Vemork

Navnet Vemork får det til å ringe noen bjeller både i Norge og utenlands. En av dem handler om Andre verdenskrigs mest spektakulære kommandoaksjon, en annen handler om et norsk industrieventyr som i 2015 ble kronet med innskriving på UNESCOs verdensarvliste.

Opplevelser

De fleste tenker vel egentlig på Tungtvannsaksjonen, men vi starter med industrialiseringen av Norge som Vemork var en helt sentral del av. For krigshandlingene kom som kjent som følge av den.

Vemork og industrigründerne

På slutten av 1800-tallet strekker Vestfjorddalen seg vakker og nesten urørt oppover mot vidda fra Tinnsjøen og flatene der nede. Langt oppe dundrer Rjukanfossen ned i juvet med voldsom kraft. Utlendinger begynner å fatte interesse for norsk natur og ikke minst fossefall. En av dem som kommer hit er den berømte franske forfatteren Jules Verne. Pengesterke nordmenn ser mulighetene og etablerer transport innover Tinnsjø og overnattingsmuligheter. Den Norske Turistforening bygger allerede i 1868 sin første turisthytte ovenfor fossen. Krokan kan også i dag besøkes.

Likevel, ved århundreskiftet stopper turisttilstrømmingen opp og dreier over mot Vestlandet. Enhver nedtur kan snus til noe positivt. Industrimannen Sam Eyde kjøper fossefallet og store områder rundt i 1903. Flere år før hadde han stått og sett på fossen, og tenkt: «Tenk om denne kraft kunne brukes til noget.»

Det kunne den selvsagt. Stikkordet skulle bli produksjon av kunstgjødsel gjennom en metode utviklet av professor Kristian Birkeland. Slik beskriver en artikkel på VisitRjukan det som så skjedde:

Grunderen Eyde og vitenskapsmannen Birkeland slo sine kloke hoder sammen. Vannkraft ble omgjort til elektrisk kraft, den elektriske kraften skapte flere tusen grader i Birkeland/Eyde ovnen, ovnen trakk nitrogenet ut av lufta, nitrogenet ble ført inn i svære syretårn, tårnene ble overrislet av vann, og etter at vann og nitrogen hadde reagert med hverandre gjennom 32 syretårn, kom det ut 44% salpetersyre i andre enden. Denne salpetersyren ble overført til arbeidsplassen ”lille hælvete”  der kalkstein ble tilsatt, og ut av dette kom produktet kunstgjødsel, – et produkt som skulle være med å fø hele verden.

Kunstgjødselproduksjon krevde kraft

Kraft fra Rjukanfossen skulle altså drive en teknisk avansert kunstgjødselproduksjon. Det var i 1905 at Norsk Hydro etablerte seg med hovedkontor på Notodden. To år seinere kom beslutningen om å bygge ut på Vemork, en utbygging som stod ferdig i 2011. Det var da verdens største kraftanlegg, men ble overgått av Saaheim lenger nede i dalen allerede fire år seinere. Kunstgjødselproduksjonen gikk for fullt og kunne etter hvert bli eksportert på Hydros egen jernbane ned til Tinnsjø, for så å bli fraktet på ferjer på sin neste etappe. Mer om den transporten i en annen artikkel.

I en tredje artikkel skal vi bli litt bedre kjent med Rjukan og Notodden. De ble nemlig etablert som såkalte bedriftsbyer («Company Towns») med vidtgående konsekvenser for lokalsamfunnet. Ved Rjukan bodde det i 1907 kun 50 familier. I 1920 var befolkningen økt til over 10.000.

Kraftanlegget på Vemork er et monumentalt bygg tegnet av Olaf Nordhagen, og vi ser det nok best fra veien på andre siden av dalen. Da øyner vi også bedre rørgaten ned fra fjellet. Den gamle maskinhallen er selvsagt beholdt med sine svære turbiner. Det skal ha vært et øredøvende leven her inne i gamle dager, og svært varmt attpåtil. Det er et imponerende skue, denne helheten med rørgate, jernbane og kraftverk midt i en trang dal, med høye fjell over og et enormt juv langt der nede.

På Vemork ble det i 1928 også ført opp en hydrogenfabrikk, verdens største vannelektrolyseanlegg. Et biprodukt derfra var det såkalte tungtvannet. Også det hadde en viss kommersiell verdi, og særlig tyskerne fattet interesse. Så kom krigen.

Dagens Vemork

Dagens Vemork er ikke helt gjenkjennelig fra gamle dager. Den gamle Hydrogenfabrikken i funkisstil er fjernet, sprengt bort i 1977. Videre er Rjukanfossen og elva nede i canyonen bare en puslete liten sildring. Følgelig bare måtte jeg ovenfor legge inn et bilde fra et tidligere besøk, for 20 år siden, den gang Rjukanfossen var en virkelig foss. Nå, i 2015, kunne vår minibussjåfør på ferden opp mot kraftanlegget bare le av spørsmålet om hvor fossen var blitt av.

– Kraftselskapet kan da ikke gå glipp av pengene. Fossen er strupet og åpnes bare en gang i året, under det årlige Marispelet.

Da var ikke vi der, men du kan lese om denne Mari i bildekarusellen nederst i artikkelen. Vi skal ta for oss tungtvannsaksjonene i en liten oppsummering.

Vemork som mål for krigshandlinger

Første forsøk, Operasjon Freshman

Korthistorien er nemlig slik at ryktene gikk i London om at Tyskland brukte tungtvann fra hydrogenfabrikken på Vemork til å utvikle atomvåpen. Man bestemte seg for å sette en stopper for det og sendte i november 1942 britiske kommandosoldater i glidefly over Nordsjøen. Dårlig vær medførte at transportflyet som dro det ene glideflyet krasjet ved Helleland sør i Rogaland, mens det andre glideflyet krasjet ved Lysefjorden. De som ikke omkom straks, ble tatt til fange og henrettet av tyskerne.

Bildene under viser gravene til de omkomne soldatene fra Operasjon Freshman på Eiganes gravlund i Stavanger, gravstedet på Helleland for de som omkom direkte der, åstedet for henrettelsene ved Bakkebø i Eigersund, og åstedet for flystyrten ved Lysefjorden. Det eneste oppløftende ved dette er at sistnevnte sted er en vakker fjelltur.

Andre forsøk, Operasjon Gunnerside

Neste forsøk er det som vi nordmenn gjerne omtaler med en stor porsjon av nasjonal stolthet. Tungtvannsaksjonen med de norske kommandosoldatene tilhørende Linge-kompaniet. De hoppet fra fly ned over Hardangervidda og tok seg ned og over canyonen ved Vemork. Deretter plasserte de sprengladninger i Hydrogenfabrikken og slapp uskadet unna. Denne aksjonen, Operasjon Gunnerside, fant sted i februar 1943 og var vellykket i og for seg. Den satte imidlertid ikke produksjonen ut av spill for mer enn noen måneder.

Tredje forsøk, luftbombing

Nå var det amerikanernes tur. Et massivt oppbud av 173 bombefly slapp i november 1943 hele 1099 bomber over dalen og rundt om, bare en bombe traff målet. Toppetasjen på Hydrogenfabrikken ble truffet, men heller ikke nå ble produksjonen stoppet.

Fjerde forsøk, Tinnsjøaksjonen

Den fjerde og siste tungtvannsaksjonen, Tinnsjøaksjonen, innebar at en norsk gruppe plasserte sprengladninger om bord på ferja «D/F Hydro». Den sank ute på Tinnsjø i februar 1944 med fat fulle og halvfulle av tungtvann om bord. 14 norske og fire tyskere omkom, og noe mer tungtvannsproduksjon ble det ikke på Vemork.

Praktisk

På Vemork finner vi det gamle kraftanlegget omgjort til museum, Norsk Industriarbeidermuseum. Her finner vi dyktige guider som holder omvisninger på norsk og engelsk. Videre finner vi interessante museumsutstillinger som i tekst, lyd, bilde, film og gjenstander beretter historiene både om industrireisingen og tungtvannsaksjonene.

Vemork ligger noen kilometer oppover Rv37 fra Rjukan sentrum. Det lar seg ikke gjøre å kjøre helt fram til anlegget, men skiltingen viser vei ned mot elva fra hovedveien. Der ligger det en stor parkeringsplass. Herfra tar man minibuss opp hårnålssvingene til selve anlegget. Eller går. Under vårt besøk syntes de fleste å betale de 30 kronene tur-retur for minibussen opp, og så spasere den fine naturstien ned og tilbake til parkeringsplassen.

Les mer

Dette er den første av tre artikler fra verdensarvstedet Rjukan-Notodden. I den andre artikkelen besøker vi Mæl stasjon og togferja Ammonia. Det er representanter for det transportsystem som muliggjorde en stor industriell produksjon av kunstgjødsel for verdensmarkedet, langt inne i landet. Dessuten inngår nevnte to bysentra (Rjukan og Notodden) i verdensarvoppføringen. Les om dem i den tredje artikkelen.

Det er ikke vanskelig å finne ytterligere lesestoff på nett om verken Vemorkanlegget eller tungtvannsaksjonen. For sistnevnte vil jeg her ganske enkelt vise til den korte og greie omtalen på tidsskriftet Historie. NRK sin serie i seks episoder om tungtvannsaksjonen fra 2015 er ikke tilgjengelig på nett, men man kan se et program om serien. Aksjonen er filmatisert i både 1948 (norsk-fransk produksjon) med flere av de opprinnelige deltakerne som skuespillere, og i 1965 (britisk-amerikansk).

Riksantikvaren fredet i mai 2015 Vemorkanlegget, og i slutten av juni samme år vedtok UNESCOs verdensarvkomité å skrive inn Vemork sammen med Rjukan og Notodden og mer til på sin verdensarvliste. Når det gjelder industristedet kan man godt lese Riksantikvarens oppslag om fredningsvedtaket, videre om Industriarbeidermuseet, reiselivssiden Visit Rjukan og Store Norske Leksikon sine oppslag. Les UNESCOs oppslag om verdensarvstedet og oppslaget om det samme på Sandalsands engelske sider.

Helt til slutt, her følger flere bilder fra Vemork: