Engøyholmen kystkultursenter – midt i Stavanger

Sist endret 20.04.2022 | Publisert 13.04.2022Kultur, Museer, Rogaland |

Anslått lesetid:

Norge har en lang kyst og stolte kysttradisjoner å ta vare på. Det gjør de på Engøyholmen kystkultursenter i Stavanger.

Bakgrunn

Engøyholmen kystkultursenter består av to sjøhus og en nottørke på en holme rett utenfor Stavanger sentrum, på innsiden av øyene som omkranser byen mot nord og øst. Sjøhusene ble bygget som sildesalterier i årene 1835-1847. På landfaste Engøy, bare et steinkast unna, står enda en nottørke. Sjøhusene er ellers blitt brukt til hummereksport og utrustning av fartøyer til fiskerier. I dag er bruken en helt annen, men det viktigste er at de er i bruk.

Tilbud og aktiviteter på Engøyholmen

Kystkultursenteret består av mer enn sjøhus og nottørker. Det disponerer flere veteranbåter, mindre båter og har som mål å være et kompetansesenter i regionen for formidling av kystkultur. Barnehager og skoler kommer på besøk som ledd i den kulturelle skolesekken. Ungdom og noe mer voksne inviteres inn til å delta i vedlikehold og restaurering av eldre fartøy som ledd i attføring, rehabilitering og generell opplæring. Senteret har også en speidergruppe.

Fartøy tilknyttet Engøyholmen

Senteret har flere små og store båter. De skriver dette:

I Norge har vi en rik båtbyggertradisjon som strekker seg langs hele kysten og langt inn i landet. Båtbyggeryrket gikk ofte i arv, og mange steder ble det utviklet spesielle byggeteknikker som gjorde at båtene fikk sine særtrekk.

De største fartøyene er passasjerferga Hundvaag I og brannbåten Nøkk. Den første gikk i fart mellom byøya Hundvåg og Stavanger sentrum. Den er bygget i 1939 og tar i dag 55 passasjerer. Det er gjerne den som besøkende ankommer Engøyholmen med. Hundvaag I gikk etter krigen ut av drift, ble solgt bort, men kjøpt tilbake i 1994 som gave til Engøyholmen kystkultursenter.

Brannbåten Nøkk ble også bygget i 1939. I likhet med Hundvaag I er det et vernet fartøy. Dette var Stavangers brannbåt i mange år. Da den i 2005 ble pensjonert, var det Engøyholmen som fikk overta den.

Mindre båter tilknyttet Engøyholmen

Foruten småbåtene, egentlig robåter med mulighet for seilsetting, må vi nevne to såkalte «gavlabåter», Meriel og Spiren. Begrepet høres rogalandsk ut og båttypen er det også. Spiren er likevel temmelig ny, sjøsatt i 2001. Meriel er enda yngre, sjøsatt i 2008.

Wikipedia forklarer at gavlbåt er en åpen båt, nesten alltid bygd av tre, som er flat bak, har gavl (akterspeil). Gavlbåter er nokså kraftig bygd, og beregnet for notfiske. Gavlbåtene har nesten alltid en ‘garnrulle’, en rund, vannrett stokk som kan snurre rundt, like over toppen av gavlen. Rullen er festet mellom to solide dokker som er spikret fast øverst på hver side, peker rett bakover, og rager ut over sjøen med rullen mellom seg. Denne rullen er som oftest av tre, og har ofte langsgående lister for å få bedre tak på nota, som settes og trekkes over rullen. Enkelte ruller kunne dog være av jernrør, kan vi lese.

Litt om nottørker

Wikipedia skriver at en nottørke eller garntørke var et stativ, ofte med tak eller sjøhus over som ble satt opp i fjæresteinene for å tørke nøter eller garn av bomullstråd. Høyden kunne variere noe etter hva trevirke en hadde til rådighet, men måtte helst være minimum en halv garnhøyde.

I tidligere tider var gjerne garn vevd av bomull og utsatt for råte og svekkelse over tid. For å motvirke det, impregnerte man garnene ved å koke dem sammen med bark fra løvtrær. Den kokingen, barkingen, ga garn en brunlig farge, noe vi ser på bildene fra de to nottørkene på Engøyholmen og Halvorstraen lengre nede. Førstnevnte ble satt opp av Christian Bjelland Co i 1957, mens den som fremdeles er merket «Stavanger Preserving Co. A.S.» er fra 1930. Ved å henge garnet opp i nottørken kunne man lettere fjerne fremmedelementer slik som tang og tare. Det bidro ytterligere til bevaring av garnene.

Rogaland - Stavanger - Roaldsøy - NottørkeTørkene fantes langs hele kysten, men gikk ut av bruk etter hvert som kunstfiber overtok som garnmateriale. Sandalsand har kommet over enkelte andre nottørker på reiser langs kysten. Det kan virke som at Stavanger har vært flinke til å ta vare på dem. I Stavanger finner vi nemlig også en tredje nottørke. Den står på en annen byøy, nemlig Roaldsøy. Du ser den avbildet her.

Bygningene er et godt eksempel på hvordan ting har ulike navn langs kysten. I Stavanger heter det ”ei torka”, i Ryfylke og i Nord-Rogaland kalles de samme bygningene ”ein galgje”, og nordover på Vestlandet kalles de ”ei henga”. (Kilde: Engøyholmen)

Bildeserier

Mitt inntrykk er at at Engøyholmen kystkultursenter lever opp til sitt gode navn og rykte. Jeg har vært her sporadisk over mange år, og setter pris på det tilbudet de gir og innsatsen de gjør. Vi skal nå se noen bilder, i en serie på to. De er tatt med noen års mellomrom, men det er like greit.

Her ser du først noen bilder fra Engøyholmen. Videre ser du bilder av veteranbåten Hundvaag I og av «gavlabåtene» Meriel og Spiren. Alle disse inngår som nevnt i båtsamlingen til kystkultursenteret.

Dernest følger et par bilder fra Natvigs Minde, et par holmer som ligger nærmere Stavanger sentrum. Bygningene der leies også ut av Engøyholmen og er behørig gjenoppbygget som en del av Stavangers tradisjonelle havnemiljø. Videre er der noen bilder av nottørken på Engøy, bare et steinkast fra Engøyholmen kystkultursenter. Denne er i likhet med Engøyholmen vernet.

Finn fram

Dette er et senter man ikke kommer til uten videre, for man må ha båt. Det er likevel mulig å se det på litt avstand. Mine besøk har vært som del av sluttet selskap og på en åpen dag, begge for noen år siden. Noen av bildene over er fra et nyere besøk, fra landsiden.

Les mer

Den beste kilden for å finne informasjon om Engøyholmen kystkultursenter, er senterets egne nettsider.

Sandalsand har flere artikler fra Stavanger kommune og Rogaland fylke.

Det er alltid kjekt å komme til sentre med sans for kystkultur. Ja, faktisk er det uansett kjekt å komme til steder som viser fram gammel kultur. Når det gjelder kystkultur spesielt, vil du på Sandalsand finne artikler fra liknende sentre og miljøer.

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Pin It on Pinterest

Share This