Flere skulpturer i Haugesund

Byparken i Haugesund har mye å by på i form av skulpturell kunst. Denne vandringen blant 25 skulpturer og lignende starter der, men slutter utenfor bykjernen.

Orientering

Dette er andre artikkel om skulpturer i Haugesund. Den første artikkelen tok for seg skulpturell utsmykning i form av 24 fullskala skulpturer, byster, relieffer og modernistisk kunst i det offentlige byrom ved Rådhusplassen og langs Haraldsgata.

Denne gangen starter vi like bortenfor Byparken, ved Haugesund billedgalleri. Merk at det følger et kart med innplassering av skulpturene nederst i artikkelen. Hver av de omtalte skulpturer i Haugesund er gjengitt med en forklarende tekst, avdukingsår og kunstner, samt et miniatyrbilde. Bildene kan klikkes på og nytes i full skala.

Utenfor Haugesund billedgalleri

Pike med hendene på kne (Kat 1)

Med et lite smil om munn sitter hun her i rosehagen foran Haugesund billedgalleri og skuer utover Byparken. Bronseskulpturen i full størrelse er plassert oppå en rund stein. 1958. Kunstner: Arne Durban

Puck (Kat 1)

Denne gutten står litt merkelig utformet litt lenger oppe mot Billedgalleriet, og har et rart navn. Gutten skal ifølge Billedgalleriet framstille alv fra teaterstykket «En midtsommernattsdrøm» av William Shakespeare. Alvene kan trylle og trolle. De herjer ofte med menneskene, men er gode på bunnen. Han finnes flere steder i landet, og ble opprinnelig satt opp på Oppsal skole i Oslo i 1973. Når han også kom til Haugesund vites ikke. Kunstner: Nina Sundbye

Bøyg (Haugesund billedgalleri) (Kat 3)

Tja, tolkningen av denne kan kanskje varierer, og det er også meningen med denne type kunst. Jeg tipper at det er en nål i nålepute, men tittelen kan tyde på noe annet. Kunstneren er ellers maritimt orientert. Ukjent år. Kunstner: John Audun Hauge

Mor og barn (Kat 1)

Den er nok lett å overse, denne lille skulpturen på veggen like til venstre for inngangen til Haugesund billedgalleri. Den er nesten som et relieff å regne. Det er en mor som holder sitt temmelig nyfødte barn tett til seg. 1968. Kunstner: Per Ung

Inne i billedgalleriet

Det er i en serie med artikler om skulpturell utsmykning i det offentlige rom i en del norske byer (se listen nederst i artikkelen), blitt vektlagt å ikke inkludere innendørs skulpturer. Jeg gjør her et unntak. For inne i Haugesund billedgalleri finner vi noen stilige eksemplarer av arten.

Vi finner dem alle til høyre når vi kommer inn i foajeområdet.

Ukjent bronsefigur (Kat 1)

Jeg glemte å lese hva det stod på plaketten ved skulpturens fot, og finner ikke svar på nettet på mitt spørsmål om tittel og avdukingsår. Det er en artig, halvstor bronseskulptur av en naken pike som holder et eller annet i hendene. Ukjent årstall. Kunstner: Tone Thiis Schjetne

Turisten (Kat 1)

Noen få meter inne i den delen av Billedgalleriet som rommer de faste utstillingene, finner vi denne karen. Helt herlig, spør du meg. Kameraer på magen, stokk i ene armen og den andre armen utstrakt for å ta inn nye uttrykk. Tittelen er som nevnt, men avdukingsår og kunstner er ikke kjent.

Ole Frøvig (Kat 2)

Haugesunds store maler er her gjengitt som bronsebyste. Flere av maleriene inne i den faste utstillingen er av Frøvig. Bysten derimot er fra 1977 og er utført av Svein Magnus Håvarstein.

Byparkens symmetri

Så gjør vi da endelig vår sorti fra Billedgalleriet og vender oss mot Byparken like over gaten. Det er en flott park med musikkpaviljong midt inni, fra 1912. Parken er beplantet med noen busker og framfor alt med høye trær. På sett og vis gir parken inntrykk av å være bygget opp etter en streng symmetri. Det er den ikke. For de grusbelagte gangstiene er ikke rettlinjete, men går faktisk også i svake buer. Paviljongen er heller ikke midtstilt. Men hva gjør vel det?

Til venstre når vi står foran Billedgalleriet finner vi på utsiden av parkens kjerneområde et stykke skulpturell utsmykning i full kroppsstørrelse.

Byparkens berømtheter og noen til

Egil Eide (Byparken) (Kat 2)

Skuespilleren ved Nationaltheatret i Oslo er her avbildet i rollen som Dr. Stockman fra Ibsens skuespill En folkefiende. Egil Eide var født i Haugesund, som del av en rik familie, men valgte en annen karriere. Eide blir beskrevet som en bærebjelke ved Nationaltheatret i nesten 40 år etter at han begynte der i 1899. 1953. Kunstner: Ottar Espeland.

I vår søken etter skulpturer i Haugesund, tar vi nå peiling direkte på musikkpaviljongen omtrent midt i parken. Her står det tre steiner med relieffer i bronse. De viser alle personer med tilknytning til byens musikkliv opp gjennom nyere historie.

Mathias Folgerø (Kat 5)

Folgerø var organist i Vår Frelsers kirke og er innfelt i bronserelieff på en granittsøyle som minner veldig om orgelpiper. Under og på siden synes han å være omkranset av laurbær. Avdukingsår skal være 1984, men kunstner er ukjent.

Bjarne Dankel (Kat 5)

Kantor Bjarne Dankel står det på granittsteinen med hans relieff i bronse. Han er foreviget med noter rundt seg. Dankel var født i Haugesund, men var også aktiv i musikklivet, som organist og mere til, i Volda, Bergen, Kopervik og andre steder. 2007. Kunstner: Ukjent

Ingarth Rojahn (Kat 5)

Organisten med hatt og noter er framstilt i relieff på en stein av granitt. Rojahn var en Kristiansander som gjorde Haugesunder av seg og satte stort preg på musikklivet i byen i første halvdel av 1900-tallet. 1969. Kunstner: Nic. Schiøll

Trine (Kat 1)

Som den lille rosinen i pølsen finner vi like foran musikkpaviljongen et lite yndig småbarn som bader i fontenen. Skulpturen er ikke stor, og framstår dessuten som en aldri så liten velkommen kontrast til de viktige menn rundt om. Figuren ble støpt i 1943, men utplassert i 1951. Kunstner: Sigurd Nome

Fløytespiller (Byparken) (Kat 1)

Noen meter bortenfor gutten finner vi en ung, naken pike som sitter og spiller på blokkfløyte. Det er en riktig yndig scene og er helt sikkert framstilt blott til lyst. 1954. Kunstner: Hanna Jessen.

Nok en Eide

Ludolf Eide (Byparken) (Kat 2)

Dette ble nesten litt for mye nips. Vi må ha enda en mannlig, viktig person for å rette opp inntrykket. Og ja, noen meter borte i parken finner vi en byste med selveste Ludolf Eide. Et pussig fornavn kan vi tenke i dag, men det var faktisk ikke hans fulle navn. Se her: Ludolf Johan Kramer Antonius Eide. Sogningen etablerte seg i Haugesund i 1840-årene som skipsreder, forretningsmann og politiker. Det var med suksess, for han gikk videre og ble både kemner og bankdirektør.

Dessuten involverte han seg solid i politikken både lokalt og nasjonalt. Ludolf Eide har altså fått en byste her, men en plass er oppkalt etter ham annet sted i byen (se nedenfor) og dessuten var det Eide som tok initiativ til Riksmonumentet Haraldshaugen. Egil Eide var sønnen. 1917. Kunstner: Ambrosia Tønnesen.

Havnaberg

Eide er solid. Men vi skal ha enda mer. Vi går derfor noen meter i retning av Smeasundet, for her på utsiktspunktet Havnaberg finner vi noe av det fremste som er frambrakt av norsk skulpturell kunst. Og det attpåtil av den som ble Norges første konge.

Harald Hårfagre (Havnaberg) (Kat 1)

Denne skulpturen har jeg sett på fotografier, men det var en åpenbaring å finne ham in persona. Skulpturen personifiserer alt vi forbinder med Harald Hårfagre. Håret er helt fantastisk kraftfullt framstilt, det samme er posituren, ja hele framtoningen av kongen oser av makt og handlekraft. Det var ingen pusling som skulle til for å samle Norge til ett rike. Dessuten har kommunen gjort et fremragende valg med å plassere skulpturen nettopp på dette stedet. Utsikten er formidabel. 2013. Kunstner: Frode Mikal Lillesund.

Og med det, hva høver da bedre enn refrenget fra Haugesundsangen?

Ser du havet vest der ute,
Trinn om holm og vær,
Båt i båt om kapp med skute,
Trosser brott og skjær,
Hvalen sprøyter og måken skriker,
Nu det gjelder å bli med.
Sildestim som berget siger, innad fjord og led (Laurits Halvorsen)

Flotmyr

Vi har med dette vært gjennom alle skulpturer i Haugesund, i og nær Byparken. Det er på tide å skifte beite. Vi skal nemlig i retning Folkebiblioteket, for der ligger det en lang rekke skulpturer på rekke og rad. Vi starter lengst ute i rekken, ved bussterminalen på Flotmyr.

Folen (Ludolf Eides plass/Flotmyr) (Kat 1)

Den som har tatt bussen via terminalen eller kjørt hovedveien foran har sikkert sett, men kanskje ikke bitt seg merke i denne yndige folen i gressbakken. 1954. Kunstner: Ørnulf Bast.

Minnesmerke over de falne 1939 – 1945 (Kat 5)

Vi går opp trappene, krysser parkeringsplassen og inn på Ludolf Eides plass. I bortre ende finner vi dette minnesmerke. Her står blant annet inngravert følgende: «Og som kjærlighet gror av den hjemlige jord skal den gro av vår kjærlighets såkorn igjen». Dette er et minnesmerke som høver seg de som falt under Krigen. 1950. Kunstner: Nils Flakstad.

Biblioteket

Gro (Biblioteket) (Kat 1)

Vi tar peiling på Vår Frelsers kirke, den markante bygningen i rød tegl, og nede i mellom blomsterbed og rhododendronbusker finner vi en yndig liten pike. Hvorfor hun heter Gro, vites ikke. 1949. Kunstner: Arne Durban.

B-Moment (Biblioteket) (Kat 3)

Haugesund sentrum har svært lite moderne kunst å vise fram i det offentlige rom. Stusselig lite. Dette er et hederlig unntak. Om B-momentet skal være en akrobatisk øvelse, eller et uttrykk fra en annen utøvende kunstform, vet jeg ikke. Derimot står den på granittsokkel i skråningen opp mot inngangen til biblioteket. 1971. Kunstner: Aase Texmon Rygh

Sjur Lothe (Biblioteket) (Kat 2)

Haugesund er byen med byster av viktige menn. Her er Sjur Lothe foreviget i byste foran inngangen til biblioteket. Lothe var den litt underlige kombinasjonen av forfatter og skipsreder. Hans forfatterskap, som nok er grunnen til at bysten står akkurat her, sies å gi underholdende folkelivsbilder fra vestlandsk småbymiljø. 1993. Kunstner: Svein Magnus Håvarstein

Håkon Magne Wrangell (Vår Frelsers Kirkes menighetshus) (Kat 2)

Når vi står med ryggen mot biblioteket ser vi ned mot kirken på høyre hånd og menighetssenteret på venstre. Nær det det siste finner vi bysten av Wrangell. Dette var en mann som på begynnelsen av 1900-tallet stod sentralt i Haugesund. Wrangell startet med to tomme hender, som det heter, og endte som stortingsmann og velstående skipsreder – særlig innen hvalfangst. Han satte dessuten spor etter seg med gaver til samfunnet, ikke minst museet. 1986. Kunstner: Svein Magnus Håvarstein

Litt arkitektur

Før vi fortsetter tar vi med et bilde av biblioteket. Det er i seg selv en flott kunstnerisk utsmykning av Haugesunds byrom. Se svalene og blomstene som utsmykker fasaden, i et slags omvendt relieff. 1967. Arkitekt var David Sandved.

Flere skulpturer verdt å merke seg

Varden brenn (Haugesund telehus) (Kat 3)

Vi skal noen hundre meter videre, til det som en gang var telehuset i Haugesund. Her ser vi et vridd monument i betong. Tittelen forteller alt. En stilig bruk av materialet, og et klart signal om at vardebrenning var en svært tidlig form for kommunikasjon – datidens telesignaler. 1989. Kunstner: Per Odd Aarrestad

Og så over til noe annet. Tematikken for denne serien om skulpturer i Haugesund er utendørs skulpturell utsmykning, men jeg gjorde altså et unntak for Billedgalleriet. Her er enda et unntak, for jeg klarer ikke la være.

Gutten med fuglen (Revmatismesykehuet, inne) (Kat 1)

For inne i inngangspartiet til Revmatismesykehuset finner vi denne gutten med due i hånden. 1948 (ca.). Kunstner: Nic Schiøll.

Noen tanker

På dette sted og tidspunkt er jeg opprådd for skulpturer i Haugesund sentrum. Jeg aner at der er flere, blant annet på Risøy, og at andre er utplassert på skoler rundt om i byen. Dersom jeg skulle komme over flere i sentrum, vil de legges til i denne artikkelen. Bydelene hopper jeg bukk over.

Sammen med skulpturene omtalt i den første artikkelen (Rådhusplassen og Haraldsgata og litt mer) har vi straks passert 50 skulpturer av ulike slag, alle i det offentlige rom.

Et sprang mot nord

Vi gjør nå et aldri så lite hopp, til sentrums nordlige ende. De er ikke lite monumentale disse to siste av vår samling av skulpturer i Haugesund.

Haraldstøtten (Haraldshaugen) (Kat 3)

Dette er selveste Riksmonumentet. Det ble oppført i 1872 og er en 17 meter høy granittobelisk ved ruinene av steinkirken på Gard. Den skulle minne om at det var passert 1000 år siden slaget i Hafrsfjord. Det står å lese på en informasjonstavle at obelisken symboliserer riksenheten og at den er omkranset av 29 fylkessteiner, en fra hver av de gammelnorske fylkene. Nasjonalromantikken var i full blomst på denne tiden og ideen om et minnesmerke ble lansert av Ludolf Eide, som vi har stiftet bekjentskap med tidligere i denne artikkelen. Under avdukingen 18. juli 1872 var det fridag over hele landet og 40.000 tilreisende kom til Haugesund. Les setningen foran en gang til og tenk over det. Har vi noensinne siden hatt en slik markering i Norge? Kunstner: Christian Christie

Steinkorset (Krosshaug ved Haraldshaugen) (Kat 1)

Dette korset står like bortenfor Haraldsstøtten, oppå en fjellknaus. Det kan ha vært reist til minne om Eirik Blodøks som døde i år 945, men synes uansett å ha vært hugget og satt opp på et veldig tidlig tidspunkt i kristningen av Norge. Området her var del av storgården Haugar, men det var på den utskilte gården Gard at korset ble reist sammen med kirken. Vinteren 1846-47 skulle de tørke sildegarn og la det over korset. Det knakk. I 1869 ble det spjelket med jernringer og satt opp igjen. Det er slik vi ser det i dag. Les om flere steinkors i Rogaland.

Finn fram (kart)

Dette er den andre av to artikler om skulpturer i Haugesund. Den første var «Skulpturvandring i Haugesund sentrum«. Her følger et kart som viser plasseringen av alle omtalte skulpturer i Haugesund sentrum, i begge artikler. Kartet kan du jobbe i: Klikk på markørene for å se bilde og litt tekst, og zoom deg inn og ut som du vil.

Du vil finne flere artikler om skulpturell utsmykning i det offentlige rom i norske byer på Sandalsand. Se den første artikkelen av fire fra Stavanger, se den første av to fra Oslo, og de fra Sandnes og Bryne. Den kategorisering jeg benytter meg av oppsto i forbindelse med artiklene fra Stavanger. Slå opp Kunst og Urbane fotturer for enda flere.

Helt til slutt: Se alle artiklene på Sandalsand fra Haugesund og se alle fotografiene.