Sandalsand Global >>
Da trehusbyen Oslo ble utsatt for en storbrann i 1624 var det tid for de store grep. Kong Christian IV gjorde det og satte seg selv ved tegnebrettet, godt inspirert av datidens renessanseidealer for byplanlegging. Ut kom Kvadraturen.
Bakgrunn
For det første flyttet han byen fra Bjørvika under Ekeberg til det lettere forsvarbare flate området bak Akershus festning. For det andre tegnet han inn brede gateløp i et kvadratisk mønster slik at gatene møttes i 90 graders vinkel. Kongens tredje grep var å kreve at bygningsmaterialet skulle være mur.
Det er samme rettlinjede ideal vi finner til grunn for Kvadraturen i Kristiansand.
Oslos kvadratur er avgrenset av området mellom festningen og Grensen (derav navnet) og mellom Jernbanetorget og Egertorget. Det sies at det var på dagens Christiania Torv han lot komme med utsagnet «Her skal byen ligge!». Dette er merket av med et svært hanskemonument. Kongen er for øvrig også gjengitt i fullfigur med samme hånd på Stortorvet – men det blir geografisk feil da det torget den gang lå utenfor bymuren.
Anatomigården og Rådmannsgården er to av Oslos eldste bygninger. De ligger til Christiania Torv.
Opplevelser i Kvadraturen
I vår tid er gateløpene beholdt, men det er ikke veldig mye 1600-tall igjen i Oslo i form av bygninger. Vi finner restene rundt Christiania Torv og Rådhusgata med bygninger som Gamle Raadhus restaurant (opprinnelig byens første rådhus), Anatomigården og Rådmannsgården. Litt lenger bort ligger Café Engebret, også fra den tidlige perioden.
Kvadraturen gjenspeiler samtidig en byutvikling som har formet seg i byks og sprang gjennom århundrene. Store statsinstitusjoner fikk sine bygg her, slik som Norges Bank sine bygg gjennom flere generasjoner, og bygninger tilhørende Forsvaret inn mot Akershus. Det er 1800-tallet som dominerer dagens utforming av bygningsmassen, dog med ulike stilretninger. Ikke desto mindre finner vi også funkisbygg fra 1900-tallet og nybygg fra seinere i det århundret.
Det er verdt å merke at 1800-tallets store utbygging av nasjonale monumentalbygg skjedde utenfor Kvadraturen. Byen hadde vokst og området utenfor ga bedre muligheter for nybygg. Jeg tenker her på Stortinget, Nationaltheatret, Universitetet og Slottet, foruten Nasjonalgalleriet og Historisk museum.
Du bør sjekke lenkene nederst i denne artikkelen for inspirasjon om hva du kan oppleve og hvor du kan gå. For egen del har det passet best å ta for seg litt nå og da, og det er reflektert inn i de bildene som er gjengitt i denne artikkelen.
Stramme linjer og rette gater skal det være, her fra Myntgata i retning Grev Wedels plass.
Finn fram i Kvadraturen
I kartet under fanger markørene opp yttergrensene for Kvadraturen. Samtidig angir de viktige plasser, torg og severdige bygninger innenfor Kvadraturen. Utvalget er det samme som ligger i byantikvarens liste, se lenker nedenfor. Beveg deg i kartet, zoom inn og ut. Du ser lett hvor rette gateløpene går på kryss og tvers i denne delen av byen.
Les mer
Byantikvaren i Oslo har utgitt et kart over Kvadraturen, og beskrivelser av gater og bygninger som er verdt å få med seg. Dette er både tilgjengelig som pdf-dokument og som interaktivt kart. Les også om Kvadraturen på Wikipedia og Lokalhistoriewiki. Til og med Ut.no har bidratt med en vandrerute til fots.
Bla gjennom alle artiklene om Oslo på Sandalsand. Bli blant annet med på en byvandring i Gamle Oslo.
Klikk og bla gjennom bildene under. De er fra ulike steder i Kvadraturen. De er sortert etter når de er tatt, slik at der ikke er noen klar geografisk orientering, og noen gjentagelser finnes.
