Borgøy i Tysvær

Nord i Rogaland finner vi et forrevent landskap med fjorder, holmer og øyer. Det er svært kupert og stedvis lite tilgjengelig. Her ligger Borgøy, øya som er uløselig forbundet med livet til Lars Hertervig, en av nasjonalromantikkens aller største kunstmalere.

Innledning om vårt besøk

Lysets maler er han blitt kalt, Lars Hertervig. Det var på Borgøy han ble født i 1830 og tilbrakte sine første leveår før familien i 1837 flyttet til Stavanger. Siden kom han tilbake og bodde her enda noen år. Vi kom hit som del av et helgebesøk i Cleng Peersons og Lars Hertervigs fotspor. Begge er født i disse traktene og begge har satt spor etter seg for all ettertid. Beretningen om vår ferd er gjengitt i en hovedartikkel og flere spesialartikler.

Vårt besøk var på den årlige Borgøydagen, noe som gjorde adkomsten lettere, ga et rikere innhold, så vel som at vi var begunstiget med flott sommervær.

Båt til Hattarvågen

Vi glir inn i Hattarvågen

For å komme til Borgøy må man ha båt. Vi tok skyssbåten som denne dagen gikk i skytteltrafikk fra Steinsvik på fastlandet. Den legger til kai ved sjøhusene i Hattarvågen. (Merk skrivemåten jamfør Hertervig. Mange her inne heter ellers Hettervik.)

Over oss kneiser den høye Borgøyhatten, eller Borgøynuten på 293 meter. Det skal gå en sti opp, men den fant vi ikke. Dessuten var det mye annet å oppleve denne dagen. Vi la nemlig i vei opp mellom det som er av hus, og etter hvert ganske mange nybygde hytter her i vågen og nærmeste knauser.

Lars Hertervigs fødested

Bedehuset med Lars Hertervigs portrett på uthuset

Det er skiltet innover grusveiene. Vi valgte å følge skiltingen langs kulturstien kommunen har satt opp. Den fører oss forbi bedehuset og et uthus hvor skoleungdommer hadde malt Lars Hertervigs portrett på uthuset. Veien videre innover går forbi forlatte gårdsbruk, delvis omgjort til fritidsbolig, og fram til Hertervigs fødeplass.

Her finner vi kun tufter igjen. Bolighuset tok de nemlig med seg til Stavanger i 1837, slik svært mange tilflyttere gjorde den gangen. Også her har skoleelevene vært på ferde, offentlig sanksjonert, og markert Hertervig på ulike vis. Enkeltutsagn om Hertervig finner vi igjen både på rastebord og i mosen.

En av hustuftene på Lars Hertervigs fødested

Kommunen har satt opp en meget spesiell utedo i rustet stål, med bevingete ord øverst på veggene. Vellykket.

Kulturstien videre

Her fortsetter vi på en godt gruset og nyetablert kultursti ned til Damavika. Her er det flott utsikt både oppover mot fjellet, ut fjorden og inn mot Hattarvågen. Det er ikke lange veien å gå, og videre ferd nordover er ikke merket.

Jeg må nesten si, synd. Og her er et hjertesukk.

Jeg skulle gjerne kommet meg nord til Øynarvågen, der hvor furutrærne står i myrene, der de vokser rett ved fjorden, der hvor Lars Hertervig gikk og drømte for over 150 år siden. Tysværmaleriene er nemlig blant hans aller fremste verk og det er krokete furutrær som går igjen. De var det ikke mange av i det som i stor grad er løvskog her i sørenden. Det får bli neste gang, og da får jeg lage sti selv. (Friluftsrådet Vest skriver at de har laget brygger for båtfolket i Øynarvågen, og en kultursti sørover til Hattarvågen. Den stien må være grodd igjen i likhet med andre deler av kulturlandskapet.)

Parti fra Damavika

På fødestaden var det forresten denne dag et veldig interessant foredrag av tidligere politiker og psykiater Hans Olav Tungesvik. Han tok for seg Hertervigs malerier fra Skånevik i Sunnhordland, enda en serie mesterstykker.

Miniatyrbildene under viser noen av Hertervigs malerier. Klikk for å se nærmere på dem.

Lars Hertervig var knapt åtte år da far, mor og søskenflokken tok med seg huset til Stavanger. Der ble det satt opp i det som nå er Rosenberggata 38 ved Bjergsted. (Les artikkelen om Hertervighusene i Stavanger.) Huset har vernestatus, men det hadde ikke Lars den gang. Han viste seg tidlig som en særing, evig opptatt av å male og tegne – og drømme seg bort. Det var kvekere de var, Hertervigene, og mange med samme tro flyttet til byen, og noen enda lengre, til Amerika.

Østabøvik og Hertervigs retur

Naust i Østabøvik og utsikt opp mot Borgøynuten

Lars ble i 1859 sendt hjem til onkelen i Østabøvik, sørøst på Borgøy. Da hadde han allerede rukket å få seg avbrutte utdannelser i både Stavanger, Christiania og Düsseldorf, såvel som en innleggelse på Gaustad.

Psykiatrien var den gang et veldig ungt fag og kunnskap om psykiske lidelser var det så som så med. I samtiden var Lars Hertervig simpelthen sinnssyk i folks øyne, og av fagfolk fikk han diagnosen «melancholia», senere endret til «dementia», eller det som vi kaller «schizofreni» i våre dager. En eller annen form for sistnevnte var det nok, men det bemerkelsesverdige ved Lars Hertervig var at han sies å ha klart å bevare sin skaperkraft gjennom hele livet, både i medgang og motgang.

På Borgøy oppholdt han seg i en seks års tid før han igjen flyttet til Stavanger. Vi skal huske at bøndene i hele regionen drev kombinasjonsbruk, med både dyrehold, jordbruk og fiske. Alle måtte bidra. Lars dro på stadige turer opp på fjellet og nord til Øynarvågen på jakt etter lyset. Noen god dreng var han kanskje ikke.

I dag har Østabøvik ingen fastboende, men det er en fritidseiendom vi kan vandre gjennom ned mot en malerisk strandlinje.

Makadammen, steinbruddet

Rester av tidligere granittsteinbrudd

På denne sørlige delen av Borgøy finner vi også «Makadammen». Granitten var spesielt god her, og det ble satt igang med steinbrudd flere steder. Vi passerer noen få steiner på grusveien til Østabøvik, men ellers ligger det store steinbruddet helt sør på øya. Rester av kaianlegg og siloer også. Det er forsåvidt synlig fra sjøen, og fra lufta, men der er dessverre ikke merket noen sti.

«Makadammen» kommer av veibyggingsteknikken makadamisering, oppkalt etter en skotte. Mellom to grøfter legger man lag på lag med knust stein, i stadig mindre størrelse oppover i lagene.

Makadammen på Borgøy, slik knuseverket og siloene så ut i 1938. (Bilde: Tysvær folkebibliotek )

Virksomheten til Vest-Norske Makadamverk fra 1929 ga arbeid til 80 mann – en god del svensker og østfoldinger, men også mange lokale. Det var hardt arbeid og dårlig betaling leser vi i en artikkel, men småbrukerne var glad de fikk i det minste noe attåtinntekt.

Egentlig var det steinbrudd her inne også før det, kan vi lese i det lille som ligger på nett. Allerede i 1912 var det begynt med steinhoggerdrift og 16-17 mann i arbeid. Et selskap kalt A/S Borgøen Granittindustri Tysvær ble etablert i 1924 og ekspanderte til 30-40 ansatte. I 1930, året etter etableringen av det nye selskapet, var virksomheten utviklet enda mer. Da var et steinknuseri på plass. Virksomheten ble lagt ned i 1938.

Til slutt

Sjøhuset til Roald og mye folk på Borgøydagen

Det kjekke med Borgøydagen er at alle ætlingene igjen kan samles, og at vi andre også kan besøke øya. Det inviteres til grillmat, kunstutstillinger, foredrag og hoppeslott. For å nevne noe. Stemningen er avslappet og hyggelig, og det var kjekt endelig å kunne komme hit. Borgøy er vakker.

Planlegg ditt eget besøk

Borgøy ligger i den regionen vi kaller Haugalandet, eller Nord-Rogaland, nærmere bestemt i Herviksfjorden ved innløpet til Skjoldafjorden. Det er ei øy uten fastlandsforbindelse, ingen biler, men grusveier hvor ATV og apostlenes hester er framkomstmidlene. Mange kommer nok hit med egen båt.

I bildesamlingen nedenfor finner du et fotografi av oppslagstavlen i Steinsvika på fastlandet. Det viser avgangstidene for den offentlige skyssbåten den gang vi var her. Vi ser at besøk krever planlegging og at særlig sommermånedene er aktuelle. Å komme hit ellers i året kan koste deg dyrt, svært dyrt. Operatøren var Haugaland skyssbåt.

Borgøy er ikke lett tilgjengelig når man først er på øya, heller. Det er omtrent kun søndre del som man kan komme fram på, og som er bebodd. Kommune og friluftsråd har gjort en god jobb med å utvikle Borgøy som reisemål med skilting og tursti. Det mangler bare litt, så blir det bra: Bedre skilting nord til Øynarvågen, opp til Borgøynuten og til Makadamverket helt i sør. Rydd litt i småskogen på Hertervigtuftene, i det minste åpne opp en siktlinje mot fjorden.

Bilder fra Borgøy

Klikk for å utvide miniatyrene og bla gjennom dem.

Rammen for vårt besøk

Dette besøket til Borgøy kom som resultat av en biltur i Stavanger og Tysvær i Cleng Peersons og Lars Hertervigs fotspor. Det vi fant er gjengitt i flere spesialartikler og et hovedoppslag. Les blant annet om Hertervighusene i Stavanger og om kvekernes gravlunder i Stavanger.

Kartet under viser vår reiserute. Zoom inn så finner du Borgøy. Ekspander gjerne til nytt vindu.

Les mer

Som nevnt er internettkilder om Borgøy en stor mangelvare. Ikke en gang henvisninger til papirkilder er lett tilgjengelig. Lars Hertervig finner vi mer informasjon om. Les f. eks. omtalen på Store Norske og biografien på MUST. Av bøker om Lars Hertervig kan nevnes disse (lenker er til boken i fulltekst hos Nasjonalbiblioteket).

• Holger Koefoed: Lysets maler (1984) og I Lars Hertervigs skog (1991)
• Helge Torvund: Blått sug (2002)
• Jon Fosse: Melancholia (1995) og Melancholia II (1996)
• Martin Nag: Lys over Lars Hertervig og kvekerne i Tysvær (1995)
• Se dokumentaren Hertervig – Lysets vanvidd på NRK Nett-TV.