Tradisjonen med julekort

Publisert 01.12.2025

Anslått lesetid: 6 min

Julekort er en av de mest etablerte og kjære skikkene i førjulstiden. Til tross for digitale alternativer har mange fortsatt et sterkt forhold til å sende og motta julehilsener i posten. Tradisjonen er mer enn bare dekorative bilder – den representerer forbindelser mellom mennesker, minner fra året som gikk, og et ønske om å holde kontakt når vintermørket er som dypest.

Den historiske utviklingen

En tradisjon som startet i England

Det første julekortet ble sendt i Storbritannia i 1843, på initiativ av Henry Cole. Han ønsket en effektiv måte å hilse bekjente god jul på, og fikk kunstneren John Callcott Horsley til å lage den aller første illustrasjonen. Kortet ble trykket i opplag og solgt til offentligheten, og ideen spredte seg raskt. Etter hvert ble julekort en populær måte å markere høytiden på i store deler av Europa og Nord-Amerika.

Julekort i Norge

Til Norge kom julekortene på slutten av 1800-tallet, og de fikk tidlig et særnorsk preg. Motiver fra naturen, vinterlandskap, nissefigurer og folkelige scener ble svært populære. Kunstnere som Andreas Bloch og Trygve M. Davidsen bidro til å forme en visuell tradisjon som fortsatt står sterkt. For mange nordmenn er det nettopp disse nostalgiske motivene – snødekte fjell, rød-nisseluer og små bygdetun – som gjør julekortene til noe mer enn bare en hilsen.

Fra postkort til personlig bildehilsen

På 1900-tallet ble julekort en masseprodusert og svært utbredt form for høytidshilsen. Med bedre trykketeknologi ble motivene flere og mer varierte. Etter hvert som privatkameraet og senere digitale kameraer ble vanlig, vokste også tradisjonen med å sende personlige fotokort. Familien samlet seg gjerne til et "julekortbilde", ofte med en gjennomgående humoristisk eller varm tone.

I dag har mange flyttet denne skikken over til sosiale medier og digitale julekort, men papirversjonen lever videre – særlig blant dem som setter pris på den fysiske opplevelsen av å åpne en konvolutt. Visstnok formidlet Posten i 2017 rundt 10 millioner julekort, mens det fem år seinere, i 2022 var 3,3 millioner. Det er likevel store tall vi snakker om.

Julekortets sosiale funksjon

Julekortene handler ikke bare om estetikk. De fungerer som små sosiale bånd mellom mennesker som kanskje ikke sees så ofte. Hilsenen gir en mulighet til å oppdatere hverandre om året som har gått, dele gode ønsker og opprettholde relasjoner. For mottakeren blir kortene ofte en del av førjulspynten – hengende på snorer, stående på hyller eller plassert i vindusposter.

Et tidsbilde av tradisjoner

Julekort er også blitt små kulturhistoriske dokumenter. Motiver som tidligere var vanlige – som kristne motiver, engler eller tradisjonelle gårdsbruk – har gradvis fått selskap av moderne uttrykk: urbane julelys, minimalistisk design, humoristiske illustrasjoner eller foto av kjæledyr. Endringene viser hvordan hver generasjon setter sitt preg på høytiden.

Julekort i vår tid

Selv om færre sender fysiske kort enn for bare et par tiår siden, er tradisjonen langt fra død. Mange verdsetter den håndskrevne omtanken, det følbare papiret og følelsen av å bremse ned i en digital tid. Samtidig har nettbaserte trykkerier siden 1990-tallet gjort det enklere å lage egne fotokort i små opplag, noe som har gitt julekortet en moderne renessanse.

Avslutning

Julekortet er en tradisjon som både bevares og fornyes. Enten det er håndskrevne kort med nostalgiske motiver, humoristiske fotokollasjer eller digitale hilsener, fortsetter de å bære ett og samme budskap: et ønske om å knytte mennesker sammen i en tid som handler om fellesskap og varme. Med dine egne bilder kan du gjøre tradisjonen enda mer personlig og meningsfull – og gi leserne dine et lite glimt av julestemningen du selv ønsker å formidle.

Min egen tradisjon

Dette innlegget publiseres i det vi går inn i julemåneden, og nettopp på den tid av året mange setter seg ned ved skrivebordet og forfatter noen ord til slekt og venner.

Selv vedlikeholder jeg en tradisjon med å skrive julebrev. Et ark med tekst og bilder på begge sider sendes rundt om for å vise hva familien har drevet med det siste året. Når jeg ser gjennom julebrevene like tilbake til oppstartsåret 2000, så er det i grunnen en fantastisk familiekrønike som utspiller seg.

Jeg har vel egentlig tenkt å legge inn årene, for barna er ikke lengre barn og mange av mottakerne (gamle onkler og tanter) er ikke lengre i blant oss. Men familien oppfordrer meg til å fortsette og sier de gleder seg hvert år over å motta julebrevet.

Som Sandalsand skriver jeg dessuten årlige oppsummeringer av aktiviteten på nettsidene og i andre medier. De ligger på oppslaget Publisering. Men det er liksom noe ganske annet.

Julekortene i dette oppslaget

De julekort du har kunnet bla gjennom i artikkelen, har en litt spesiell historie. Jeg kom over samlingen under rydding hos en slektning. Noen er mer opptatt av å ta vare på gamle ting enn andre, og aldri kaste noe. Julekortsamlingen lå sammen med noen andre kort av typen prospektkort og gratulasjonskort. De var blitt sendt barndomshjemmet og av baksiden av kortene kommer det fram at adressatene var flere av familiemedlemmene.

Sandalsand satte seg ned med skanneren og la forsiden av kortene på platen, fire om gangen. Resultatet ble ikke så verst, selv om enkelte ble litt for kraftig beskåret. Det betyr at noe av teksten og bildene ikke kom med. Men pyttsan, det får nå så være. Kortene er nå avhendet, for det ga ikke mening å beholde kort som jeg ikke selv var mottaker av.

Svært mange av kortene hadde bare korte hilsener med "god jul og godt nyttår". Noen fatter seg gjerne i korthet. Andre kan ha gitt eller sendt kortet fordi det var slik skikken var før om årene. Årsaken kan faktisk også ha vært at Posten helt fram til 1982 tok mindre betalt dersom man begrenset seg til fem ord. Logikken er vanskelig å skjønne. Hva i all verden hadde antallet ord på et kort å si for Postens distribusjonskostnader?

Mange av kortene var uten årstall eller frimerke med stempel, og var vanskelige å tidfeste. Ut fra dette kan vi tolke at disse ble personlig overlevert, eller lå inne i en pakke eller konvolutt. Det eldste kortet ser ut til å være fra 1942, det nyeste fra 1972. De aller fleste var nok fra 1950-tallet.

Forbausende få julekort har et synderlig religiøst innhold. Det går i nisser, snø, barn, julepynt og gamle bygninger på landsbygda.

Les mer

Vil du vite mer om julekort i Norge? Sjekk ut hva Store norske leksikon skriver.

Helt til slutt skal du få noen flere artikler fra Sandalsand:

Her følger resten av julekortsamlingen: