Kolerakirkegården ved havet, i Sveio

Sist endret 12.01.2022 | Publisert 15.06.2020Religion, Skogsturer, Strand og vann, Vestland |

Bli med på en kjekk fottur gjennom skogen, i sjøkanten, til et nydelig friområde og en helt spesiell gravplass fra 1849, Kolerakirkegården. Kirkegården ved havet er dessuten tittelen på komponisten Fartein Valen sitt mest berømte musikkstykke. 

 

Fotturen

Vi er nær Valevåg i Sveio kommune, Sunnhordland. Den som er veifarende på E39 anbefales å ta seg en god pause ved å svinge inn på de små sideveiene, parkere og legge i vei inn i skogen til fots. Det er en flott naturopplevelse. Det ligger et kart nederst i artikkelen, som du kan bruke til å finne ut hvor vi er i verden. 

Ved parkeringen ved Nappen bru, er det satt opp skilt som viser hvor skogsstien til Leirvåg starter. Stien er tydelig merket helt fram. Ha på gode sko, for det kan være glatt i enkelte partier, mens andre steder har gode krefter lagt ut gangsviller slik at vi kommer noenlunde tørrskodde fram. Turen går gjennom blandingsskog, nesten hele tiden med havutsikt mot vest. Flere idylliske viker passeres, og en av dem er Leirvågen som er målet for turen. Når vi kommer dit, har vi ikke gått mer enn 20 minutter. 50 meter før selve Leirvågen ligger den gamle kirkegården. 

Leirvågen er et friluftsområde i sjøkanten. Langgrunt, svaberg, idylliske omgivelser, og i det hele tatt et fint sted for en piknik. Det går også greit å komme inn hit med fritidsbåt.

 

Koleraepidemien i 1849

Men så var det kirkegården da, eller gravplassen med ofre for koleraepidemien. Først skal vi ta et historisk tilbakeblikk, til et trist kapittel i livet på kysten midt på 1800-tallet.

Det skal ha vært med den hollandske skonnerten Magdalene Christine at bakterien kom til landet, kolerabakterien. Skonnerten la til kai i Bergen i desember 1848, og bakterien spredte seg raskt. Det er litt underlig å tenke over det, men da var det akkurat 500 år siden at Svartedauden kom til landet, med et skip til Bergen, en pest som skulle legge hele landet øde. Kolera er en veldig smittsom tarminfeksjon som også overføres med drikkevann og matvarer. Der var ingen medisin som kunne stoppe den, og kroppen blir raskt ekstremt dehydrert gjennom kraftig oppkast og diaré, 10-15 liter i døgnet. De fleste døde fort.

 

I Bergen tok koleraen livet av over 600 menneske i løpet av tre månadar. I Finnås prestegjeld, som utgjer heile Bømlo og det meste av dagens Sveio kommune, døydde minst hundre personar av den grufulle koleraepidemien. Dei aller fleste av desse døydde i løpet av tre veker. Sjukdommen spreidde frykt og panikk. (kilde)

 

Smittespredningen toppet seg i februar 1849. Dette var midt under sildefisket, da aktivitetsnivået på kysten var på sitt høyeste. Kystbefolkningen ble vettskremt, og ryktet spredte seg om at de døde kunne spre sykdommen også etter at de var kommet i jorda. Noen steder ble de bare dumpet i gravene med klærne på. Dette gjorde også at en rekke kirkegårder ble anlagt utenfor de ordinære, helst langt fra bosettingene. 

 

Kirkegården ved havet

Kirkegården i Leirvågen er en slik. Den ble vigslet av presten Claus N. H. Daae sommeren 1849. I kirkeboken står dette:

 

Tirsdagen den 17. juli 1849 blev en for Choleraliig av Valestrands Sogn bestemte Gravplads i Tvedtes Udmark Inviiet og 5 Liig der jordpåkasted.

 

Vigslingen fant sted flere måneder etter at fem personer allerede var blitt gravlagt der. To ble stedt til hvile 15. februar, en dagen etter, den neste 22. februar og den siste 5. mars. I tillegg kan det ha vært tre-fire andre, men det hersker usikkerhet om det. Uansett. Der var heldigvis ikke mange som fikk sitt siste hvilested her, og de har godt med plass. Kirkegården står i dag som den gjorde i 1849, kvadratisk i formen, avgrenset med en meterhøy steinmur og en vakker smijernsport. Tallet 1849 er hugget inn i en stein tvers over kirkegården for porten. 

Ingen av gravene er merket, og selv om gravplassen er blitt ryddet for vegetasjon, og muren restaurert i 2014, gror den til når naturen over årene får råde grunnen. Det er et fredsommelig sted, kolerakirkegården ved havet. Det mente også Fartein Valen.

 

Fartein Valens musikkstykke

Komponisten Fartein Valen (1887-1952) bodde store perioder av livet i Valevåg. Hans hjem kan oppsøkes dersom man kjører nedover mot ferjekaien i Valevåg. Komponisten gikk turer i omgivelsene og hentet inspirasjon. Han var godt kjent med kolerakirkegården fra 1849. Broren til hans farfar var den første som ble gravlagt her. Hit kom Valen og «fyltes av en slik underlig stemning», som han senere uttrykte det.

Inspirasjonen til hans senere så berømte musikkstykke hadde imidlertid også en litt annen opprinnelse. Det var under et Mallorca-opphold i 1932-1933 at han kom over en spansk oversettelse av diktet «Le Cimetière Marin» av franskmannen Paul Valery. Diktet var om en stor krigskirkegård i Sète, Frankrike. Valen ga sitt musikkstykke navnet «Kirkegården ved havet» på norsk, men det går også under sitt franske navn, likt diktet. 

Komposisjonen er skrevet for et orkester bestående av to fløyter, to oboer, to klarinetter, to fagotter, to valthorn, to trompeter, tre tromboner, pauker og strykere. Det framføres oftest med en varighet på ca. 10 minutter. Hør et utdrag her.

 


 

Det var altså et dikt som inspirerte Valen til å komponere dette verket (opus 20) i 1934. Ved en framføring i 1947 skrev han i programheftet: «Dette brakte tanken på en annen kirkegård hjemme i Norge, en gammel nedlagt kolera-kirkegård like ved sjøen på Vestlandet hvor jeg bor. Musikken følger ikke diktet programmatisk, men søker bare å gi uttrykk for de følelser som vekkes overalt når mennesket stilles overfor dødens makt.» 

 

Bilder fra turen

 

Finn fram

Zoom inn og ut av kartet under. Den som kjører E39 bør ta peiling ta peiling på Valevåg sør for den undersjøiske tunnelen mellom fastlandet og Bømlo. Ta peiling på Nappabrua og parker rett før den. Brua er rett over sundet for ferjekaien i Valevåg, så du må kjøre rundt dersom du står der. Da vil du finne skiltet som viser stien fram mot målet, like før broen. 

 

 

Les mer

Grind har et kart over kolerakirkegårdene i Hordaland, og en artikkel om kirkegården ved havet, i Leirvåg. Les også hva Wikipedia skriver. Teksten ovenfor bygger også på informasjonstavler ved turstien.

Her på Sandalsand kan du sjekke ut flere artikler fra Sveio kommune i Vestland fylke. Les blant annet artikkelen om Bil- og fotturer i Sveio. Er du opptatt av religion i kulturhistorisk perspektiv? Se oppslaget om Religion.

 

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget? Er det noe du likte spesielt godt, eller er uenig i vurderingen av. Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

Skriv en epost til Sandalsand.

For artikler som er nyere enn 180 dager har du også mulighet til å dele din kommentar med andre her. Da vises et kommentarfelt som du kan bruke. Du må legge inn navn og epostadresse. Epostadressen blir ikke vist til andre, men det gjør navnet og kommentaren. Bruk derfor gjerne et anonymt navn om du ønsker. Du kan også lenke til et nettsted du selv driver (for egenpromotering).

0 kommentarer

Pin It on Pinterest

Share This