Sandalsand Global >>
Det står en spark i Tynset sentrum. Den er ikke helt verdens største, men er ment å sette Tynset på kartet. Dertil er den desidert mest fotografert i fjellbyen. Vi skal også se på hva annet Tynset kan by på.
Historien om sparken
Hva er en spark?
Vi skal aller først ha en leksikalsk definisjon på begrepet spark:
En sparkstøtting, eller spark, er en slags liten slede som består av en stol som det er påmontert to meier under. Meiene fortsetter bakover til i overkant av det dobbelte av lengden av stolen. Sparken drives framover av at føreren står på den ene meien, og samtidig sparker bakover i underlaget med den andre foten, derav navnet. Meiene har en viss fleksibilitet, og sparken kan styres ved hjelp av håndtakene som er montert i stolryggens øvre kant. Man kan ha en passasjer på stolsetet. (Wikipedia)
Ettersom sparken helt grunnleggende er slede, har den lange aner. Den eldste kjente beskrivelsen skal likevel ikke være eldre enn fra 1872, i Sverige. I Norge var det i starten lokale smeder som kunne smi meiene som stolen kunne plasseres på. Fra 1930-tallet ble produksjonen industrialisert. I 2020 trodde alle at siste produsent i Norge avviklet produksjonen av sparker. Men så viste det seg at Norax på Tynset gledesstrålende kunne meddele at Espegård i Hallingdal fortsatt ville videreføre sparktradisjonene i Norge.
Noen erfaringer og tanker
Sandalsand har ikke stått på sparkstøtting på mange år. Jeg husker den derimot som en glimrende transportmiddel når det var glatt og hardt underlag. Vi kunne konkurrere med andre sparkstøttinger, og i bakker kunne vi konkurrere med rattkjelken. For også den hadde meier av stål. Koner kunne få plass til varer eller småunger på setet, ungdommer kunne plassere kjæresten samme sted.
Sparkstøttingen var en slags rullator for eldre på handletur om vinteren, når vær- og føreforhold tilsa det. Den ga en støtte som var betryggende for brukeren. En annen litt moderne referanse er de elektriske sparkesyklene vi har sett poppe opp de siste årene. Begrepet mikrotransport brukes om dem, og mange framhever sparkesyklene som velegnet transport på korte avstander. Akkurat som sparken.
Sparkstøttingen på Tynset
Det var i 1994 at Tynset bygget sin første megakonstruksjon av en spark, og helt til 2011 hadde de tittelen av å ha verdens største spark. Den var 3,3 meter høy. Da var det en kameratgjeng fra Sandefjord som i ren skadefryd laget en 4,5 meter høy spark. Den veide et tonn. Dette kunne ikke tynsetingene tåle, så de satte den lokale sparkprodusenten i sving med å lage en enda større spark.
Resultatet ble den sparken som i dag står foran rådhuset på Tynset. Den ble produsert i 2011 av Norax Tynset. De oppgir at den er åtte ganger så stor som deres vanlige spark. Visit Norway og andre mener sparken er seks ganger større enn vanlig. De vitale målene er uansett: 11,6m lang, 5,25m høy og 3,72m bred. Den veier 2000 kilo.
Så kom det et tilsvar i form av et TV-stunt på Ylvis i 2014. En enda større spark ble framstilt, og denne slår Tynsetsparken ganske ettertrykkelig. Den er 17 meter lang, 8 meter høy og 5 meter bred, og står i «Rekordparken» ved Alcoa miljøpark i Farsund. Der kan man dessuten kikke på verdens største Selbuvott.
Avvikling av sparkproduksjon
Norax på Tynset var tidligere storprodusent av sparkstøttinger i Norge. De la ned virksomheten ti år etter rekordsparken. Det ble for krevende å framstille et produkt som stadig færre ville ha. Det siste forklares med våre stadig mildere vintre. Et godt føre for sparken er nemlig is eller hardpakket snø.
Sparkhovedstaden Tynset
I følge en artikkel i NRK var dette noe som fylte ordføreren med vedmod. Sparken har vært en del av identiteten til tynsetinger. Hun sier at det på Tynset fortsatt er hvit vinter, og at kommunen fortsatt kommer til å strø bare halve fortauet for å ivareta sparkføret.
Og en ting er sikkert, det er mye større sannsynlighet for sparkføre på Tynset enn i Farsund. Så tynsetingene gir en god dag i hele TV-stuntet på Sørlandet, og sindige som de er vil de ikke være med i et slikt rustningskappløp. Dessuten befinner verdens minste funksjonelle spark (53×24,5×38 cm) seg inne i biblioteket på Tynset.
Tynset vil lokalt og nasjonalt forbli sparkhovedstaden. Det er jo tross alt det som setter lokalsamfunnet på kartet. Som seg hør og bør, må en hovedstad også være en by, og slik status har kommunestyret vedtatt at Tynset sentrum skal ha.
Andre turistattraksjoner i byen Tynset
Vi er i kommunen Tynset med 5 600 innbyggere, i byen Tynset, men allikevel på tettstedet Tynset (2 779 innbyggere). Så hva annet kan vi finne på når vi først er kommet inn? Jo, her er en liten liste basert på Sandalsands korte visitt på en gjennomreise, og hva andre skriver.
Tynset rådhus
Dette bygget kalles på folkemunne for «brunosten» og det er ikke positivt ment. En gang ble det kåret til landets styggeste, men arkitekter vil sikkert framheve betongen og de brune platene som verneverdige. Her finner vi servicetorg, kulturhus, kino, kafe, bibliotek og altså rådhusfunksjoner. Påskriften over inngangen er smått humoristisk, men alvorlig ment.
«Kjem’n te Tynset så trivs’n»
Utsagnet tilhørte opprinnelig Olav Aukrust sin figur Solan Gundersen. Han sa det slik: «Kjem’n fra Tynset trivs’n overalt!». Det kan tolkes positivt, som at tynsetingene er omgjengelige, tolerante og fleksible – alternativt at de ikke er godt vant.
Værelgene
Sparken, den store, står på torget foran rådhuset. På rådhustaket står det tre høye værelger. De snurrer når det blåser. Slå den! Elgene er et kunstprosjekt fra 2011 og er laget av Helga Bu.
Tynset er en stasjonsby
Med høytidelige fanfarer ble Rørosbanen offisielt åpnet 13. oktober 1877. Den gang stod persontoget over natta på Tynset stasjon. Det ga jo mulighet for business, så det vokste fram den type etablissementer som vi forbinder ellers med stasjonsbyer: Forretninger, serveringssteder og overnattingssteder. Det er ikke all verdens trafikk på banen, og den går nokså uhindret tvers gjennom sentrum. Ta en kikk på stasjonsbygningen.
Kunstverk ved stasjonsbygningen
I et forsøk på å ruste opp Tynset sentrum, la den gamle tid gli over i det nye, fikk den modernistiske kunstneren Paul Brand et oppdrag. Resultatet ble Ståltårnet fra 2011. Rødfargete stålstenger reiser seg som et 12,24 meter høyt tårn diagonalt over veikrysset for sparken. Det møtte mange protester lokalt. Moderne kunst gjør ofte det.
Et troll
Av annen kunstnerisk utforming på Tynset må vi ta med selveste Tynset-trollet litt lengre bort i Parkveien. Det ble laget i 1994, den gang bedriften Ny Form fremdeles produserte troll på Tynset. Dette trollet er omtrent 2,5 meter høyt.
Attraksjoner på vei inn og ut av sentrum
Tynset er et trafikknutepunkt og mest sentrale tettsted i Nord-Østerdalen. Her finner vi altså togstasjon, og vi finner sykehus. Et par steder i tettstedet finner vi også museer.
Museumssenteret Ramsmoen
I gangavstand fra rådhuset og torget finner vi Museumssenteret Ramsmoen. Det tilhører Anno Museum, avdeling Musea i Nord-Østerdalen. Museet er ikke så veldig flink å opplyse om hva de har å by på for besøkende. Det handler mest om kontorer, magasiner, arkiver og bibliotek. Likevel, det er godt mulig å ta seg en titt, for det er et gammelt gardstun.
Her vokste Nikolai Ramm Østgaard opp, forfatter av «Fra en fjeldbygd», utgitt første gang i 1852. Boka var en veldig tidlig bygdeskildring på dialekt, og skal være en god kilde for deler av Tynsets og regionens kulturhistorie.
Tynset Bygdemuseum
Ut Parkveien og en kilometer fra rådhuset, ligger det et bygdemuseum. Det er et friluftsmuseum med 8-10 hus som gir en oversikt over byggeskikken i Nord-Østerdalen gjennom århundrer. Klikk deg inn og få en orientering om hver bygning. Sandalsand var ikke her, men det ser ut som et tiltalende sted.
Det er Anno-museene som driver også dette stedet. Åpningstider oppgir de ikke. Her er deres beskrivelse:
Bygdemuseet gir en omfangsrik innsikt i den tradisjonelle byggeskikken i Nord-Østerdalen, frem til 1930-åra. I Tynset-tunet finner vi blant annet ei østerdalsstue, kaffekvernbygning og barfrøloft. Klæbua fra Tylldalen er det eldste huset, fra omkring 1690.
En turbin som kunstverk
Den som kommer fra eller skal ut av Tynset på Fv30 mot Tylldal i sør, vil i en rundkjøring finne et kunstverk. Turbinen er en gave til Tynset kommune fra Østerdalen kraftproduksjon AS, og slik sett er det mer et kunstindustrielt produkt, heller enn rent kunstverk. Men det står nå der.
Tynsetbrua
Om man kommer kjørende fra Rv3 mot sentrum, vil man passere Glomma over Tynsetbrua. Det er en fagverksbru og ble åpnet i 2001. Det stod en hengebru fra 1943 her tidligere. Den nye er av limtre og har et hovedspenn 70 meter og to spenn på 27 meter hver.
Tynset kirke
Lengre vest mot riksveien ligger Tynset kirke på høyden Kirkeeggen. Det var sikkert et fornuftig sted å plassere en kirke, gitt de store flatene ved Glomma nedenfor.
Her er noen av Sandalsands bilder fra Tynset sentrum.
Finn fram
Tynset ligger langs Rv3, den østligste hovedveien mellom Oslo og Trondheim. Vi er i Nord-Østerdalen eller Fjellregionen, som distriktet også kalles.
Les mer
Les turistinformasjon om Tynset på reiselivssiden om Røros-regionen. Enda mer finner vi på Opplev Tynset. Finn ut mer om sparken som fenomen.
Noen mil mot sør på Rv3 ligger et annet forsøk på å lage seg verdensrekord og sette kommunen på kartet. I Stor-Elvdal finner vi selveste Stor-Elgen rett ved riksveien. Også den er blitt detronisert til andreplass på listen over verdens høyeste. Men det gjør ingen ting.
Sandalsand har flere artikler fra Tynset kommune i Innlandet fylke.
