Bergens Sjøfartsmuseum

Sist endret 21.03.2022 | Publisert 12.06.2020Museer, Vestland |

Anslått lesetid:

Bergens Sjøfartsmuseum tar mål av seg å gi et representativt bilde av Norges, og spesielt Bergens, sjøfartshistorie fra de eldste tider til i dag. Med en slik omfattende ambisjon, skal det noe gjøres å dekke alt like grundig. Museet lykkes godt med sitt forsett, og etterlater et solid inntrykk.

 

En liten introduksjon

Bergens Sjøfartsmuseum ble stiftet så langt tilbake som i 1921. Man begynte med skipsmalerier, modeller, instrumenter, kart og fotografier fra Bergens Skipperforening og Bergens Rederiforening. Med årene fulgte også deponier fra Universitetsmuseet og gaver fra privatpersoner. Sine nåværende lokaler fikk det i 1962, i et nybygg tegnet av Per Grieg. De kraftfulle natursteinene på fasaden gir etter for et åpent og innbydende lokale på innsiden. Utstillingene finner vi over to etasjer med et stort atrium i midten. Det er et lyst og luftig spillerom utstillerne har til å berette om norsk og særlig bergensk sjøfartshistorie tilbake til førhistorisk tid. 

Sant å si er det vanskelig å skille Bergens sjøfartshistorie fra landets. Byen var tuftet på sjøveis ferdsel, vokste seg rik og mektig på handelsveiene langs kysten og over havet, og forble landets største by til inn på 1800-tallet. Det betyr at dette museet har mye det skal berette om, og tankene går uvegerlig til Norsk Maritimt Museum, på Bygdøy i Oslo. Man skal likevel ikke dra for mange sammenligninger, for sistnevnte har både mer omfattende lokaler til rådighet og synes å ha hatt en bedre økonomisk situasjon enn museet i Bergen. Egentlig burde det nasjonale museet hatt tilhørighet i Bergen, for hvilken maritim historie er det Oslo har å by på?

 

Opplevelser

Vandringen gjennom de to etasjene, rundt atriet, gir oss et godt inntrykk av byens og landets sjøfartshistorie. Her er utstilt gjenstander, skipsmodeller, illustrasjoner, men også enkelte filmsnutter framvises. Vi får alt fra 1500 år gamle farkoster og fram til vår tids Sleipnerforlis og nyere oljenæring. 

I første etasje har vi mulighet for å løse billett og kjøpe diverse i en liten museumskiosk. Her dekker utstillingene den eldste skipsfarten og går videre med 1600-1700 tallet, seilskutetiden og bygging av treskipene. I andre etasje får vi et innblikk i dampskipsperioden, skips- og maskinbygging, tank- og linjefart, verdenskrigene og offshoreaktiviteten i rimelig moderne tid.

Museet har forvaltningsansvar for marine kulturminner i Vestland og Sunnmøre, og samler i tillegg til tradisjonelle museumsgjenstander inn privatarkiv, fotografi og maritim litteratur. Det er særlig sjøveis handel som gjenspeiles i museets samlinger og publikumsutstillinger, og da i nær sagt alle aspekter ved skipsfartsnæringen. Det betyr at også havneaktiviteter, skipsbygging og dagligliv for passasjerer og sjøfolk er løftet fram. 

Museet skriver at det er i gang med en fornyingsprosess med de faste utstillingene. Det er sikkert ikke dumt å forsøke seg på en litt større interaktivitet med gjestene, for ellers blir det en tanke statisk å for eksempel se den store mengde båtmodeller, om de er aldri så forseggjorte. Likevel, museet er helt klart et sted å oppsøke, ikke bare på en av byens mange regnværsdager. 

 

Finn fram

Kartet under viser vei til museet. Det ligger på Nygårdshøyden over sentrum av byen, ved siden av Universitetsmuseet i Bergen – Kulturhistorie

 

 

Les mer

Finn fram til Bergens Sjøfartsmuseum sin nettside for bakgrunnsinformasjon og det praktiske knyttet til åpningstider med videre. Dette museet er del av museumssammenslutningen Museum Vest.

Bergens Sjøfartsmuseum er forbilledlig tilstede på DigitaltMuseum med flere artikler og bilder. Museet har 50 000 bilder i sin samling, digitaliserer dem og legger dem ut på dette nettstedet fortløpende. Sjekk også ut museets side på Facebook og profil på Instagram. Dette er beste praksis blant norske museer. 

Finn flere artikler fra Vestland fylke, og Bergen, her på Sandalsand

 

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Pin It on Pinterest

Share This