Sandalsand Global >>
På Hasseløy, «Bakarøynå» like over brua fra sentrum av Haugesund finner vi Miljømuseet Dokken, et originalt maritimt bomiljø fra Sildabyens storhetstid på 1800-tallet.
Rammen for besøket
Dette var dagen vi besøkte den gamle bondegården Ørpetveit på motsatt ende av byen. Der var det stengt, men her på Dokken var vi heldige og traff på en ivrig og dyktig guide. Slik kan man være heldig i sommersesongen, men i vintersesongen kan man også her bare glemme å komme inn i husene uten spesialavtale.
Dokkens bakgrunn
Dokken hadde som navnet tilsier en dokk, i form av et skipsverft. Navnet henspiller likevel på at her lå det en beskyttet havn, innenfor en steinsatt molo ut til et skjær. Senere ble området mellom fylt ut og det eneste som minner om at sjøen egentlig rakk 30 meter opp på det som i dag er land, er en gammel fortøyningsring.
Interiør i Stavahuset
Karmsund folkemuseum har mange jern i ilden, og har gjennom en del år bygget opp Dokken til et meget severdig besøksmål. Dokken kalles et «miljømuseum» og mine tanker gikk nok heller i retning av klimaforstyrrrelser og CO2-regnskap enn denne varianten. Miljø henspiller her på et bomiljø.
I Dokken finner vi nemlig et assortert utvalg av bygninger og en broket fortid. For dette er et sted som grodde noenlunde fritt fram før Haugesund fikk sin første reguleringsplan i 1856 – hvor tilflytterne til og med tok med seg egne hus og fikk lov til å gjenoppføre dem i den uproduktive bølgeskvulpsonen.
Et levende museum
Det kjekke med denne type museer er at bygningene er museumsmontrene, vi går like inn i bomiljøene slik de engang var. Det kalles tidsautentisk. Noe av interiørene er ganske visst også tilhørende bygningene, det kalles stedsautentisk, men på langt nær alt i Dokken. Museet har gjort en del nytt også utover interiøret.
Skal det være noe mer før vi stenger? Kolonialen i Dokken
Opplevelser på stedet
Kolonialen
De fleste husene er samlet rundt et koselig tun med rasteplasser for de som vil kjøpe litt i kafeen eller har med medbrakt. Her finner vi også den nyoppførte kolonialforretningen, med varer hentet fra gamle Centrum Colonial i Haugesund. Det er artig både å se kaffemaskin, vekt og varene i hyllene – her har man tenkt seg en periode like etter 2. verdenskrig.
Båthuset
Videre, av de nyoppførte byggene, finner vi et stort båthus med gamle robåter brukt som fraktebåter, losbåt, og til bruk i fiske. Denne delen er også aktiv i pedagogisk sammenheng for besøkende skoler og barnehager. I sjøen utenfor ligger også en del andre eldre båter, men de er i privat eie, og ser ut til å kunne tåle en tur på sjøen.
Ferkingstadhuset
I sjøkanten like ved, og opprinnelig på et skjær, finner vi Ferkingstadhuset (ca. 1830) med naust. Her bodde familien i andre etasje, ganske borgerlig møblert anno 1900-1910, og det var et sildesalteri i første etasjen. Det var faktisk et bebodd sjøhus, med langsiden rett i sjøkanten. Silda ble lempet inn, skåret enkelt opp i halsen, og deretter lagt i tønner med steinsalt med innmat og det hele.
Losahuset og Stavahuset
Lenger inne på miljømuseet, rundt et tun, ligger flere andre bygninger enn kolonialen. Her finner vi blant annet Losahuset og Stavahuset. Førstnevnte ble flyttet fra Tysvær en gang på 1850-tallet av en losfamilie. Om husbonden jobbet som los, må han ha gjort det usedvanlig godt i den harde konkurransen det var om oppdragene. For førsteetasjen er meget stilfullt møblert, tidsatt fra museet til ca. 1914. På loftet hadde familien forresten plass til hele 20 unge kvinner på langseng, dvs. halm. De kom hit og fikk overnatte under sildefisket.
Miljømuseet Dokken ligger like ved Hasseløybroen
Det gule Stavahuset ved siden av er mindre og langt enklere i framtoning. Deler av det kan stamme fra 1700-tallet, men framstår som det nok så ut på midten av 1800-tallet da det ble flyttet fra Førresfjorden.
Det var jo ikke uvanlig på den tiden at folk fra «landet» tok med seg huset til byen. Fenomenet kjenner vi også igjen fra f.eks Stavanger. Med bruk av trenagler og lafteteknikk i byggestilen, gikk det rimelig greit – særlig når man husket på å merke rundtømmeret godt, slik vi ser like innenfor døren til Losahuset.
Bedehuset Zion
Et annet tilflyttet hus på miljømuseet Dokken, er bedehuset Zion. Det ble flyttet uten å rives fra Norheim i 1994, etter å ha blitt oppført i 1904.
Vurdering og konklusjon
Og enda er det mer til å oppleve her. Vi ble overrasket over omfanget, kom ikke over alt, og kan i grunnen tenke oss tilbake. For det er et trivelig sted. Etter hva vi forstår, kjenner ikke Haugesunderne sin besøkelsestid her, så jeg kan nok tenke meg at Dokken er i samme båt som andre museer: De er noe man tar med sine barn til, eller tilreisende slekt og venner – eller besøker når man selv er turist andre steder. Hva gjør museene med det?
Fra tunet på Dokken, her med det hvitmalte Losahuset og det gule Stavahuset. Bak ligger bedehuset og i ytre venstre kant butikken.
Et kart
For å komme til Miljømuseet Dokken må man tråkle seg gjennom Haugesund på et eller annet vis og krysse broen over til Hasseløy.
Som nevnt over kan du komme hit året rundt. Dersom du kommer hit sommerstid og betaler en slant for din entre får du også komme inn i bygningene ledsaget av en kunnskapsrik og hyggelig guide med nøkkelknippe.
Les mer
Karmsundmuseet har en internettpresentasjon av Dokken, nokså begrenset i sin omtale. Jeg kan ikke begripe hvorfor museer skal være så begrensende i sin formidling på (ikke så lenger nye) internett. Derimot har museet en rekke små papir-pamfletter man kan plukke med seg. Det gjorde vi, og jeg tok meg den frihet å skanne dem og legge dem inn i en pdf-fil (6,5 Mb). Her er den: Dokken i Haugesund. (Innholdet er jo faktisk meget bra og instruktivt, og bør ikke gjemmes bort!)
Museet figurerer på nasjonale turistmyndigheter sin side med samme enkle og greie omtale som på det lokale «destinasjonsselskapet«.
Les om andre gårdstun og liknende på Sandalsand. Helt til slutt: Se alle artiklene på Sandalsand fra Haugesund og se alle fotografiene fra Haugesund på denne direktelenken.
Klikk på bildene under for en større versjon.
