Hallingrosa er et begrep og en kunstutstilling i Ål som tar oss inn i den lokale rosemalingstradisjonen tilbake til 1700-tallet.
Litt om rosemaling
Rosemaling er en tradisjonell kunstform som har røtter tilbake til 1700-tallet i Norge. Den utviklet seg som en form for dekorativ maling på møbler, husvegger og andre gjenstander, og ble spesielt populær blant bygdefolk.
Rosemaling var opprinnelig inspirert av europeiske blomsterdekorasjoner og kunststiler, som barokken og rokokkoen. Imidlertid fikk rosemalingen sin særegne stil og karakter gjennom norske kunstnere og håndverkere som tilpasset og videreutviklet teknikken.
Malerne brukte lyse farger som rødt, blått, gult og grønt, og skapte intrikate mønstre med blomster, ranker og geometriske figurer. Hver region i Norge utviklet sin egen stil og mønstertradisjon, noe som førte til en mangfoldig og unik uttrykksform innen rosemalingen.
På 1800-tallet fikk rosemalingen en renessanse som en nasjonalromantisk kunstform. Den norske folkedrakten og tradisjonelle byggeskikker ble verdsatt, og rosemalingen ble en viktig del av denne kulturelle bevegelsen.
I dag er rosemaling anerkjent som en viktig del av Norges kunst- og håndverksarv. Kunstnere og håndverkere fortsetter å utføre denne tradisjonelle kunstformen, samtidig som de eksperimenterer med nye teknikker og uttrykksformer. Rosemaling brukes nå også i moderne design og dekorasjon, og har blitt et symbol på norsk kultur og identitet.
Utstillingen i Ål
Som nevnt utviklet det seg ulike stilarter rundt om i landet. Wikipedia skriver at Hallingdal-stilen, eller Hallingstilen, har kruseduller som ofte slynger seg om en sentral blomst. Motivene er vanligvis symmetriske og utført i dekkende farger. Bakgrunnene er ofte røde, mørkegrønne eller blå-grå. Vi kan lese at denne stilen ble mye brukt for å pynte tak og vegger.
Store norske leksikon skriver at i Hallingdal var fargemotsetningene gjerne dristigere enn i andre regioner. Leksikonet trekker fram malere som Truge Gunhildgard, Kitil Rygg, Herbrand Sata og sistnevntes to sønner Niels og Embrik Bæra.
Det er de tre sistnevnte som også er de sentrale i den utstillingen vi kan oppsøke i underetasjen på Ål kulturhus. Her finner vi ikke bare det som de selv benevner rosemalingskunst i verdensklasse, med særlig vekt på hallingrosa, men også en lang rekke instruktive plakater å lese oss opp på.
Med så mange dyktigere rosemalere fra 1700-tallet og opp gjennom århundrene, er det flott at kommunen har en slik pedagogisk utstilling. Ikke nok med det, de har også lykkes med å få tak i flere av de originale gjenstandene – kanskje særlig kister og skap – etter disse kunstutøverne.
Her er noen bilder fra utstillingen:
Finn fram (kart)
Ål kulturhus ligger i Ål sentrum, og er ganske greit å finne fram til, og parkere ved.
Les mer
Ål kulturhus er et kommunalt bygg, og rosemalingsutstillingen et kommunalt tiltak. De har en meget kort omtale på nettsiden. Blant annet kan vi lese at utstillingen er åpen på dagtid, mandag til fredag, og på kveldstid når det er kino eller andre tilstelninger på huset.
Kulturhuset rommer også en egen avdeling tilegnet kunstneren Rolf Nesch. Det bør man oppsøke. Les om det i artikkelen Rolf Nesch-museet i Ål.
Sandalsand har enda flere artikler fra Ål kommune og Buskerud fylke. Blant annet har Ål bygdamuseum bygninger hvor både Herbrand Sata og Nils Bæra har satt sine spor. Sjekk også ut Museer i Norge, samt andre oppslag om Kunst. En artikkel om treskjæringstradisjoner i Norge kan kanskje også friste.