Turen på Orrestranda til Revtangen er en flott strandtur. Gå gjerne i sanden i sjøkanten en vei og på sanddynene på returen. Ta en kopp kaffe på Friluftshuset og les deg opp på den faste utstillingen om naturen på Jæren.
Jærkysten fra Tungenes i nord til Ogna i sør er over 100 km å gå. Den består av lange strender med sand, rullestein og svaberg. Det er gode muligheter for fotturer i naturskjønne omgivelser langs omtrent hele strekningen. Denne artikkelen beskriver en av turene langs kyststripa i Klepp kommune.
Orientering
Orrestranda (også kalt Orresanden) er den kanskje mektigste av sandstrendene på Jæren. Sanddynene er høye, bakdynene sør for Friluftshuset er vide, den er svært bred, og sandstranda synes å fortsette i det uendelige. Det er sagt at den med sine fem kilometer er landets lengste, og det kan godt være. Vi får det normalt ikke helt med oss denne lengden, for normalt parkerer vi omtrent midt på, ved Friluftshuset. Da blir det å velge en av retningene. Lengst tur får man ved å vandre Orrestranda til Revtangen, altså nordover.
Første tur: Nordover fra Friluftshuset
Sandstrender
Det skal vi gjøre nå, og dekke en distanse på 2,5 km fra Friluftshuset bak Orrestranda og nord til Revtangen. Det er en flott tur på sandstrender hele veien.
Er sandstrand som denne langs Jæren, ligger som de fleste strendene rundt om i verden, i en bukt. Orrestranda kan virke både lang og bred, og har noen av de samme egenskapene: Bukten gir roligere sjø og mindre kraftig energi fra bølger og strømninger. Sand og sanddyner bak kysten skifter på seg i vinterstormene, men sanden fjernes sjelden helt. Kontrasten finner vi på tangene (eller oddene, nesene om man vil). De fleste av Jærens tanger er ganske lave og små, og langt unna de svære stupene vi finner andre steder i verden.
Søreneset
På vår vandring nordover på stranda passerer vi først Søreneset og deretter Revtangen. Mellom disse to nesene ligger Revesanden, nudiststranda i Stavanger-regionen. Statusen er veldig uoffisiell, det har vært ganske voldsomme debatter i lokalpressen og blant lokalbefolkningen, men det har blitt en de facto nakenstrand.
Ved Søreneset finner vi også et fascinerende, rustent båtvrak. Jeg har ikke vært i stand til å finne ut historien om det, men ut fra rusten er det ikke av ny dato. Det er ikke mange skipsvrak som finnes på Jæren lenger. Historisk har lokalbefolkningen ikke vært ukjent med fenomenet. Faktisk var både livberging og opphugging av skip i mange år en kilde til ekstra inntekt for bøndene langs Jærkysten. Begrepet «Jærens Rev» fremmer fortsatt angst blant sjømenn. Revet ligger utenfor Revtangen.
Revtangen
Revtangen er det vestligste punktet på Jærkysten. Den er karakterisert ved sitt navigasjonsmerke, et tårn, og av en tohodet tange med rullesteiner også. Mellom de to hodene ligger det en samling råtnende sjøgress, en dynge som høst- og vinterstormene har skylt i land, og som til våren når den råtner gir liv til tusener av insekter – som igjen blir til føde for fugler. Et yrende fugleliv øynes der ute året rundt.
Bilder
Her er bilder fra denne turen. De siste viser at stranda er populær også på en vinterdag med snø.
Returen på sanddynene
For variasjonens skyld går vi i sanden langs sjøkanten den ene veien og på sanddynene på returen, eller motsatt. Når vi kommer opp på dynene er det slående å observere hvor smalt landskapsvernområdet er her nord for Friluftshuset: Jordene kommer helt ned til sanddynene. Det var sannelig ikke rart at sandflukten ble et stort problem på 1800-tallet, før de kom på å plante marehalm og strandrug som bindingsverk for sanden. Les mer om dette i bakgrunnsartikkelen om Jærkysten.
Friluftshuset
Dette er et besøkssenter med kafé, fast utstilling om Jæren landskapsvernområde, skiftende kunstutstillinger og konserter. Arkitekt Per Line utformet et kråkeslott av en trebygning med materialer som ligner drivved. Den er lav, passer godt inn i de omkringliggende sanddynene og er vel verdt et besøk. Friluftshuset åpnet i 1986, ble utvidet i 1992, brant ned i 1999 og ble gjenoppbygget 2002 tro mot de opprinnelige tegningene. Du kan kjøpe litt å bite i, og en kopp kaffe, i kafeen. Du kan også ta med egen mat og sitte ned i atriet bak store glassvinduer under et halvtak.
I 2017 åpnet en ny toalettbygning (tegnet av Schjelderup & Gram) med noe av de samme kvalitetene som for Lines bygg. Sistnevnte er som ledd i Vegvesenets storsatsing på Nasjonal turistveg Jæren.
Andre tur: Sørover fra Friluftshuset
Parkeringsplassen på Orrestranda ligger som nevnt midt på. Vi kan også gå sør et stykke. I utgangspunktet fortsetter Orresanden i flere kilometer til, men vandringen mot sør hemmes av utløpet av Orreelva. Den må vi vade eller svømme over. I luftlinje har vi da gått en kilometer fra stranda utenfor Friluftshuset. Det er jo synd.
Her passerer vi faktisk også en tange, Skårtangen heter den. Og ellers kan vi bruke samme metode som på nordlig tur – vandre på sanddynene på returen. Her er faktisk baklandet mye bredere slik at vi til og med kan gå bakenfor dynene. Det anbefales sterkt.
Praktisk
Kartet under viser ruten vi går, og markørene særskilte steder underveis – slik teksten over forklarer. På strekningen Orrestranda til Revtangen er det kun ved Friluftshuset du finner parkering. Parkeringsplassen er stor, men på store utfluktsdager kan det bli trangt. Tilførselsveien opp til hovedveien er veldig smal.
Friluftshuset har servering med enkelt tilbud. Man kan også ta med egen mat og sitte bak store glassvinduer ute i atriet under halvtak. Dette er en tur som passer alle med evne til å gå på sandstrand. Der er lagt tresviller fra parkeringsplassen ut mot sanden for å skåne oss og naturen.
Videoen under er fra 2013, mens bildene over er fra 2017, 2020 og 2021 (snøbildene).
Les introduksjonsartikkelen til turene og bakgrunnsartikkelen om Jæren. Turbeskrivelsen over er en omskrevet versjon av en engelskspråklig artikkel.
Neste tur
Miniatyrbildet viser alle turene i nordre halvdel av Jærkysten. Klikk for å se det i full størrelse. Utforsk alle turene langs Jærkysten i Google Maps.
Nordover: Borestranda til Revtangen
Sørover: Orre – Skeie – Hå Gamle Prestegård