Ved Ganddal sør i Sandnes finner vi et vann som gir oss landlig idyll i bolignære omgivelser. Turveien rundt Stokkalandsvatnet er en perfekt søndags- eller ettermiddagstur.
Vi starter ved Tronsholen
Den som parkerer ved Tronsholen øst for vannet, kan nyte synet av den gamle trafostasjonen fra 1953. Det er montasjehallen og en del høyspentmaster du ser, men det meste av anlegget er inne i fjellet bak. Visste du det? Videre har vi utsikt opp mot E39. Innen vi får kun elektriske biler, velger vi mentalt å stenge støyen ute, tar sikte på Høylandsåna som renner nedover mot Stokkalandsvatnet, og legger i vei på turveien langs bekken.
Vi følger turstien med klokka
Vel nede ved våtmarksområdet i denne delen av «Stokki» kan du velge himmelretning selv, innover boligområdet på Ganddal eller sørover i retning Bogafjell. Denne turen går i sistnevnte retning, parallelt med E39 nedenfor de svære støyskjermene.
Grusveien er brei og fin å gå på, og etter en liten stigning kommer vi fram til et veiskille opp til Bogafjell, og dessuten turens første landemerke. 150-årslunden ble åpnet i 2010 og består av 14 trær av typen sommereik. Det var byens 150-årsjubileum som skulle markeres, selv om vel ikke denne delen av Sandnes faktisk var Sandnes på den tid. Vi fortsetter ned bakken.
Et lite stykke framover møter vi på en liten bod med halvtak og oppslag om kulturbeitet på Holane. Her er gjerdeklyver og invitasjon til å klatre opp skråningen bak for å ta en titt på beitende sauer.
Snart møter vi også den siste markeringen av Planetstien. På rustne jernplater er det satt opp informasjon om planetene i vårt solsystem. Hver planet er gitt sin plate i det som må være nøyaktig innbyrdes avstand fra Sola. Sola står nede i Sandnes sentrum, der hvor Storåna går under jorden. Vi er nå på Pluto som riktignok ikke lenger er en planet, men likefullt. På dagens tur skal vi også passere Neptun før vi kommer til Ganddal. De resterende ligger nedover Storåna og Sandvedparken.
Det er et flott skue utover Stokkalandsvatnet. Eneboligbebyggelsen på Ganddal ligger fint og solrikt til i skråningen på andre siden, og lengst til høyre ser vi den langt mer kompakte og nyere bebyggelsen på Sørbø.
Krysning av togspor
Nå er det ikke langt før vi kommer til Ålgårdbanen. En gang (1924-1955) kunne man ta toget fra Ganddal opp til Ålgård. Faktisk gikk det godstransport helt fram til 1988 på den 12 km lange jernbanelinjen. Nå om dagen er det en fottur eller til og med en dresintur. Opprinnelig var det her hovedlinjen til Oslo skulle gå, mente noen, men i stedet fikk vi Jærbanen. Mange har senere drømt om en gjenåpning av Ålgårdbanen. Slik strekningen nå ligger, må man påregne en anselig mengde finansiering til for at drømmen skal bli en realitet.
Her finner vi også turens vakreste område. Utsikten er nydelig, det gamle kulturlandskapet med beitemark, krokete trær og steingarder er flott å ta inn over seg.
Turen fortsetter gjennom et lite skogholt før vi nærmer oss bebyggelsen langs det gamle (og nye) jernbanesporet på Ganddal.
Ved enden av en liten fotballbane finner vi et merkelig bredt steingjerde. Tyskergarden heter den. Det er en steingard, ikke bondegård vi snakker om. Den var del av tyskernes festningsverker under krigen og finnes igjen flere steder som brede tanksperringer, eller som grøft som ved Julebygda.
Utløpet av vannet
Nå er vi kommet innerst i vika, der Stokkalandsvatnet renner ut i Storåna under jernbanebrua. Her møter vi for første gang på turen en bilvei og kommer tett på boligområdet og Ganddal-krossen. Likevel finner vi her et yrende fugleliv, ender og måker. Når vi går over elva og fortsetter noen få meter bortover bredden, møter vi også en skulptur av Harald Herredsvela.
Han står nær en svane og holder to ender i hendene. Godt gjort å komme så nær, men det handler vel om kunstnerisk frihet. Herredsvela var en kar med stort engasjement for fuglelivet ved Stokkalandsvatnet og anla en fuglepark her på 1970-tallet. Vannet ble forøvrig fredet som fuglefredningsområde i 1996.
Herfra er der ingen turvei på flere hundre meter, men vi fortsetter på fortauet inntil vi støter på Rådyrveien. Den fører til høyre ned gjennom boligområdet til vannet igjen. Kun små skilt viser vei. Vel nede fortsetter turveien med samme gode kvalitet igjen. De ligger fint til, eneboligene her.
Et stykke framme ser vi et eiendommelig stillas halvveis ut i vannet. Gå ut og kikk på fuglelivet. Det er det som er hensikten med stillaset, det er et fugletårn.
Ikke lenge etter har vi gjort unna hele turen. Den går radig, for det er lite stigninger og grusveien er fin hele veien rundt – med det lille unntaket av eneboligfeltet på Ganddalsiden.
Klikk på bildene under for å bla gjennom dem i full størrelse.
Finn fram
Den som ikke er heldig og bor i Ganddal eller på Bogafjell, og har Stokkalandsvatnet som nærmeste turmål, vil måtte finne parkering i Ganddal sentrum et sted, eller som jeg gjorde denne gangen, i Tronsholen. Da kjører man inn i nærheten av Høyland kirke. Det gir 400-500 meter bonustur hver vei. Hele turen rundt målte jeg med min Endomondo-app til 5,6 km, og turen tok meg en drøy time i relativt makelig tempo med rikelig foto- og filmstopper underveis.
Google og Lommekjent forkortet dette til litt over 4,8 km uten at jeg vet hvorfor, mens nettstedet Ut opererer med 4,1 km rundt selve vannet.
La meg legge til at kommunen har vært flink med å sette opp små og store informasjonstavler, nesten hver 100 meter, om alt man kan oppleve underveis av natur, dyre-, fiske- og fugleliv. Skal man lese alt, og fordøye det, vil turen lett ta halvannen time.
Les mer
Finn flere artikler fra Sandnes kommune og Rogaland fylke. Du finner mange flere forslag til fotturer, ikke minst fra Rogaland, og dessuten et eget oppslag om turer langs vann og strand.