Sandalsand Global >>
I denne serien om camping i Norge, skal vi kort ta for oss Sandalsands egne campingopplevelser fra 1960- og 70-tallet. Camping var den første formen for reise og ferie jeg kom i kontakt med.
Egen families ferier
Familien fylte bilens bagasjerom med alt vi trengte, og resten ble lempet opp på taket og dekket av en plastpresenning. Vi tok med oss soveposer, oppblåsbare svømmemadrasser til både å sove på og bade med, sammenleggbare stoler, solsenger og et campingbord.
Familietelt og møbler (Oslo Museum 1970-73)
Med min far bak rattet satt vi av gårde, på kryss og tvers i Sør-Norge fra campingplass til campingplass, men alltid med mest tid på Sørlandet. Her rullet vi inn og ble rettledet til en ledig plass. Vi parkerte bilen og satte opp teltet ved siden av den.
Vårt familietelt hadde et blått innertelt med vanntett plastikksåle og bomullsvegger og -tak. På toppen av det og stort nok til å gi et ekstra rom uten gulv trakk vi et yttertelt av oransje og blå bomull. Ytterteltet hadde plastvinduer slik at vi fikk litt dagslys inn i teltet.
Det var ingen enkel oppgave å sette sammen alle delene, særlig ikke første gang i hver sesong. Foreldrene diskuterte til dels heftig hvilken stang som skulle hvor i skjelettrammen, og i hvilken rekkefølge, men teltet kom opp til slutt.
Livet på campingplassen
Jobben med å sette opp teltet engasjerte hele familien. Etterpå sprang vi barna rundt på campingplassen på jakt etter ting å gjøre, og for å finne nye venner for de neste dagene. Mor hevder dette var tilfellet med far min også, slik at hun ble etterlatt med omsorgen for våte barn, matlaging og så videre. Våre sommerferier var ikke ferier for henne.
Jeg kan lett forestille meg at så var tilfelle. På den annen side kan SSB fortelle oss i en undersøkelse fra 1975 at 89 % av norske husmødre rapporterte at campinglivet ga dem mindre å gjøre enn hjemme. Campingopplevelser kunne altså variere, og det kommer an på familiene.
Min families preferanser endret seg utover på syttitallet. Vi flyttet gradvis inn i leiehytter på campingplasser eller andre steder. Det ga andre campingopplevelser.
Her er en artikkel av komikeren Per Inge Torkelsen som beskriver sine campingferier på sekstitallet.
Bandak camping – Inni en tradisjonell hytte
Andre i omgangskretsen – og en tid for endring
Av vennene mine kan jeg ikke huske at noen dro på camping så mye som jeg gjorde. Noen av dem hadde familiehytter som de var på, en av mine venner pleide å kjøre med sin familie gjennom hele kontinentet til campingplasser i Rimini, Italia (hans far hadde en bedre jobb og hadde råd til det), og noen ble bare simpelthen hjemme i sommerferien.
Så vidt jeg husker var min siste teltovernatting på en campingplass i 1979. På slutten av 1990-tallet vendte jeg tilbake til en campingplass og leide en av de gamle, spartanske hyttene for en overnatting. Det var interessant, på en måte, men ikke spesielt tilfredsstillende å gå flere hundre meter for å komme til toalettet, lage mat og hente drikkevann. Jeg har også i løpet av de siste par tiårene bodd noen netter i campinghytter av det moderniserte slaget. De var rimelige og ganske komfortable.
Tradisjonen med å slå opp telt på en campingplass er ikke noe jeg har brakt videre til neste generasjon. Likeledes har jeg ikke vært fristet til å kjøpe en campingvogn eller en bobil. Mine reisepreferanser er lett å se på min nettside. På den annen side ser jeg tilbake på campinglivet med nostalgi.
Campingvognene invaderer landet på rekke og rad. (Scene fra filmen «Salmer fra kjøkkenet»)
Videre lesing
Dette er historien om campingplasser i Norge, en serie i fem deler:
(1) Begynnelsen, den klassiske perioden med telt på 1950- og 60-tallet.
(2) Campingopplevelser fra 1960- og 70-tallet
(3) Økende konkurranse fra charterfly og gode inntekter for husholdningene på 1970- og 80-tallet. Campingvogner begynner å dominere.
(4) 1990-tallet var et tiår med rask forvandling: Stikkordene er faste plasser for campingvogner, flere hytter og campingvogner med høy standard, telt er «ut», bobilene gjør sitt inntog.
(5) Utviklingen det siste tiåret og noen tips til videre lesing.
Alle disse artiklene foreligger også på engelsk, og den første starter her.
