Hurtigrutemuseet i Stokmarknes

Hurtigrutemuseet er et museum over hurtigruten som institusjon, og dens betydning for norsk kystkultur og samferdsel langs kysten gjennom snart 125 år. Museet dekker historien meget godt, og vi har enda mer i vente i årene som kommer. 

Bakgrunn

Hurtigruten er betegnelsen på den kystrute som i 1893 begynte å frakte passasjerer, post og gods mellom Sør- og Nord-Norge. Det skjedde en gradvis utbygging av tilbudet, en lang rekke rederier var involvert, men transporten blir særlig kjennetegnet ved å ha seilinger både natt og dag, etter hvert daglig, og til slutt dekket kysten fra Bergen til Kirkenes – en lang periode like fra Stavanger. Fra Staten sin side var det fra starten viktig å knytte landsdelene tettere sammen, og skape langt hyppigere og mer effektiv transport enn noen gang før. Til det formål ble det gitt, og blir gitt, en ganske betydelig statsstøtte. 

Statens engasjement ble møtt med ekte grunderånd og dyktighet fra lokale aktører i Vesterålen, med Richard With som primus motor. De fikk første kontrakt med Staten, og siden fulgte flere med. En rivende utvikling gjennom mellomkrigstiden og de første tiårene etter andre verdenskrig møtte imidlertid veggen en gang mot slutten av forrige århundre. Gods, passasjerer og post fant andre transportmuligheter, konkurrerende rederier skygget banen og i dag er Hurtigruten AS monopolist i sin kontrakt med Staten. Slik kan man ikke ha det, verken politisk eller juridisk, og når hurtigruten i 2018 passerer 125 år som transportåre mellom nord og sør, og ikke minst internt i nord, så kan det gå mot andre tider. 

Les Korthistorien om Hurtigruten gjennom 125 år. 

Et museum blir til

Det var den lange linjen. Vi skal over til den korte. Nesten hundre år etter at With hadde sine første møter i Vesterålen og Stokmarknes, var det en gjeng ildsjeler som snakket sammen i Stokmarknes igjen. Ideen kom opp at det burde være mulig å få etablert et museum i byen, et hurtigrutemuseum. Joda, det gikk bra. En stiftelse ble etablert, kapital ble reist, og på dagen 100 år etter den første seilasen kunne museet høytidelig innvies.

La oss innta soldekket i Hurtigrutemuseet

Opplevelser

I 1999 flyttet museet inn i det nybygde Hurtigrutens hus ved hurtigrutekaia i Stokmarknes. Dette er et fellesbruk med både kommune, hotell, universitet og altså museet. Museet finner vi like innenfor inngangen.

Der innbys vi til en vandring gjennom ulike tidsepoker og sider ved livet om bord, fordelt på en serie tablåer med gjenstander, fullformat figurer, informasjonsplakater, fotografier, lyd- og bildeeffekter. Vi møter postmannen (som holdt til i egen ekspedisjon om bord like til 1980-tallet), maskinistene (hør lyden av maskinen), kokken som henger fast i en stormfull seilas, og vi kommer inn i styrhuset. 

Vi vandrer videre blant passasjerene på soldekket, og inn til seksjonen med en rekke modeller av tidligere hurtigruteskip. 

Hurtigrutemuseet har gode samlinger å vise fram, men for mange vil kanskje et helt ekte, gammelt hurtigruteskip være det mest spennende. Vi tar heisen opp og vandrer gjennom en lang korridor, over en gangbro og så er vi der. MS Finnmarken fra 1956 ønsker oss velkommen med alt hva det har av styrhus, salonger og lugarer. Dette er virkelig spennende. Skipet ble tatt ut av drift i 1993 og halt opp på land seks år seinere. Noen av lugarene ble shinet opp på 80-tallet, men salongene framstår som originale – og du verden så tidstypisk artige og med så godt håndverk lagt inn i utførelsen. 

Elegante linjer i trappen om bord på MS Finnmarken

Planer

Man hviler ikke på laurbærene i Stokmarknes. Museum Nord er kommet inn på driftssiden, og diskusjonene går om eierskap og mulig statsstøtte. Årsaken er at MS Finnmarken vansmekter på kaien. Den er provisorisk dekket av presenning på toppen, vannskader er forsøkt bøtet på. Målet er likevel å kle den helt inn i et større bygg, flytte museumsutstillingene tettere inntil, og også inkludere salongen og innredningen fra DS Finmarken (1912) som ligger i en container på kaien. Et par hundre millioner kroner kan det fort koste.

Tillegg nr. 1: Denne artikkelen ble skrevet etter et besøk i 2017. Sensommeren 2021 åpnet det nye museumsbygget. Ut fra bildene ser det aldeles strålende ut. Hele MS Finnmarken er kapslet inn i et bygg med stor vindusfasade mot sjøen, og Hurtigrutemuseet har fått enda mer innhold i seg. Det er bare å glede seg til neste besøk til Stokmarknes.

Tillegg nr. 2: Sommeren 2022 svingte Sandalsand innom Stokmarknes for en titt på det nye museumsbygget. Det ligger med et stort vinduspanorama mot sjøen, og en noe eiendommelig hvit kappe mot land. Det ser ut som et flott bygg, men jeg var ikke inne i det denne gangen. Se bilder fra 2017 og 2022 nederst i artikkelen.

Praktisk

Kartet under viser hvor vi er, og hvor Hurtigrutemuseet ligger. Passasjerer med hurtigruta i sørgående fart, vil ha en time til rådighet i Stokmarknes. Den bør absolutt brukes til å besøke museet. 

Her skal nå få noen lenker til videre lesing, kilder jeg selv har konsultert i utarbeidelsen av denne artikkelen. Foruten informasjonstavler og desslike på selve Hurtigrutemuseet (som du må besøke for å se) har vi museets egen nettside og den svært beskjedne omtalen hos den regionale overbygningen som museet inngår i, Museum Nord. Se også museumsstiftelsens Facebook-side. Wikipedia har en grei museumsomtale og flere andre artikler knyttet til Hurtigruten. Se hva Hurtigruten AS har av reisetilbud.

Tips til ytterligere lesning her på Sandalsand:

Denne artikkelen inngår i en serie fra en biltur i Ofoten, Lofoten, Sør-Troms og Vesterålen. Bilturen ble avsluttet her, og vi bordet hurtigruteskipet Trollfjord for en seilas sørover til Trondheim. 

• Hva kan vi gjøre på 2 timer i Stokmarknes? 
• Korthistorien om Hurtigruten gjennom 125 år 
• Hurtigruten fra Vesterålen til Trondheim 
• Hadsel kommune (alle artikler som omhandler kommunen)

Bildene under kan du klikke på og se i større versjon. De er fra 2017 og 2022.