Kystkulturmiljøet i Son

Sist endret 05.08.2023 | Publisert 24.01.2020Akershus, Kultur |

Anslått lesetid:

Son er et lite og trivelig tettsted ved Oslofjordens østlige side, mellom Moss og Drøbak. For de tusen fastboende er der sikkert mange kvaliteter, men for tilreisende er det helst den trygge havna for friluftsbåter og det sjarmerende lille sentrumet som er trekkplasteret. Rik på historie er stedet også.

 

Bakgrunn

Mange på omtrent hele Østlandet har valgt å legge fritidsbåten sin her, og kanskje da særlig mange seilere. Havnen er dyp og den ligger ganske godt i le. Dessuten er det så mye kortere vei ut i åpnere farvann enn over de endeløse transportetappene fra indre Oslofjord. Det er altså moderne fritidsbåter, mange med høye master, som på sett og vis dominerer skylinen i Son. Om lag 1000 i tallet.

Imidlertid er der andre attraksjoner som gjør sitt til at for eksempel veifarende på E6 bør kjenne sin besøkelsestid, og legge inn en liten utflukt ned hit. Mitt besøk var av den kategorien.

Det er definitivt noe sørlandsk over Son, og det innebærer noe positivt. Hvitmalte trebygninger, gjerne noen år gamle også. Selv om historien går svært langt tilbake i tid, var det trelasthandelen med Nederland som skapte Son og området rundt, sånn fra 1500- til 1800-tallet. Tømmeret ble fløtet ned Såna og Hølenelva og lastet om bort på ventende skip. Son var til og med offisielt ladested fra 1604, og fikk dessuten status som by fra 1837. I mellomtiden hadde Moss overtatt det meste av trelasthandelen, og Son sovnet sakte inn. Det er derfor så mye av hollenderbygningene er beholdt, ikke ulikt lagnaden til de innsovnede Sørlandsbyene.

I forrige århundre, nærmere bestemt under forbudstiden mellom 1916 og 1927, var det også en svært livlig smugleraktivitet på havna her. Noe følgende dikt forteller litt om:

 

Soon er Norges fagreste idyl, san. Der er roser, sladder, fisk og fyld, san. Der saa let man findersøte smaa veninder, –det er vort berømte forbuds skyld, san. Politi, san, er man fri, san, hovednæringsvei er smugleri, san. (Ukjent forfatter)

 

Senere, i noen år på begynnelsen av 1900-tallet, var Son også kjent som en kunstnerby. Tidsrommet overlappet tildels med smugleraktiviteten, tilfeldig eller ei. Kunstnere med utsalg finner vi også i dag.

 

Opplevelser

Sandalsand og ledsagere kjørte ned til Glenneparken midt i sentrum ved havnen og parkerte der. Det ga en parkeringsbot, men pyttsan. Pytter var det ellers nok av på denne regntunge dagen. Det som ga liv i leiren var kystkulturarrangementet som den lokal venneforeningen av Son kystkultursenter var i gang med. Et orkester spilte opp, en ordfører holdt tale, og folk klappet. Deretter var det bare å vandre rundt i sentrum, knipse bilder og stikke innom steder av interesse. 

Kystkultursenteret har en slipp for trebåter og tre bygninger. Fiskerhjemmet, eller strandsittergården, under navnet Jostushuset var veldig spennende å vandre inn i. En smie fra det tidligere båtbyggeriet var der også, foruten et rekonstruert sprøytehus tilhørende det tidligere Soon Brandvæsen. Videre lå det og duppet enkelte trebåter ved kaien like nedenfor. Utstillingen med fotos og tekstplakater i en av bygningene var interessant å få med seg. 

I Son sentrum finner vi flere fredete og vernede bygninger: Thornegården er det eldste fra 1600-tallet. Woldegården, Stoltenberggården, Spinnerigården, Huitfeldgården og den gamle sjøboden er fra 1700-tallet. Flere gallerier og kunstnerverksteder innbyr til besøk.

 

Les mer

Kartet viser Son i relativt nær zoom. Gjør som meg, zoom inn og ut som du vil i kartet. Gjør ikke som meg, å parkere på sted for kunder til en butikk i området. 

 

 

Les mer om historien til Son på Wikipedia og SNL. Kystkultursenteret er på Facebook. Se også om du finner informasjon på Follo museum. Den siste lenken går til Visit Oslofjorden som har en veldig god omtale. Den er uvanlig god til å være turistside, med mange og flotte bilder, informativ tekst og forslag til hva der er å oppleve i og rundt Son. God tur!

Sandalsand byr på mange artikler fra Akershus fylke, men ikke mye fra Vestby kommune. Til slutt får du mine bilder fra en regnværsdag i juni.