru. Klosteret er fra senest år 1234 og ble som de andre oppløst ved reformasjonen. Beliggenheten er altså kjent, men lite av hvordan det kan ha sett ut. Det var omtrent nærmeste nabo med Fransiskanerklosteret i et område som var tettpakket av kirker og klostre.

Klostre andre steder i Trøndelag

For helhetens del tar vi med at der var tre andre klostre i Trøndelag. Det positive er at alle tre har ruiner som vi kan oppsøke den dag i dag:

Rein kloster: For å oppsøke denne klosterruin må vi til Rissa kommune lengre ute ved Trondheimsfjorden. Dette var et nonnekloster, muligens tilhørende Augustinerne.

Tautra kloster: Beliggende på en øy nord i samme fjord, mellom Frosta og Fosenlandet, ligger de flotte ruinene av dette Cistercienserklosteret. 

Munkeby kloster: Vi er med dette kommet helt opp til Levanger. Cistercienserne var her også og bygget klosteret noe før 1180. Det varte imidlertid bare fram på 1200-tallet. Derimot framstår ruinen som den største av disse tre. 

Sandalsand håper å få anledning til å oppsøke disse tre klostrene en gang. I så fall vil de få en mer utførlig omtale. 

Les mer

Les hvordan det var å være katolikk i Trondheim etter reformasjonen.

Sandalsand har flere bakgrunnsartikler om religiøse bygg fra middelalderen. Der finner du ytterligere kilder for denne artikkelen, og ikke minst kart og lenker til beskrivelser av oppsøkte enkeltbygg.

Bla gjennom alle artiklene om TrondheimSandalsand.

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Pin It on Pinterest

Share This