Borre kirke er fra 1100-tallet og i godt hold

Sist endret 05.08.2023 | Publisert 20.01.2020Religion, Vestfold |

Anslått lesetid:

Det skal litt til å holde stilen gjennom 900 år. Borre kirke holder seg godt, har mye middelalderpreg over seg, men også islett av nyere tidsepoker. Det er tross alt en sognekirke også i dag.

 

Bakgrunn

I Vestfold og i traktene rundt Borre lempet de mye stein i riktig gamle dager. Vi kjenner jo Borrehaugene og vi har hørt om nyere funn av nedgravde vikingskip. Kirken de bygde her på høydedraget over vestsiden av Oslofjorden var solid. Veggene, delvis naturstein og delvis grovt tilhuggete steinblokker, har en bredde på opptil 1,7 meter. Det er ikke til å undre over at den har overlevd helt fram til vår tid.

Kirken har hele fire rom på lang rekke, en langkirke med andre ord. Det var på begynnelsen av 1100-tallet den ble bygget og deretter innviet til de to helgener Olav og Nikolaus. I dag har den sitteplasser til ca. 300, men da regner man også med sitteplassene på galleriene på hver side av midtskipet. I de eldste tider var det for øvrig mest vanlig at menigheten stod under messene. 

Oslo - Historisk museum - Borrekorset

Borrekorset slik det står på Historisk museum i Oslo

Foruten galleriet består innredningen av sittebenker opp langs skipet. En bred hvelving skiller koret fra skipet. Lengst framme i koret finner vi en altertavle fra 1665 og en noe eldre prekestol fra ca. 1600. De to kirkeklokkene fra begynnelsen av 1800-tallet er omstøpninger av eldre klokker. Et stort krusifiks på ene langsiden er en kopi av det såkalte Borrekorset fra før 1400. Originalen, avbildet til venstre, tilhører Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo. 

Rundt kirken ligger det en kirkegård som også har vært i bruk siden middelalderen. Graver fra den gang finner vi i dag ikke spor av, men i det ene hjørnet finner vi en bemerkelsesverdig liten bygning. Det er mausoleet til den kjente industrigründeren Sam Eyde. Han bodde på Semb hovedgård ikke langt unna og finansierte et nytt våpenhus tidlig på 1900-tallet. 

Fra slutten av 1600-tallet til utgangen av 1800-tallet, var kirken privateid og del av Jarlsberg grevskap. Det ble så kjøpt ut og gitt til menigheten. I dag er det altså sognekirke.

Hva så med middelalderen? Jo, den finner vi foruten i veggene i det store steinalteret. Ute i våpenhuset ligger det fire gravplater som skal stamme fra middelalderen og seinmiddelalderen. 

 

Opplevelser

Når vi ankommer utsiden er det slående hvor stor kirken framstår. Ellers merker vi oss den eiendommelige bruken av bindingsverk i øvre deler av konstruksjonen og den høye takrytteren. Hele takkonstruksjonen er i stor grad bygget i tre for knappe hundre år siden. 

Kirken står så vidt jeg vet ikke åpen til vanlig. Jeg var heldig og kom meg inn samtidig med en besiktigelse i anledning et forestående bryllup. Den som får anledning bør da merke seg den eiendommelige døpefonten. Den holdes av en engel som fires ned fra taket. 

Her ser du flere bilder fra kirken. Klikk og bla.

 

Les mer

Kartet under viser hvor vi er i verden. Som for aktive kirker ellers, er der greit med parkering utenfor. 

 

 

Den som vil lese seg litt opp på Borre kirke bør konsultere Wikipedia, Lokalhistoriewiki, Kulturminnesøk, Norges kirker, Norske kirker, Borre kirke og Kirkesøk

Dersom du er interessert i middelalderens kirkebygging i Norge kan du lese videre på Sandalsand om både steinkirker og stavkirker.

Vi er i Horten kommune i Vestfold fylke. Les om Midgard vikingsenter og Borrehaugene. De ligger like ved kirken.