Skulpturer i Oslo sentrum, del 2

Vi er på jakt etter skulpturer i Oslo sentrum. Andre og siste del av vandringen fra Oslo Sentralstasjon til Slottsparken tar oss fra Spikersuppa og oppover.

Om artikkelen

Første del tok for seg strekningen fra Oslo S til Stortinget.

Skulpturene presenteres med bilder og forklaringer. Miniatyrbildene kan klikkes på og vises da i forstørret format. Videre er skulpturene kategorisert etter om de er «nips» (1), av kjente personer (2) eller av typen «tenk selv» (3). Se nærmere forklaring og drøfting av begrepene i den første artikkelen. Et kart er lagt inn mot slutten av artikkelen.

(A slightly different version of this article is also AVAILABLE IN ENGLISH)

Vandringens etappe 3, Nipsens intermezzo

På dette stadium i vår vandring fra Oslo S til Slottet får vi et opphold mellom alle statuene av viktige menn. Vi skal først foreta et aldri så lite sidesprang og deretter til dyreriket og nipsens verden. Sidespranget bringer oss noen meter opp Rosenkrantz gate til Oslo Nye teater.

Et lite sidesprang

Aud Schønemann (Kat. 2)

Her står hun i full figur med forkle på en helt spesiell sokkel, en krakk. Aud Schønemann fikk en svært lang karriere på scenen, og rakk dessuten å spille i 50 filmer og en rekke TV-serier. Olsenbanden og Fleksnes for å nevne to. Utkledningen på skulpturen er fra en av hennes roller. 2010. Kunstner: Nina Sundbye

Ukjent tittel (Kat. 3)

Jeg kaller henne bare ferm kvinne, hun som står med store lår/hofter på andre siden av gaten for teatret. Jeg kan ikke huske å ha sett henne før jeg nylig gikk forbi og tok dette bildet, og jeg finner ingen opplysninger om henne heller. År og kunstner er ukjente, men jeg aner å ha sett noe liknende før, for lenge siden, et helt annet sted.

Spikersuppa

Nå skal vi imidlertid tilbake til hovedlinjen i denne beretningen om kunstnerisk utsmykning langs hovedaksen fra Sentralbanestasjonen til Slottet. Vi skal inn i nipsens verden.

Hjortegruppe (Kat. 1)

På en liten, kunstig beplantet holme midt i Spikersuppa, tidvis feilaktig kalt Studenterlunden, treffer vi på to statuer som besøkende barn ikke en gang kan klappe. Frykten for flått er nok ikke til stede, men bruk av vollgrav setter nok litt begrensninger. Det er nemlig en hjort med sin kalv som står her. 1958. Kunstner: Arne Vigeland

Lekende barn (Kat. 1)

Her er vi kommet forbi fontenen og vannspeilet og får raskt øye på to statuer som er som speilbilder av hverandre. De står på bortre kortende av vannflaten og skuer utover. To unge jenter i det ene settet og to unge gutter i det andre settet. 1958: Kunstner: Arne Durban.

Henrik Wergeland (Kat. 2)

Joda, her står samfunnsrefseren, poeten og prestesønnen, i bronse høyt på sin sokkel. Norges kanskje største lyriker blir hver 17. mai bekranset og til daglig er Wergeland beskuet og fotografert av mange. 1881. Kunstner: Brynjulf Bergslien

Vandringens etappe 4, Kultur og akademia

Nå strammer det seg til, for vi er på ny inne i en seksjon av viktige menn – og altså noen kvinner. Rundt Nationaltheatret er de samlet, mange av dem.

Foran Nationaltheatret

Vi krysser nå Roald Amundsensgate og kommer opp foran Nationaltheatret. Et trekløver vinner vår oppmerksomhet.

Henrik Ibsen (Kat. 2)

Til venstre står landets mest internasjonalt berømte dramatiker, ikke bare under sin samtid på slutten av 1800-tallet men like opp til vår egen tid. Ibsens skuespill oppføres jevnlig både på den scene han er plassert ved, og på en lang rekke scener verden over. 1899. Kunstner: Stephan Sinding

Bjørnstjerne Martinius Bjørnson (Kat 2)

Politikeren, samfunnsrefseren, nasjonsbyggeren og forfatteren fra slutten av 1800-tallet og inn i forrige århundre står vendt fra Nationaltheatret symmetrisk med Ibsen. Selv var hovedpersonen misfornøyd med denne statuen. Det var Bjørnson som skrev teksten til Ja, vi elsker. 1899. Kunstner: Stephan Sinding.

Johan Halvorsen (Kat 2)

Like ved Bjørnson finner vi en av landets fremste komponister, plassert foran musikkpaviljongen mot Karl Johans gate. Hans plassering ved Nationaltheatret har sin forklaring i at Halvorsen var en aktiv teaterkomponist og Nationaltheatrets kapellmester gjennom tretti år, de tretti første av 1900-tallet. 2002. Kunstner: Per Ung

Studenterlunden

Vi er nå i det som heter Studenterlunden, parkområdet foran det gamle universitetet i Oslo. Midtveis langs teatrets langside på Karl Johan-siden finner vi en skulptur.

Ludvig Holberg (Kat. 2)

Det var i første halvdel av 1700-tallet at den unge bergenser slo seg ned i København og fikk en karriere som både forfatter og vitenskapsmann. Det er kanskje ikke så mye norsk ved Holberg, men sine første harde leveår må nok ha sitt sine spor. Bergenserne trykker ham selvsagt til sitt bryst, og jammen har han ikke fått en statue av seg her også, flankert av to barn – komediefigurene Pernille og Henrik. 1962. Kunstner: Dyre Vaae.

Wenche Foss (Kat. 2)

Det skal godt gjøres å komme på sokkel til og med før sin bortgang, men Wenche Foss hadde sannsynligvis et sterkt grep om sitt publikum, ja ganske visst store deler av det norske folk. Hun var som man kanskje litt floskelaktig uttrykker det, både elsket og aktet. Her har kunstneren etter min oppfatning gjort en fremragende jobb med å aksentuere skuespillerens livlige, livsbejaende væremåte. 2007. Kunstner: Per Ung.

Bak Nationaltheatret

Johanne Dybwad (Kat 2)

De tusener som haster inn og ut av Nationaltheatret stasjon tenker kanskje ikke over det, men de går over Johanne Dybwads plass. Selv er hun plassert på sokkel under trærne mot Karl Johans gate. Dybwad var en av de fremste skuespillerne ved Nationaltheatret gjennom nesten hele første halvdel av 1900-tallet. 1962. Kunstner: Per Ung

Per Aabel (Kat. 2)

Langt flere vet nok hvem denne herren er, men kanskje ikke mange vil forbinde ham med den franskmannen (Jean de France) i longs som her er framstilt. Selv opplever jeg framstillingen som umiddelbart riktig, og i tråd med hvordan jeg selv kan innbille meg Aabel på scenen. Aabel var likevel for «folk flest» eventyrfortelleren, og den som hadde levd et langt liv på scenen. Selv om han pensjonerte seg i 1972, sto han periodisk på scenen gjennom mange år. Han levde akkurat lenge nok til å se avdukingen av denne statuen. 1999. Kunstner: Nina Sundbye

Når vi har sett Per Aabel mot Stortingsgaten har vi gått for langt. Vi nøster derfor opp ruten bakover et stykke med noen andre skulpturer.

Fonteneskulpturen «Påfugl» (Kat. 3)

Denne er kjent for de fleste, tidvis fyllt med skum, men som en halvsirkel står den foran inngangen til Nationaltheatret stasjon. 1989.

En ikke helt kulturell skulptur

Gunnar Sønsteby (Kat. 2)

Kjakan, som han ble kalt, står under trærne vis a vis Universitetet – med sin sykkel. Motstandsmannen er flyttet hit fra Solli plass, og representerer noe ganske annet enn alle kulturpersonlighetene vi ellers finner i denne delen av byen. Uansett plassering, statuen er en flott framstilling av en særdeles viktig mann for Norge under andre verdenskrig. 2007. Kunstner: Per Ung

Universitetsplassen

Over på Universitetsplassen finner vi to herrer på hver sin side av trappene opp til Aulaen.

Anton Martin Schweigaard (Kat. 2)

Schweigaard ble professor i både rettslære og økonomi på midten av 1800-tallet. Han fikk en betydningsfull rolle i utviklingen av det moderne Norge i sin samtid, også som politiker. 1883. Kunstner: Julius Middelthun.

Peter Andreas Munch (Kat. 2)

Munch var Norges fremste historiker på det skjellsettende 1800-tall og la mye arbeid i å utvikle et standardverk om Norges utvikling siden oldtiden. Som andre historikere var hans skriving også influert av et politisk ønske om å løfte fram bestemte sider ved den historiske utvikling, og dyrke det norske. Et stikkord kan være «nasjonalromantikken». 1933. Kunstner: Stinius Fredriksen.

Portalen over Universitets Aula (Kat. 1)

Aulaen ligger i midtbygget på Universitetsplassen, eller som man i disse kretser gjerne vil benevne på latin. Da blir det Domus Media. Høyt over søylene i portalen finner vi flere skulpturer som nærmest er å regne som relieffer i bronse. Athene står i midten, Prometeus finner vi også sammen med flere andre fra gresk mytologi. Her er mye symbolbruk og historiske referanser. Les mer. 1894. Kunstner: Mathias Skeibrok.

Hagen bak universitetsbygningene

På dette stadium i byvandringen står vi overfor muligheten for nok et sidesprang. Om du har lagt søndagsturen hit, kan det være det blir upassende. Jeg vil uansett få lov til å invitere alle inn i Universitetshagen. Den er riktig så skjønn blitt, og vi finner dessuten fire kunstverk å beundre.

Vi går inn til høyre for aulaen. Like innenfor den vakre smijernsporten finner vi en nasjonalhelt.

Fritjof Nansen (Kat. 2)

Polfareren, diplomaten og vitenskapsmannen som fikk Nobels fredspris ble satt opp her i 2011, men stod også i hagen i perioden 1922-1949 før den ble flyttet nær Rådhuset. Med tilbakeføringen ønsket man å synliggjøre Nansens tilknytning til Universitetet i Oslo. Hvis du klikker inn på Wikipedia vil du finne en overskrift som lyder: Pionér i nevrovitenskap, zoolog og oseanograf. 1922. Kunstner: Kai Nielsen

Torgny Segerstedt (Kat. 2)

Vi fortsetter innover i Universitetshagens høyre side. Da ser vi straks et vannbad og en meget stram figur i svart granitt. Segerstedt var sterk antinazist og brukte sin stemme som sjefredaktør i svensk avis gjennom en årrekke. Det var mange også i Norge som lyttet til ham, og statuen kom på plass etter initiativ fra norske studenter. 1955. Kunstner: Sigrid Fridman

Fredrik Paasche (Kat. 2)

Paasche var professor i litteratur i første halvdel av 1900-tallet. Kunstverket ble reist av venner og elever og består av fire granittblokker. Sentralt i den største blokken står Paasche. 1950. Kunstner: Knut Steen

Christian Heinrich Grosch (Kat. 2)

En stram kar er gjengitt med et sterkt blikk i bronse over en sokkel i granitt. Grosch stod som arkitekt helt sentralt i utformingen av både universitetsområdet og de andre offentlige bygg som ble reist i Oslo på begynnelsen av 1800-tallet. 2011. Kunstner: Merete Sejersted Bødtker

Vandringens etappe 5, Slottsparken

Før vi kommer opp til slottet, ta til venstre

Vi er nå klare for siste del av denne vandringen fra Oslo S til Slottsparken. Det er ikke bare kongelige vi finner rundt det kongelige slott, men også dem. Først ut er ..

Kong Haakon VII (Kat. 2)

Høy, stram og veldig slank står han på 7. juni plassen og skuer nedover mot sjøen. Der nede var det den tidligere prins Carl av Danmark steg i land en kald novemberdag i 1905 som den første konge i et uavhengig Norge på mange hundre år. Og der nede var det Haakon steg i land 7. juni 1945 etter å ha vært på flukt fra okkupasjonsmakten siden 1940. 1972. Kunstner: Nils Aas.

Jørgen Løvland (Kat. 2)

Før vi går videre må vi bortom veggen ved siden av inngangen til Utenriksdepartementet. Der finner vi bysten som viser landets første utenriksminister, Jørgen Løvland. 2005. Kunstner: Anders Svor

Vi krysser fotgjengerovergangen over Drammensveien og holder deretter til høyre opp Abelshaugen.

Nils Henrik Abel (Kat. 2)

På en høy granittsokkel (8m) står den store matematikeren med sin kappe (4 m). Det er et kraftfullt monument, men dessverre litt for mye skjult av enda høyere trær. Jeg skjønner bare ikke hvorfor en halvnaken Abel skulle stå oppå to menn som ligger utstrakte for hans føtter. Abel døde svært ung av tæring på begynnelsen av 1800-tallet. 1908. Kunstner: Gustav Vigeland.

Opp mot slottet

Vi fortsetter så gjennom skogen opp mot venstre side av slottet. Her står en slank kvinne.

Dronning Maud (Kat. 2)

Her står dronningen og formelig kikker mot sin mann nede i bakken. Kanskje ser hun enda lengre, ut av det landet hun aldri ble helt fortrolig med. Statuen i granitt er flott utformet. Beplantingen bak Dronning Maud tar form av et diadem og slør, synlig i fugleperspektiv. 1959. Kunstner: Ada Madssen.

Slottsplassen og mot høyre

Vi beveger oss inn over Slottsplassen og ser umiddelbart det som den gang var Norges eneste rytterstatue og den største i bronse. I moderne tid finner vi et annet eksemplar på Forus Travbane, nemlig Rex Rodney og travkjører Håkonsen i sin sulky, men det er liksom litt annet. Videre finner vi Olav den Hellige til hest på Stiklestad og da er balansen gjenopprettet.

Kong Karl III Johan (Kat. 2)

Kongen med mange navn sitter høyt på sin hest foran slottet og skuer utover paradegaten som har fått hans navn. I Norge het han Karl III Johan, i Sverige Karl XIV Johan, men egentlig het han Jean Baptiste. Han kom fra relativt kummerlige kår i Frankrike og begikk en eventyrlig klassereise for sin tid. Dyktig var han og ved sin død var han attpåtil blitt akseptert i Norge. 1875. Kunstner: Brynjulf Bergslien

Vi fortsetter bortover slottsplassen og passerer gardebygget.

Kronprinsesse Märtha (Kat. 2)

Kong Olavs hustru skuer utover og hilser feiende flott opp mot slottet, det hun aldri fikk oppleve som dronning. Hun døde nemlig altfor tidlig, i 1954. Det var Kong Harald som avduket statuen av sin mor. En lik bronseavstøpning står ved den norske ambassades residens i Washington DC. 2007. Kunstner: Kirsten Rokkin.

Camilla Collett (Kat. 2)

Forfatteren og kvinnesaksforkjemperen står lenger inne i Slottsparken, innsvøpt i et sjal. Skulpturen av Collett har fått navnet «I storm». Navnet står godt til kvinnen, men selv leser jeg statuen mer som en trist, gammel kone som har slitt seg ut med hverdagslige utfordringer. 1911. Kunstner: Gustav Vigeland.

Prinsesse Ingrid Alexandras Skulpturpark

Denne delen av slottsparken, i nordøstlig retning, fortjener nesten en egen artikkel. For den begynner å fylles med innhold. Saken er at prinsessen i 2016 åpnet opp en liten skulpturpark i anledning kongeparets 25-årsjubileum.

Skulpturene er resultat av en landsomfattende tegnekonkurranse som pågår over flere år, og som her framstår materialisert i håndfaste tre dimensjoner. I 2016 ble to skulpturer avduket, Geometrisk rev (Sofie Sollid Gjertsen) og Kanin i trøbbel (Emma Hansen). I 2017 kom det to til: Roggbif (Emilie Forsmo Bratberg og Kaisa Øksdahl) og Ansiktsløs mann (Evald Møller Johansen).

Neste år, i 2018 kom det hele fire tilskudd til: Instrument (Norah Hansen), Mitt mot (Christian Mathias Andresen), Jorden hånd (Helene Brudevoll), Den store marken (Nicklas Eskedal-Christophersen, Oliver Kristoffer Brækken, Julian Malachi Kumar Karpis og Kristoffer Bentzen-Lunder).

I 2019 kom de tre siste: Rar benk (August Kristoffer Mortensen),  Munnben (Emma Sofie Nesse Torgersen), og Tallblyanten på rømmen (Lise Margrethe Kvernvold).

Skulpturparken skal være av barn og for barn, og rommer nå 12 skulpturer. Dette er et svært så forfriskende innslag i den ellers så trauste skulpturvandringen vi nå nesten er helt ferdig med.

Nede i Slottsparken

Lenge nede i Slottsparken, i den delen som kalles Dronningparken finner vi en yndig liten, og godt skjult skulptur.

Rådyret (Kat. 1)

Dette er en bronsestatue som står på øya i Dronningdammen i Dronningparken, inne i Slottsparken. 1953. Kunstner: Arne N. Vigeland.

Turdronningen (Kat. 2)

Nyeste tilskudd til kunstnerisk utsmykning av Slottsparken er en skulptur av Dronning Sonja i turantrekk, sittende på stein. Den er plassert ved den andre av de to dammene bak slottet, mot Parkveien. Dammen kalles Kongespeilet. Turdronningen sitter med utsikt mot dammen og ser opp mot slottet. 2017. Kunstner: Kirsten Rokkin.

Kart med alle skulpturelle innslag

Utvid kartet i større format (eget vindu), eller beveg deg omkring i det her og nå.

Sluttord

Det er over to artikler blitt presentert et stort antall skulpturer av kjentfolk, dyr og det ukjennelige. Det er når sant skal sies svært lite moderne kunst å spore i Oslo sentrum, definert som strekningen fra Oslo S til Slottsparken. Derimot er det en nesten overflod av kjente menn fra nasjonens historie gjennom de to siste hundreår. Dette ser vi tydelig i kartet over, der gul sol representerer nips (1), grønt monument er kjendis (2) og rød markør med krusedull står for kategorien «tenk selv» (3).

Fraværet av kvinner er påtakelig, og flere av skulpturene virker utplassert nesten i affekt, slik som Per Aabel og flyttingen av Sverdrup for å veie opp for Hambro på motsatt side av samme plass. Området like foran Stortinget er simpelthen overlesset.

Opp til flere andre er temmelig malplasserte, slik som Christian «Kvart» på Stortorvet, «Kjakan» i Studenterlunden, og Camilla Collett i Slottsparken. Og når skal noen ta til motet og fjerne denne sydfranske lykkesmeden fra Slottsplassen?

Det synes ikke å foreligge en samlet plan over skulpturell utsmykning av Karl Johans gate og nærmeste omegn. Det er synd, for byens og landets paradegate fortjener så mye mer.

Les mer

Den første artikkelen i denne serien omhandler skulpturer på strekningen mellom Oslo sentralstasjon til Stortinget.

Les gjerne også den første av tre artikler om skulpturer i Stavanger og kikk deg gjerne rundt etter flere artikler om skulpturvandringer i norske byer.

Du kjenner vel den kunstneriske utsmykning rundt Oslo rådhus? Les om den her. Les alle artikler fra Oslo.