Haltdalen stavkirke

Haltdalen stavkirke har status som en av landets gjenværende 28 stavkirker, men er i realiteten satt sammen av to. Interiøret er det ingenting igjen av, og resten er i stor grad rekonstruert.

Bakgrunn

Det er en smålåten stavkirke som har fått plass inne på folkemuseet på Sverresborg i Trondheim. Likevel: Kirken er et viktig kulturminne, og selvsagt fredet. 

Akkurat når kirken ble bygget er noe uvisst. Men tømmeret ble hugget en gang etter 1159 og stilen antyder ca. 1170. Slik sett tidfestes den i det minste til den store perioden for bygging av stavkirker i norsk middelalder. Som så mange andre stavkirker stod den i fare for å bli revet på 1800-tallet, men bevaringstanken var også den gang sterk. Fortidsminneforeningen kjøpte kirken i 1881 og flyttet den først til Vitenskapsmuseet i Trondheim, senere til Kalvskinnet. Deretter havnet den på folkemuseet på Sverresborg i 1937. 

Det er en enkel liten kirke med rektangulært skip (4,8 x 5,8 m) og et mindre rektangulært kor (2,9 x 3,4 m) mot øst. Over hviler spisse saltak og innvendig er det åpen himling. To portaler kan vi se mot sør, og en mot vest. Tre par med stolper bærer konstruksjonen. Innvendig er der rester av dekor fra 1604, det århundret da norske kirker ble gitt temmelig livlige innvendige dekorasjoner. Alteret er også gammelt, men heller ikke det fra middelalderen. Faktisk er alt gammelt inventar borte og kirkerommet framstår i dag som nakent.

Videre er det slik at kirken er sammensatt av to. Mesteparten er fra Haltdalen, men den kirken manglet vestvegg. Derfor ble portal og dørblad på vestveggen hentet fra stavkirken i nabosoknet Ålen (datert fra ca 1160, revet på slutten av 1800-tallet). På grunn av kombinasjonen kalles kirken også Holtålen stavkirke.

Haltdalen stavkirke har rekonstruert portal og antakelig original dør fra Ålen stavkirke på vestveggen.

Der kan en gang ha vært en svalgang rundt kirken, men uvisst om det var slik opprinnelig. Dessuten er det usikkert om der var spir (takrytter) på kirken. 

Opplevelser

Som sagt er mye rekonstruert. Det gjelder hele vestveggen, begge sideveggene i koret og koråpningen. Likevel er betydelige originaldeler bevart gjennom 800 år. Det kanskje mest interessante ut fra et historisk persektiv, utover det å være en av de gjenværende 28, er at kirken er den eneste stavkirken av den øst-skandinaviske enkeltnavstypen som er bevart. Den hadde et rektangulært skip og et smalere nesten kvadratisk kor. Typen var mest vanlig på begynnelsen av 1100-tallet. Noen av disse kirkene fikk senere utvidet koret til samme bredde som skipet.

Videre ser vi at hjørnestavene har store kuleformede baser. Det antyder høy alder, er unik blant stavkirkene, men likner på baser i Nidarosdomens steinsamling.

Det er ingen prangende, storslått stavkirke som i Heddal vi finner her, ei heller så perfekt som Borgund, eller som Gol stavkirke, som nå finnes på Bygdøy. For ikke så snakke om den helt unike Urnes, som er blitt et verdensarvsted.

Likefullt bør besøkende stoppe litt opp her under sin vandring på folkemuseet, gå rundt kirken og tenke seg tilbake 800 år i tid, til den gang den lille menigheten i Haltdalen stod oppreist under messen, i nesten stummende mørke. Bare få år etter kristningen av landet. 

Hva med vinduer? Nei, hva skulle man med dem? Her finner vi ingen, bare små glugger høyt på veggen. Se om du finner dem. 

Nord- og østvegg på Haltdalen stavkirke. Spon på tak av koret, sutak på skipet – begge av ny dato. Steinfundamentet under kirken er også helt nytt.

Finn fram til Haltdalen stavkirke

Vi er i Trondheim, nærmere bestemt på Sverresborg Trøndelag folkemuseum. Besøkende må gjennom besøkssenteret og løse billett. Deretter går man i retning sør til man treffer på stavkirken.

Les bakgrunnsartikkelen om stavkirker i Norge på Sandalsand for å øke din kunnskap om dem. Artikkelen inneholder en rekke lenker til videre fordyping. Konsulter dessuten hovedsiden om Religion for mer relatert stoff.

Den som vil lese seg opp på Haltdalen stavkirke spesielt, bør sjekke disse lenkene (tilfeldig rekkefølge): Kirkesøk, Sverresborg, Stavkirke.no, Stavkirke.info, Kunsthistorie, Riksantikvaren. Fra sistnevntes bevaringsprogram foreligger det en rapport fra 2016 som dokumenterer tilstand og bevaringstiltak.

Finn flere Sandalsand-artikler fra Trondheim, blant annet artikkelen om Trøndelag Folkemuseum Sverresborg.

Se flere bilder under: