Museet for samtidskunst

Vi skal inn i Museet for samtidskunst, et nasjonalt museum hvor man får utforsket trender og skiftende forestillinger av hva kunst er, fra vår tid. Bygningen er i seg selv verdt et besøk, men besøkende vil få vel så store opplevelser av det som blir utstilt. Derfor er det et viktig museum.

Oppdatering: Museet for samtidskunst stengte 3. september 2017. Jeg lar artikkelen ligge enn så lenge. Museets innhold er samlokalisert med flere andre i det nye Nasjonalmuseet.

Bakgrunnen

Museet for samtidskunst ble etablert i 1988 og flyttet inn i Norges Banks tidligere lokaler på Bankplassen i Oslo i 1990. I 2020 er planen at museet følger med når Nasjonalmuseet skal få alle sine samlinger i et nytt stort kulturbygg på den gamle Vestbanetomta noen hundre meter unna.

Samlingen omfatter rundt 5000 norske og internasjonale verk fra tiden etter Andre verdenskrig og ble til gjennom en overføring av kunstverk fra Riksgalleriet og Nasjonalgalleriet.

Det er innvendig og utvendig et vakkert bygg, og står på sett og vis som en rungende kontrast til det som framvises inne: Norsk granitt, marmor, jugendinspirasjon fra 1906.

Nytt og gammelt inne i denne salen i det gamle bankbygget.

Faste utstillinger (2016)

Utendørs står skulpturen «Shaft» av Richard Serra, men grunnet arbeider på Bankplassen var den tatt bort under mitt besøk. Tre andre faste installasjoner eller faste elementer skal her nevnes.

Per Inge Bjørlo er representert med «Indre rom V. Målet«. Dette er en stålkonstruksjon bestående av en smal trapp som ender vinkelrett i en like trang korridor som avsluttes av en lyskilde helt innerst. Mitt råd er å gå opp trappen, det er kun plass til en om gangen, og opplev trykket av det kalde stålet mot kroppen. Hør lydene, knirkene i stålplatene og ønsk deg at ingen andre er på vei opp når du har kommet fram til lyset. Klaustrofobikere kan her teste ut rekkevidden av sin fobi.

Ilya Kabakov finner vi med en ganske annen type kunstinstallasjon inne i noen små rom: «Søppelmannen – mannen som aldri kastet noe«. Vi skal til Sovjet og trangboddheten i kollektivene. Det var en meget strukturert søppelmann, i Kabakovs hode. Han samlet på alt fra rusk og rask, til møbler, små gjenstander, tegninger, tekster og så videre. Alt ble sirlig dokumentert, og plassert i skuffer eller hengt på veggene.

Louise Bourgeois har fått to gallerirom. Legg blant annet merke til jerngitteret som former et bur med tekstiler inni.

Skal det være et muggent brød? Eller kanskje et rundstykke? (Kunstner: Bård Breivik)

Skiftende utstillinger (2016)

For øvrig er det skiftende utstillinger det går i. Fram til over sommeren 2016 kan følgende tre utstillinger oppsøkes.

«Stille revolt: Norsk prosess- og konseptkunst på 70- og 80-tallet» møter vi i den første av museets to etasjer. Dette var en kunstretning som ikke minst i Norge skulle komme til å slite i motbakke, og provoserte fram en diskusjon om hva kunst skulle være. Tross motgangen den gang, museet har satt sammen en svært spennende og variert utstilling med om lag 50 verk av en rekke kunstnere. Se bilder, videoer, og gjenstander. Se hyssing i bevegelse, hør lydene, se den pustende ballongen av tovet filt, se kassene med mugne brød og rundstykker.

«Anna-Eva Bergman. Grafisk univers» er aller mest det, grafiske verk. Formene er relativt enkle og abstraherte, men naturinspirerte. Søk ut hennes eksperimentering med ulike teknikker.

«Fattig kunst – rik arv. Arte povera og parallelle praksiser 1968–2015» er den tredje temporære utstillingen i første halvår 2016. Her er detaljrikdommen og variasjonen stor i antall verk og representerte kunstnere. Det gjør at man kan bruke mye tid i å fordøye inntrykkene.

Konklusjon

Det gjelder for så vidt med museet som sådan også. Det var en god idé å rendyrke den nasjonale og internasjonale kunsten fra etter 1945 i et eget museum. Så får vi se hvordan det vil arte seg når landets framtidige Nasjonalmuseum åpner i ett bygg, ikke bare som en felles museumsorganisasjon.

Praktisk

Museet er stengt. Innholdet er flyttet til det nye Nasjonalmuseet. Det er usikkert hva som skjer med selve bygningen.

Du finner en liten museumsbutikk på grunnplanet av museet, men ingen servering. Det er det greit å finne i museets omgivelser. Markøren på kartet er plassert midt mellom Samtidskunstmuseet og Arkitekturmuseet ved siden av. 

Les mer

Les flere artikler på Sandalsand fra Oslo.

Nedenfor følger noen av mine egne bilder fra dette besøket. Museet har godt med bilder selv på sine nettsider.