Jærens vakreste parkopplevelse – Sandvedparken

Vi er i Sandnes sentrum. Vi skal følge Storåna oppover til kilden, og vi skal nyte en parkmessig opplevelse av de sjeldne. I Sandvedparken.

Bakgrunn

Som overskriften viser er jeg begeistret for Sandvedparken. Jeg iler med å legge til at det finnes flere andre flotte parkopplevelser på Jæren. Fritz Røed-parken i Bryne er svært vellykket, det samme er turopplevelsen rundt Mosvatnet i Stavanger, for ikke å snakke om den tette Byparken i samme by.

Utsyn fra Storåna opp mot Skeianetunet

Den idyll vi møter i Sandvedparken er likevel ganske enestående. La oss nå ta ferden oppover Storåna til der den starter, Stokkalandsvatnet sør i Sandnes. Det er nemlig Storåna som langt på vei definerer parken. Den ganske smale elva renner ut i Vågen, innerst i Gandsfjorden, men de siste flere hundre meterne går i rør dessverre. Vi starter derfor turen på Skeiane.

Opplevelser på Skeiane og i Sandvedparken

På Skeiane finner vi Rådhuset og Skeianetunet med flere eldre, koselige trebygninger oppe ved hovedveien. Det er mellom Sandnes stasjon og Bruelandsenteret at parken og det opplevbare elveløpet starter, like under boligblokken.

Her finner vi også starten på Planetstien, med en artig blank Sol. Planetstien har informasjonstavler på flere steder oppetter elva, og to også ved Stokkalandsvatnet. En tavle per planet, plassert i en avstand fra hverandre som korresponderer med planetenes avstand fra solen. 1 meter i terrenget her tilsvarer 1 million kilometer i verdensrommet. (Jeg opplever sant å si hele Planetstien som temmelig malplassert her hvor vi heller skal oppleve og lære av naturen.)

En skulptur ved Skeiane, det er selveste Sola. Vi er ved starten, eller enden, av turen. Her svinner Storåna under jorda før den renner ut i Vågen.

Nok om det, det er elva vi følger. En gang for lenge siden het den «Gandeelven», nok mer treffende enn dagens uforklarlige tittel.

Sandvedparken, ja hele elveløpet oppover, er temmelig smalt. Bebyggelsen kommer rimelig tett på flere steder, men trærne er høye, elva slynger seg, og muligheten til tidvis å ferdes på begge sider av den, gjør variasjonen og naturopplevelsen stor uansett. Dette er en parkvandring i en utbygget by. En utsøkt vandring også.

Tenke seg til, slik en idyll finner vi få meter fra et kjøpesenter. Brueland.

Flere veier krysser parken. Den første er Brugata ved Bruelandsenteret, den neste er Kvellurveien. Her finner vi en parkeringsplass også, for de som ikke vil gå helt fra begynnelsen. Denne P-plassen er nok ekstra populær blant småbarnsforeldre, for det er blitt opparbeidet en helt glimrende lekeplass like ved.

Der er et rimelig greit fall i Storåna, og noen småfosser er lagt inn for idyllens skyld. På 1800-tallet utnyttet den gryende industrien elva til kraftproduksjon og mølledrift.

Hove og Sørbø

Vi fortsetter oppover elva, passerer en gammel scene hvis bruk for meg er rimelig ukjent.

Dernest kommer Hove, og broen med E39 over hodene våre. Den tette vegetasjonen, der man opplever å være et stykke unna bebyggelse, er ikke like intens her. Parkopplevelsen begynner å gi slipp, og selv om vi fremdeles vandrer på kryss og tvers over Storåna, er det de private hagene som vi nå møter på.

«He me’ det ikkje gjildt» på denne turen?

Ren og skjær idyll

Når vi så kommer opp til Sørbø, og ser møllesteinene på den gamle mølla, er det jevnt over slutt på parkopplevelsen. Fra nå og fram til Ganddal og Stokkalandsvatnet er dette en fottur, ikke en park. Grunnen er at vi fra nå av i stor grad vandrer tett mellom jernbanelinjen på den ene siden og industri-/lagerområde på den andre. Ikke spesielt spennende, om man da ikke har blikket stivt festet i elva. Dessuten mister vi synet av elva et stykke.

Ja, et aldri så lite industrieventyr ga Storåna også opphav til. Her møllesteiner ved Sørbø.

Videre mot Ganddal og Stokkalandsvatnet

Dette er en tur, eller en transportetappe om man vil, fram mot Ganddal. Opplevelsen av å komme opp i asfalten i sentrum der er ikke bare-bare, men like bak ligger selveste Stokkalandsvatnet og enda en strålende naturopplevelse. For noen er det en annen historie, for andre en del av samme tur.

Returen følger samme løp, om man da ikke skulle legge opp til en svær rundtur på helt andre premisser. Turveien følger tidvis både høyre og venstre side av elva. Hold deg gjerne til ene siden opp, og den andre siden ned. Vi holdt oss til høyre denne dagen, og på nedturen kunne vi gå gjennom labyrinten i pilskogen og prøve ut treningsapparatene i Trimparken ved siden av.

Storåna har et fall på 22 meter fra Stokkalandsvatnet til Vågen i Sandnes. Det er ikke stort, men det ga sin tid grunnlag for både mølledrift og annen utnyttelse av vannkraften. Det ser vi spor av oppetter elva fremdeles. Storåna har dermed historisk betydning for industrikommunen Sandnes.

Praktisk

En tur som går samme vei på retur gir muligheter for start i begge ender, enten ved Ganddal, eller ved Sandnes stasjon/Skeiane/Brueland. Dette er en tur på 3,5 km eller mer, og er gjort på under en time om man vil. Bruk helst lenger tid og ta inn over deg inntrykkene. Her er alle velkomne, både de med rullestol og barnevogn – og joggerne. Syklistfantastene kan nok finne for mange fotgjengere underveis til å få glede av turen.

Klikk på bildene under for en større versjon og bla deg gjennom serien.