Sandalsand Global >>
Vi kjører landeveien eller vandrer gatelangs denne dagen, 8. mai, og ser det norske flagg vaie fra flaggstengene. Hvorfor det, tenker vi. Jo, her kommer svaret.
En dato og et minneord
Åttende mai 1945 var krigen over. Andre verdenskrig, eller bare Krigen med stor K. Motparten kapitulerte, de allierte og Norge vant. Folk strømmet ut i gatene i pur glede. De som hadde gjemt unna norske flagg, heiste dem i flaggstengene eller vinket med dem i gatene. Folket jublet, okkupantene hadde tapt. Fem år med krig var over.
Det bildet som ledsager denne korte artikkelen, er en faksimile fra lokalavisen Møre. Den kommer ut i Volda på Sunnmøre, og inneholder en beretning som nok ikke var ulik den som ble omtalt i andre lokale, regionale og nasjonale avisredaksjoner landet over, både denne og påfølgende dager.
Det som kanskje skiller akkurat denne kommentaren ut, er det som formuleres i den høyre spalten. Der etterfølges gledesbudskapet av tanker om å bygge freden. «… for å byggja Noreg, for å tryggja freden, for å halda uppe ro og orden no i ei vanskeleg overgangstid.» Det er imponerende å kunne ha to slike tanker i hodet samtidig, på en slik dag. Det manes dessuten til ro og verdighet. Det var ikke bare slik fredsdagene gikk, dessverre.
Uansett, dette er ord til ettertanke, nå snart åtti år etter.
Veterandagen 8. mai
Siden 2011 er 8. mai dessuten offisielt blitt Veterandagen, dagen vi anerkjenner innsatsen til norske militære veteraner. Dels handler det om innsatsen under andre verdenskrig, som jo er bakgrunnen for at akkurat denne dagen ble valgt, og dels handler det om å hedre dem som har tjenestegjort i Norges internasjonale operasjoner, i FNs eller andres (primært NATOs) tjeneste.
Akkurat det siste er noe kontroversielt, all den tid det er lett å blande kortene. Norges internasjonale operasjoner gjennom de siste 20 årene, har mer og mer tatt form av angrepskrig (ofte benevnt fredsskapende operasjoner). Tradisjonelt har vi ønsket oss fredsbevarende engasjementer, slik som i Libanon og Gaza.
De ufattelige lidelsene for sivilbefolkningen som vi og våre allierte har forårsaket i Afghanistan, Irak, Libya og Syria, er ikke bare ille for de som er direkte berørt. De har alle vært mislykkede i sine strategiske forsett. Dessuten er det for våre egne interessers skyld, svært negativt at disse krigene har skapt de største migrasjons- og flyktningestrømmene inn mot Europa og Norge på nær sagt hundrevis av år. Det igjen har forårsaket splid mellom de europeiske landene, og mellom grupper og ideologier innad i de samme land.
Det siste skal ikke veteranene lastes for, de stiller opp når Norge trenger dem. For det skal de hedres.
Tilbake til Volda
Møre sin overskrift vitner om glede i det lille tettstedet Volda. På YouTube ligger en film som viser i video og bilder hva som skjedde 8. mai, og de andre dagene ut over denne måneden. Her er den. Filmen er laget av Ove Krumsvik. (Helt på slutten av filmen er det interessant å legge merke til gruppebildet av de som deltok i Hjemmefronten. En av dem er min onkel.)
Les mer
Les mer om det norske flagget og fylkesvåpen.
Et dikt til slutt
Det kan kanskje høve med et dikt til slutt. Det er ikke hva som helst, men et som Arnulf Øverland utga i 1936. Da var Hitler kommet til makten i Tyskland, spenningen var begynt å dra seg til og ondskapen var i ferd med å spre seg. Øverland kalte diktet «Du må ikke sove».
Du kan lese det selv, eller la forfatteren lese det for deg. Se videoen helt nederst.
Jeg våknet en natt av en underlig drøm det var som en stemme talte til meg fjern som en underjordisk strøm- og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg? – Du må ikke sove! Du må ikke sove. Du må ikke tro at du bare har drømt I går ble jeg dømt I natt reiste de skafottet i gården De henter meg klokken fem i morgen Hele kjelleren her er full og alle kaserner har kjeller ved kjeller Vi ligger og venter i stenkalde celler Vi ligger og råtner i mørke hull! Vi vet ikke selv hva vi ligger og venter og hvem der kan bli den neste de henter Vi stønner vi skriker – men kan dere høre? Kan dere absolutt ingen ting gjøre? Ingen får se oss Ingen får vite hva der skal skje oss Ennu mer: Ingen kan tro hva her daglig skjer Du mener det kan ikke være sant så onde kan da ikke mennesker være Der fins da vel skikkelige folk i blant? Bror, du har ennu meget å lære! Man sa: Du skal gi ditt liv om det kreves Og nu har vi gitt det – forgjeves, forgjeves Verden har glemt oss! Vi er bedratt! Du må ikke sove mer i natt! Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap og tenke på hva der gir vinning og tap! Du må ikke skylde på åker og fe og at du har mer enn nok med det! Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! Jeg roper med siste pust av min stemme Du har ikke lov å gå der og glemme! Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør! De puster på hatets og ondskapens glør! De liker å drepe, de frydes ved jammer, de ønsker å se vår verden i flammer! De ønsker å drukne oss alle i blod! Tror du det ikke? Du vet det jo! Du vet jo at skolebarn er soldater som stimer med sang over torg og gater og oppglødd av mødrenes fromme svik vil verge sitt land og gå i krig Du kjenner det nedrige folkebedrag med heltemot og med tro og ære- du vet at en helt, det vil barnet være, du vet han vil vifte med sabel og flagg! Og så skal han ut i en skur av stål og henge igjen i en piggtrådvase og råtne for Hitlers ariske rase! Du vet det er menneskets mening og mål! Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent. Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred på arbeid, på samhold, på kjærlighet! Men den som ikke vil dø i en flokk får prøve alene, på bøddelens blokk! Jeg roper i mørket- å, kunne du høre Det er en eneste ting å gjøre: Verg deg, men du har frie hender! Frels dine barn! Europa brenner! Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær Ute var glitrende stjernevær Bare en ulmende stripe i øst varslet det samme som drømmens røst: Dagen bakenom jordens rand steg med et skjær av blod og brann steg med en angst så åndeløs at det var som om selve stjernene frøs! Jeg tenkte: Nu er det noe som hender.- Vår tid er forbi – Europa brenner!
