Kunst rundt Oslo rådhus

Bli med på en runde rundt rådhuset i Oslo og bli kjent med den kunsten som enten henger på veggen, eller som står på plasser på alle sider.

Mange vil nok hevde at bygningen i rød tegl og med sine to tårn, er et kunstverk i seg selv, oppført i perioden 1931-1950 etter tegninger av Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. Ganske visst er det kunstverk nok å beskue og glede seg over inne også, for eksempel veggmaleriene i rådhushallen. Selv vil jeg mene at utsikten fra tårnene absolutt påkaller applaus.

Men det var altså rundt vi skulle.

Rådhuset i Oslo, slik vi gjerne møter det når vi kommer fra sjøsiden.

Området foran Rådhuset, Rådhusplassen, Synken og Honnørbrygga

Plassen foran rådhuset, på sjøsiden, kalles Rådhusplassen. De som liker å skryte vil si at den er like stor som Den røde plass i Moskva og Petersplassen i Roma.

Vi begynner helt nede ved bryggekanten, på Honnørbrygga, der vi finner en froskemann. «Dykkaren» (Ola Enstad, 2014) lener seg fram mot vannkanten med foldete armer, i blankpusset stål. Denne karen er ikke del av utsmykningen av Oslo rådhus, men den er i nærheten og vi tar ham med.

Dessuten kan du lete etter den lille «Marmælen», eller hva den nå kalles. Det er et privat initiativ av ukjent kunstner. Figuren forestiller Neptun og du finner den i trappa ned fra Honnørbrygga, få meter bortenfor Dykkaren. Figuren er bare 10 cm høy.

Likeledes må vi få med oss de tre berømthetene som ligger borte under Kontraskjæret. Nærmest står Tordenskjold (kunstner Axel Ender, 1901) på sin høye sokkel, lenger bort finner vi den tidligere amerikanske utenriksministeren George C. Marshall (Asbjørn Høglund, 2008), og i skråningen sitter USAs president Franklin D. Roosevelt (Stinius Fredriksen, 1950).

Et hakk nærmere den monumentale fronten på rådhuset ligger skulpturparken «Synken». Den ble etablert i perioden 1941-1960 som et nedsunket område, derav navnet. Det var billedhoggerne Emil Lie og Per Hurum som fikk i oppdrag å forsyne plassen med kunst. Hurum står for to fontenegrupper mot sjøen, «Mor og barn». Lie er mannen bak de fire sittende kvinnefigurene i granitt i hvert sitt hjørne av midtfeltet. Han utformet også fontenen i midten og figurene i den.

Rådhusveggen

På rådhusveggen ser vi byens skytshelgen, St. Hallvard, med utstrakte hender. Den ni meter høye skulpturgruppen i bronse er utformet av Nic. Schiøll og stod ferdig i 1950.

Det motiv som framstilles knytter hen til legenden rundt Hallvard.

Vi går så over veien og opp foran rådhuset. Her står seks skulpturer som klart og tydelig framstiller bygningsarbeidere, de som bygget rådhuset. Vi ser en steinbryter, en snekker, og videre murer, steinhogger, håndlanger og elektriker. Kunstner var Per Palle Storm. Les mer.

Hieronymus Heyerdahls gate

Med ansiktet mot rådhuset går vi til høyre og inn Hieronymus Heyerdahls gate, oppkalt etter mannen som initierte byggingen av et nytt rådhus i hovedstaden. Det var i 1915.

Det første vi møter er en fisker holdende et garn, med måker flygende rundt ørene. Vann renner ut fra skulpturens sokkel ned i et lite basseng. Kunstneren heter Nils Erik Flakstad. «Fiskeren» med de store buksene og kraftige hendene stod ferdig i 1949.

Litt lenger borte, på hjørnet av et framspring, ser vi tre personer som mest er som relieffer i utforming. Et elegant antrukket borgerlig par står og skuer nedover mot sjøen. Rundt hjørnet står en mann i sixpence, formodentlig en arbeider. Han og hun holder hverandres hender, skjult for herren med flosshatt. Snakker vi om forbudt kjærlighet på tvers av sosiale lag? Nei, egentlig ikke. Relieffet heter «Vika 1880 – Albertine» og er utført av Alfred Seland (1946). Vi skal her tenke på Christian Krohgs beretning om kvinnen som ble drevet ut i prostitusjon her ved det gamle Vika. Det er ikke kjæresten hun holder hånden til, det er halliken hun gir pengene til – pengene gitt henne av den pene borgeren ved hennes andre side.

Langs denne veggen ser vi en liten dør inn i rådhuset, av svart metall, innfelt mellom granittveggene. Utformingen er nesten som et kunstverk i seg selv, men er det ikke. Lenger oppe på fasaden ser vi forøvrig flere små relieffer og utsmykninger langs fasaden.

Vi runder så første hjørne, for vi er kommet til inngangen til Østre tårn. Over inngangsdøren ser vi en litt merkelig vingeformet portal samt et relieff. Det viser en kvinne med sine to gutter og et banner som viser navnet på tårnet. Kunstverket heter Østavind og er utformet av Arne Durban.

Fridtjof Nansens plass

Utsikten fra Fridtjof Nansens plass opp mot rådhusets inngangsparti.

Vi er nå kommet til den store, halvsirkelformete plassen som bærer forskerens og polfarerens navn. Det er her, på baksiden, vi finner rådhusets hovedinngang. En slak bakke går opp mot inngangen langs et midtparti med rennende vann gjennom en serie bassenger. Alfred Selands «Havets hester» danner relieffet foran det nederste bassenget. Samme mann står også bak «Fabeldyrene» mot front mot oss på hver sin flanke når vi står nederst ved bassengene.

Øverst på Østre tårn ser vi klokkespillet med 49 klokker. Vi går opp mot borggården og ser at vannet kommer fra Dyre Vaas elegant utformete «Svanegruppe».

Langs sideveggene finner vi utskårne trefigurer, eller rettere sagt 16 tablåer med motiver fra Edda-diktningen. De er alle utformet av Dagfin Werenskiold. Les mer.

Over inngangsdøren finner et bronserelieff og høyt oppe på veggen selveste «Oslopiken», som hun ble hetende i Oslopressen. Begge ble utformet av Joseph Grimeland. Også St. Hallvard finner vi her, i relieff over døren.

Til høyre der oppe ser vi dessuten det astronomiske ur, med en diameter på fem meter. Uret har figurer fra dyrekretsen og en urskive med romertall og arabertall. Nils Flakstad er mannen bak figurene, mens selve uret ble utført i et samarbeid mellom Olaf Platou og firmaet Ungerer & Cie i Strasbourg.

Vi forlater borggården og går ned trappen som fører inn under Vestre tårn. Der ser vi en tilsvarende inngangsportal som på østsiden. Også her framstilles en kvinne med sine to barn og et banner med navn på tårnet – dog ikke helt identisk med den ved Østre tårn. Vestavind som verket heter, er utformet av Arne Durban. 

Monument til minne om mannen bak plassens navn

Her skal vi ta et par skritt tilbake. For på veggen under trappen finner vi et ganske så nytt kunstnerisk element. Thomas Quarsebo utformet i 2007 et monument over mannen som har gitt navn til plassen. Det er Nansens humanitære arbeid som hedres, og da eksplisitt knyttet til Nansenpasset i tiden etter første verdenskrig.

Kronprinsesse Märthas plass (Rådhushagen)

Det er et stilrent og vakkert utformet parkanlegg vi finner her.

I motsetning til på østsiden finner vi på vestsiden et utsøkt parkanlegg med skulpturell utsmykning såvel som utsyn mot veggrelieffer på selve rådhuset.

Nærmest der vi kom fra, sitter en naken mann i bronse på huk og drikker fra en bolle, tilsynelatende hentet fra vannbadet foran hans føtter. Den ble utformet i 1958 av Per Palle Storm. Duen på bildet er vel og merke ikke del av kunstobjektet, men passer godt inn. Som vi ser bak er dette en park å sette seg ned i.

Ved andre enden av parken finner vi «Dyrefontene» i et sekskantet basseng (1950) med 16 dyrerelieffer og fiskemosaikk i fontenebunnen. Bak den ser vi en gruppe mannlige «Tømmerfløtere» som i et relieff på selve veggen. Lenger oppe på veggen kan vi ikke unngå å merke oss den fem meter høye rytterstatuen av «Harald Hardråde». Alle disse kunstverkene ble utformet av Anne Grimdalen, og for det fikk hun Kongens fortjenestemedalje.

På rådhusveggen ser vi ellers to relieffer på gul bakgrunn, en med blant annet dansende personer, og den andre med en kvinnegruppe blant trær. Videre ser vi ved foten av tårnet et framspring med høyt vindu og en kvinneskikkelse som troner på toppen. Det er Alfred Selands «Piken med nøklene» som står på et karnappet, som en gallionsfigur. Like nedenfor finner vi en annen ung kvinne utformet av samme kunstner, «Piken med kornnek». Hun skal symbolisere landbruket.

Kronprinsessens plass er omkranset av vegetasjon på tre sider. Bak langsiden av plassen, eller parken, finner vi den plass som har fått navn etter hennes mann.

Olav Vs plass

Også gaten her bærer hans navn og i 2015 ble det satt opp en flott fullfigur statue av folkekongen på en forhøyet del av plassen, signert Olav Orud. «Mann og bauta» er navnet på kunstverket.

Til slutt

Vi er kommet til veis ende i denne vandringen rundt rådhuset. Bli gjerne med på omvisninger inne, og gå gjerne på kunstnerisk vandring i omgivelsene. Nedover mot Aker brygge og i det lende vil du finne flere eksemplarer av kunst, også av den moderne typen. Går du langt nok ut i den retningen, ender du på Astrup-Fearnley museet. Anbefales.

Går du motsatt vei, inn mot Nationaltheatret vil du finne Leif Juster foran Chat Noir og deretter kommer du rett inn i den skulpturløypen som strekker seg fra Oslo S til Slottsparken. Les om skulpturer i Oslo sentrum.

Leter du etter flere opplevelser? Bla gjennom alle Sandalsands artikler fra Oslo.