Arne Garborg mente det var «Utrulegt at me her paa denne fæle stygge Jæren hev Kunstmaalarar». I hans samtid ble det Jæren som tidligere var blitt opplevd som ugjestmildt og uinteressant, oppdaget av kunstmalere. Vi skal her ta for oss hvem, og hva de skapte av verk.
I ord og bilder skal du bli kjent Jæren i malerkunsten, med kunstmalere som i større eller mindre perioder har oppholdt seg på Jæren, blitt inspirert av hva de opplevde, og festet sine inntrykk på lerret, papir, eller i skisseblokken. Vi tar dem for oss kronologisk. Størst vekt er lagt på første generasjon malere seint på 1800-tallet, men også malere like opp til vår egen tid blir introdusert. Korte beskrivelser gis og det suppleres med om lag 100 illustrasjoner. Bildene gjengis som miniatyrer og kan klikkes på for å ses i større versjoner.
Den første bildeserien er fra en kunstner som et stykke på vei var den første til å se lyset over Jæren, nemlig Lars Hertervig. Han regnes oftest ikke inn i dette selskapet.
Første generasjon av malere på Jæren
Hans Gude og Nikolai Ulfsten
Norge gikk gjennom en sterk brytningstid på så mange vis, midt på 1800-tallet. Blant kunstmalere skulle nasjonalromantikken komme til å spille en sterk rolle, og en av de fremste malere og mentorer var Hans Gude (1825-1903). Han var født i Christiania, kom til Tyskland som student og ble der i stor grad ut livet. Gudes spesialitet var landskaper og vi kjenner det norske ikonet «Brudeferd i Hardanger» (1848) hvor Gude malte landskapet og Adolph Tidemand menneskene. Senere utviklet han sitt kunstsyn over fra det romantiske til en mer nøytral, realistisk kunstnerisk gjengivelse. Det var det han formidlet til sine elever.
I 1872 hadde Gude vært på besøk hos sin bror som hadde giftet seg inn i Kiellandfamilien i Stavanger. Gude seilte derfra langs Jærkysten til Farsund. Han ble fascinert av det han så langs denne kyststripen og skulle komme til å inspirere mange, og direkte oppfordre sine elever i Karlsruhe til å avlegge Jæren et besøk.
Den andre bildeserien om Jæren i malerkunsten vi skal se er alle av Nikolai (Nicolay) Ulfsten. Sammen med Kitty Kielland er han den som mest av alle har gitt «jærmaleriet» et innhold – såvel som å være mest (aner-)kjent i kunstkretser i sin samtid.
En sosiologs vurdering
Også andre enn malerne lot seg inspirere av Jæren, om enn ikke uten forbehold.
…et fladt, skovløst, veirhårdt, høist eiendommeligt kystland opfyldt med brune torv-myrer og lyngheder, med grønt dyrknings-land ind imellem og en hvid brem af sand og sten som danner stranden ud imod havet. Det feiler ikke, at med nogen øvelse og god vullie vil man opdage at også dette landskab har sin skjønhed.
Eilert Sundt, Om bygnings-skikken på landet i Norge, 1862 (versjon 1976)
Sundt var ikke alene om sin litt forbeholdne beundring. Jærens natur «er for den avanserte», sa den store nasjonale forfatteren Alexander L. Kielland. Hans kollega Arne Garborg, fra sin sommerhytte på Knudaheio, beskrev utsikten som «vakker hinsides enhver beskrivelse».
Kitty Kielland
En av Gudes elever var Kitty Lange Kielland (1843-1914), søster av den kjente forfatteren og selv en talentfull ung malerinne. På sitt nevnte Stavangerbesøk hadde Gude overtalt henne til å komme til hans kunstskole for å videreutvikle sitt talent, dog ikke som elev ved skolen (hun var kvinne), men for å få privatundervisning.
Etter et par år hos Gude flyttet Kitty Kielland i 1875 til München hvor hun ble til 1878 før det bar til Paris. Både i Karlsruhe, München og for så vidt også i Paris traff hun kunstnere som hun i likhet med Gude oppfordret til å komme til Jæren, for å fange lyset så å si.
Kiellands invitasjoner til andre malere
Kiellandfamilien og andre prominente byfamilier hadde allerede i mange år brukt å reise til Jæren om somrene. Det kunne være på Orre, Hårr eller helt sør på Ogna. Kitty hadde etter å bli inspirert av Gude midt på 1870-tallet begynt å male sine første verk fra Jæren. Med Jærbanens åpning i 1878 var det vel så enkelt å ta toget til Ogna, helt sør på Jæren, der hvor bergnabbene i Dalane møter Jærens flate landskap. Sommeren 1878 fikk hun med seg sin lærer Eilif Peterssen hit. Med i følget var også Nikolai Ulfsten, Fritz Thaulow og Otto Sinding. Senere fulgte Harriet Backer og Elisabeth Sinding. De hadde vært elever av Gude og Peterssen i Tyskland.
Den tredje bildeserien om Jæren i malerkunsten tar for seg Kitty Lange Kiellands produksjon. Hun ble primus motor for malerne på Jæren de siste 20 år av 1800-tallet.
Det ble tegnet mange skisser som så ble overført til lerret når sommeren var over, eller direkte på lerret på stedet. Det siste kunne være utfordrende, for det er jo som kjent mye vær på Jæren. Eilif Peterssen skrev en gang:
Her er forfærdeligt vindigt – og da er det jo så godt som umuligt at arbeide ude med store lærreder – og det vil jeg.
Eilif Peterssen i brev til Kitty Kielland, 1884
Kitty Kielland må ha hatt noen av de samme opplevelser.
Nede ved stranden havde jeg et to meters billede under arbeide; det stod i sin kasse vel fortøiet; skypumpen tog denne og hvirvlede den op med i luften. Billedet reddede sig ved at falde ud af kassen ned i sin aa, – den som var malet paa det. Kassen reves i stumper, som fandtes strøet udover hele egnen sammen med pensler, palet og farver.
Kitty Kielland, 1897 (Sitat hentet fra H. Sørbø, Jærmaleriet, 1983)
Sommerbesøkene
Det ble mange sommerlige besøk opp gjennom årene, enten det var på storgården til familien Hiorth på Ogna, på Kvalbein, Sele, Orre eller på andre storgårder. Av de skissene og maleriene vi er kjent med fra denne første generasjon av «Jærmalere» var mange blitt til sør på Ogna, men svært mye også på strendene i Klepp. Rullesteiner var uinteressant, det var sandstrendene som fristet. Videre var det elveutløpene i kombinasjon med strender som var det aller mest interessante. Følgelig blir det mange malerier fra Sele med utløpet av Figgjo.
Kunstnerne kom bare delvis samlet, og det var ingen organiserte opplegg selv om Kitty Kielland skulle framstå som et slags samlingspunkt. Det ble ingen kunstnerkoloni slik som på Skagen i Danmark. Kunstnerne var for forskjellige, kom hit til forskjellige tidspunkter og spredte seg over hele Jæren. Dermed er det begrepet som ettertiden har gitt dem, Jærmalerne, nokså misvisende. Kunstnernes motiver ble vel så mye hentet fra andre steder i landet, slik sett er de mest av alt nasjonale, og mange ble boende på kontinentet eller i hovedstaden.
Neste bildeserie om Jæren i malerkunsten er av andre malere som visiterte Jæren på denne tiden.
Motivvalgene
Motivvalgene på Jæren varierte. Noen var opptatt av naturen, slik som Kitty Kiellands spesialitet – torvmyrer. Andre inkluderte menneskelig aktivitet, slik som fiskere og skipbrudd. Gårdsbruk ble også malt. Menneskene synes likevel ofte å ha vært kulørte statister i en naturalistisk setting, der lys, himmel, bølger, sand og berg var det sentrale. For å ta et eksempel, framstår Kitty Kiellands malerier av torvmyrer mer i å utforske selve myrens hemmelighet, gjerne som et resultat av menneskers bruk av den (uttak av torv). Men uten å inkludere menneskers arbeid med dem. Portretter synes det å ha vært få av fra denne generasjon av kunstnere.
Målet var heller ikke å gjengi naturtrohet og presis gjengivelse av et bestemt landskap eller aktivitet, men bygge videre på den gjennom en viss kunstnerisk frihet. Det var i tråd med Gudes ånd. Den kunstneriske frihet i denne generasjon malere lå et stykke fra de seinere impresjonistene.
Her følger en samtidig bedømmelse av Eilif Peterssens bilder fra Jæren, etterfulgt av noen av dem.
Fra Eilif Peterssen er der kommen en Række Billeder, som i fortrinlig stemte Farver gjengir Jædernaturens ejendommelige Poesi. I disse Sommerstemninger fra Dag og Kveld, i Solskin og i Graavejr med lange, gulgraa Rullinger indover den flade Strand kommer Kunstnerens rige Følelse og harmonisk utviklede Egenskaber som Kolorist helt til sin Ret.
Kunstkritikk av Høstutstillingen 1892 i Dagbladet, skrevet av Rosenkrantz Johnsen
Neste generasjon malere
Hjemstavnsmalerne
Ved skiftet til 1900-tallet var det blitt lengre mellom besøkene til nevnte malere som tilbrakte sommerferiene på Jæren. Kitty Kielland selv gikk inn i en tidlig senilitet og mistet sin kraft. Nå fulgte en serie med malere fra Jærdistriktet, folk som var herfra og bodde her. «Hjemstavnsmalerne» blir de kalt, Sigurd Moe, August Jacobsen, Bernhard Hinna, Per Gjemre, og Emil Abrahamsen. Her følger bilder av blant annet dem.
Vi ser at variasjonen er stor i denne lille samling, og inspirasjonskildene må ha vært svært så forskjellige også. Se for eksempel på Per Gjemres bilde fra 1916. Det er vanskelig å få øye på fellestrekk, i det minste ut fra det lille utvalg som her er gjengitt.
Ved århundreskiftet fikk Jæren også besøk av andre, tilreisende norske malere. Amaldus Clarin Nielsen, Frederik Collett, Fredrik Kolstø, Gudmund Stenersen, Alfred Hauge, og Arne Kavli blir trukket fram som de fremste eksponentene. Variasjonen er, som vi ser, om mulig enda større enn blant de lokale malerne – malerkunsten gikk i flere retninger på denne tiden.
En samtidig framstilling av dem
Nu er det jo ellers annerledes … Nu fraadser jo vore Digtere og Malere i alle de Skjønheder, der ligger som opsamlet, ubrugt Kapital udover hele Jæren. Paa Gaard etter Gaard ligger de nedover Norges Holland og udover Norges Skagen saa der stundom maa befrygtes at blive ondt for Hus- og Albuerom. Bennetters Navn er jo knytet til Sole, Eilif Peterssens til Sele, Ulfstens til Hodne, Alexander Kjellands til Aaree. Kitty Kielland holder jevnt til paa Vig, Amaldus Nielsen paa Nærland. Sinding, Stenersen, Kolstø og Moe her og der nedover til Ognebukten. Og foruden dem en hel del Begyndere fra Stavanger og Bergen, saa man ikke gaar mange Skridt nedover Sandene, før man møder en af dem, og fra enkelte Sanddyner kan se en hel Krans af dem leirede foran sine Lærreder lige ned til havstokken.
Jonas Dahl, prest i Petrikirken og Domkirken i Stavanger, 1896
Mellomkrigstiden og senere
Med malerne som primært kom hit svært seint på 1800-tallet og et godt stykke inn på 1900-tallet, fortoner det seg tross variasjonen ganske så klart at bildene blir lysere, mer luftigere. Vi snakker på langt nær om «e viva Espana» og «Hip, hip hurra» med festligheter og desslike, men likevel.
Mellom verdenskrigene kom det en serie med malere, primært med lokal tilhørighet, men likevel med kursing andre steder: Ole Tjøtta, Ola Varhaug, Bruno Krauskopf, Bernt Clüver, Bjarne Monrad Hansen, Thoralf Gjesdal. Særlig tyskeren Krauskopf framstår som en brekkstang i framstillingen av Jærens natur.
Senere fikk vi Oskar Sørreime, Kalle Orstad, Berit Bratland, Egil Weiglin, Harald Stokkeland. Sørreimes enorme himlinger understrekes av en liten strek jordbruksland aller nederst. Bare for å nevne enda senere kunstnere tar vi med Stanley Stornes, Marit Stornes, Egil Arne Egebakken, Odd-Geir Hadland. Dette er mange navn. Få av dem lar seg gjenfinne på nettet med bilder som kan gjengis i denne artikkelen. Det fortelles likevel at også disse har vært opptatt av det spesielle lyset og den vide himmelen som åpenbarer seg over Jæren.
Bare et overblikk over miniatyrbildene under viser nettopp det. Klikk og se nærmere på dem.
I motsetning til malergenerasjonen i de to siste tiårene av 1800-tallet, knytter det seg ikke så mange anekdoter, sitater eller fortellinger om disse siste. Kanskje er det for tidlig ennå. Kanskje vil det komme fram andre fortellerstemmer som kan legge grunnlaget for nok en artikkel som den du nå har lest.
Vi merker oss likevel at det fra 1960- og 1970-tallet var en storproduksjon av kommersialiserte malerier med Jæren som motiv. Roland Lengauer tok et oppgjør med dette i sitt «Gjærmaleri» (1979) der en svær himmel og tynn landstripe rent bokstavelig eser utover bilderammen.
Les mer
Mange av sitatene i teksten over er fra utstillingen på Hå gamle prestegård i 2015, «Jæren, et høyst eiendommelig kystland». En del av beskrivelsen bygger på foredragene til Sidsel Helliesen og Lisabet Risa under den samme utstilling. Noe av inspirasjonen til denne artikkelen, og illustrasjonene, kommer også fra Nasjonalgalleriets utstilling av jærmalerier, vinter og vår 2016.
Av skriftlig informasjon tilgjengelig på nett har Sandalsand konsultert Hild Sørbys Fra natur til landskap 1876-84 i jærmaleriets historie (1980), Jærmaleriet, fra landskap til visjon (1983) og Malere på Jæren (utstillingskatalog 1991). For øvrig består kildematerialet i hovedsak av personoppslag på Norsk Biografisk Leksikon.
Bildematerialet som du har fått kikke gjennom her, er hentet fra et bredt sett med nettkilder, gjengitt i bildet. Det har handlet om tilgjengelige og åpne kilder som museer og auksjonshus, men også Sandalsands egne avfotograferinger fra museer. Så langt forfatteren kan fastslå, er de gjengitte bildene tilgjengelige til fri, ikke-kommersiell bruk såfremt kilde oppgis. Kvaliteten på bildematerialet er som du vil ha sett, varierende. Det er å håpe at nasjonale museer tar mål av seg å digitalisere mer av sine samlinger, men også å avfotografere bilder i privat eie for seinere offentliggjøring på nett.
Kunstmalere på Jæren er tidligere blitt omtalt av Sandalsand i artikkelen Hvordan forstå Jærkysten. I hovedoppslaget om Jærkysten finner du artikler fra en lang rekke fotturer.