Oselveren er Norges nasjonalbåt og verdensarvlistet

Sist endret 15.02.2022 | Publisert 05.02.2017Kultur, Vestland | ,

Anslått lesetid:

Oselveren er betegnelsen på en klinkbygd båttype med røtter tilbake til før vikingetiden. I 2016 ble kunnskapen om å bygge og bruke den innskrevet på UNESCOs liste over verdens immaterielle kulturarv, som første norske bidrag.

 

Bakgrunnen

Jørgen og Lars Tøsdal het to båtbyggere som midt på 1700-tallet hadde et båtbyggerverksted ved utløpet av Oselva, altså Osøyro i dagens Vestland fylke. De laget en båt som med årene fikk navnet etter opphavsstedet, slik det var ganske vanlig før. Opprinnelig var den en bruksbåt til frakt og til fiske, den lå fint på sjøen, og den var rask. Oselveren, eller i lokal språkdrakt Oselvaren, fikk i sine første hundre år en moderat utbredelse.

Blant kystfiskerne i Hordaland ble dens hurtighet satt pris på. De kunne fylle fisken i kister eller stamper, dra dem etter båten inn til kai i Bergen, og selge ferskfisken sin der. Med en kjapp båt kunne mange også ro hjem igjen samme dag. Det var først da Bergenserne oppdaget båtens gode fartsegenskaper at det ble stor oppmerksomhet om den. Fra 1847 ble den tatt i bruk til organisert kapproing, fra 1871 også kappseiling. De tradisjonene er det blitt holdt liv i opp til vår tid, selv om det også ligger en god del eldre oselvere rundt om på museer og i privat eie som robåter.

 

Byggemåten

Det er furu (det meste) og eik som brukes. Noe avhengig av størrelsen, for den kan variere fra 4,5 til 10 meter (8-18 båtalner), bygges den med tre bordganger og tre bånd med beter over de to fremste. Formen til halsen blir vridd omtrent som et plogskjær. Bordgangene legges dels over hverandre og klinkes. For å kalles en oselver kreves det at båten må være bygd etter det gamle norske alenmålet (båtalner, 21 norske tommer), og etter lokal tradisjon fra omlandet rundt Bjørnefjorden og Lysefjorden. For øvrig vil formen kunne variere noe avhengig av bruksmåten: Roing eller seiling.

De følgende bildene viser et par bilder fra Osøyro og flere Oselvarbåter utstilt på Hordamuseet i Fana, herunder en bygget for kappseilas og en med seil.

 

Berømmelsen

En «uoffisiell» avstemning i regi av Redningsselskapet kåret i 2009 oselveren til Norges nasjonalbåt. Det var imidlertid ikke gitt at denne skulle oppnå en slik heder, for som så mange andre håndverkertradisjoner kreves det at kunnskapen blir holdt i hevd, og overføres til nye generasjoner av båtbyggere. Det kan man for så vidt si er blitt gjort til gagns i dette tilfellet, for det sies at oselveren er den norske båttypen som likner mest på småbåtene i Gokstadskipet fra omkring 900.

 

Betydningen av Oselvarverkstaden

Det fortelles at det tar mellom 500-600 arbeidstimer å lage en oselver, eller tre-fire måneder. Den som ønsker å kjøpe en ny båt må regne med å betale fra 130.000 kroner og oppover. For seilbåter kommer en rigg til opp mot 50.000 i tillegg. Ventetiden er drøye ett år. Det er hos Oselvarverkstaden man skal kjøpe sin nybygde båt. De har bygget rundt 85 båter og reparert 40 andre. Det er nemlig ikke båten i seg selv som UNESCO har lagt inn i sin prestisjefulle liste, det er kunnskapen om «beste vernepraksis» slik den forvaltes av Oselvarverkstaden. 

Verkstedet er en stiftelse som Os kommune, Hordaland fylkeskommune og Os båtbyggjarlag står bak. De kom i drift 1997 med formål å ta vare på håndverkskunnskapen i alt fra byggemateriale, byggemåte til verktøy. Kunnskapen var på begynnelsen av 1980-tallet i ferd med å dø ut og det ble allerede den gang tatt initiativ til kursing av nye generasjoner av båtbyggere. Dette jobbet man lokalt med i de påfølgende årene, og flere krefter kom støttende til. Dagens aktivitet gir rom for en håndfull personer, både utdannede og lærlinger, slik at det ser ut til at driften kan opprettholdes på et tilfredsstillende nivå også i framtiden. Honnøren fra UNESCO gjør at noe annet vil være utenkelig, for vi ønsker i framtiden å ikke bare se eldre oselvere på museum. 

Tegning av en oselver, sett fra siden (Kilde: SNL. Fri lisens)

Tegning av en oselver, sett fra siden (Kilde: SNL. Fri lisens)

 

Hvilken verdensarvliste?

UNESCO sin liste over verdens immaterielle kulturarv skiller seg fra den mest kjente verdensarvlisten, den som inkluderer naturen (f.eks. de norske fjordene) og bygningsmiljøer (f.eks. Bryggen i Bergen). 

Oselvarverkstaden er altså ikke del av den mest berømte verdensarvlisten, uten at det skal frata denne verkstedet og kunnskapen som den forvalter, den honnør de fortjener.

LES MER: Immateriell kulturarv

 

Finn fram

Kartet viser hvor Oselvarverkstaden ligger ved elveutløpet i Os sentrum. Verkstedet er åpent for publikum mandag til fredag mellom 13-15.

 

 

Lær mer om Oselveren

Den følgende video ble levert med søknaden til UNESCO. Tale er på engelsk. Se flere videoer hos Oselvarverkstaden.

 

 

Videre lesing på Sandalsand

Det er flott at Os har fått bygget opp en lite senter for å ivareta vår kystkultur, og ikke minst båtbyggertradisjonene. De er ikke alene om det heldigvis. Her på Sandalsand kan du lese om flere kystkultursentre, og to institusjoner med nasjonalt ansvar.

Merk at kommunen har en stilisert oselver i sitt kommunevåpen.

 

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Pin It on Pinterest

Share This