Nasjonal turistveg Havøysund

Sist endret 30.04.2024 | Publisert 15.08.2020Bilturer, Finnmark | ,

Anslått lesetid:

Nasjonal turistveg Havøysund er landets nordligste nasjonale turistveg, og en av de villeste. Den strekker seg i sjøkanten gjennom et steinete landskap nesten så langt ut mot ishavet det er mulig å komme. Tettstedet Havøysund er enden av bilturen, men opplevelsene underveis er reisemål i sin egen rett.

Orientering og kart

Nasjonal turistveg Havøysund er på 67 km og går fra Kokelv i Hammerfest kommune til Havøysund i Måsøy kommune, på Fv889. Fylkesveien starter egentlig øst i Smørfjord i Porsanger kommune, ved Porsangerfjorden. Den ble bygget i flere etapper fra 1938. Det var ikke før etter 50 år, i august 1988, at kong Olav V kunne klippe snoren og høytidelig erklære hele strekningen fram til Havøysund for åpnet. Fram til da gikk det ferje den siste halve delen ut til Havøysund.

Med Vegvesenets turistveg-satsing er det de siste årene lagt til rette flere utsiktspunkter og rasteplasser underveis. Høyeste punktet på Nasjonal turistveg Havøysund er 233 moh. Det er jo ikke all verden, men været her ute står ikke alltid den kjekke bi. Vi slapp vinden på vår ferd, men tåka, den slapp vi ikke unna. Første dag i alle fall. Returen neste dag var en sann fryd.

 

Opplevelser og stopp underveis

Storberget utsiktspunkt og rasteplass, Kokelv

Det var i heller dårlig vær vi la i vei utover mot turistvegen. Det var ikke vind eller særlig regn, men heller en grå og disig dag. Like før vi ankom det lille stedet Kokelv, ved enden av fjorden Revsbotn, tjuvstartet på en måte den nasjonale turistvegen med en rasteplass. På Storberget, med flott utsikt ned mot fjordbunnen og Russelvas buktninger ned mot fjorden, er det anlagt en rasteplass. Arkitekt: PUSHAK arkitekter.

Det er jo slik med turistveg-satsingen i Norge, at det er rasteplasser og utsiktspunkter som kjennetegner grepene som er gjort – foruten promoteringen da selvsagt. Akkurat denne rasteplassen, eller utsiktspunktet ligger altså godt til. Det er blant annet anlagt en lang buet gang og sittebenk i betong på stedet. 

Når vi kommer lenger nedover mot Kokelv, er det tydelig på sommerstid at der er fisk i elva. Flere bobiler og andre er oppstilt ved Russelva og rett mange fiskere stod ved elvebredden med fiskestenger. På returen neste dag kjørte vi for øvrig inn i den nokså sparsomt bebygde bygda Kokelv. Det ligger et oppvekstsenter der (skole med internat fra gammelt av), og det vi søkte, nemlig Kokelv Sjøsamiske Museum. Det anbefales. 

LES MER: Kokelv Sjøsamiske Museum 

Så legger vi i vei på turistvegen. Et stykke utover fjorden forlater vi Hammerfest kommune og kjører inn i Måsøy. Veien slynger seg utover med fjorden på ene siden og nakent fjell med bratte gressbakker på andre. 

Lillefjord rasteplass

Etter noen kilometer runder veien et nes og fortsetter innover Lillefjord. Her er det spredt bebyggelse på sørsiden og helt innerst har Vegvesenet lagt til rette for en rasteplass med toalett. Der må vi gjøre et stopp. 

Rasteplassen tilbyr merkelig nok ikke særlig plasser å sitte ned ved, men parkeringsplassen er stor og god. Toalettet virker også inviterende for de som måtte ha behov, og broen like bak er artig utformet. Over den er det lagt opp til en natursti noen hundre meter inn i skaret ved enden av dalen. Det er ganske så fristende å ta turen inn, for vi øyner et fossefall helt inne i skaret. 

Det var for øvrig PUSHAK arkitekter som hadde oppdraget med å tegne også denne rasteplassen. 

Vi skal videre utover fjorden, til neste rasteplass, så å si. Først passerer vi Slåtten kapell, gjenoppbygget 1963 etter at det ble brent ned i 1944 som så mye annet i Finnmark og Nord-Troms. Her ligger det også noe spredt bebyggelse

Snefjord rasteplass

Snefjord er enda et sted med noen få boliger og naust. Her har turistveisatsingen medført tre sittebokser, noen litt underliggende konstruksjoner med halvtak over seg, vendt litt i ulik retning. Er man heldige og ingen andre har stoppet her, vil man finne le for vinden uansett hvor den kommer fra. Boksene er artige å si til, og bak står samme arkitektgruppe som i de foregående.

Da vi passerte Snefjord første dag, og for så vidt også neste husklynge i Krokelv, var det tett tåke og lite innbydende å stoppe opp. Været var betydelig bedre neste dag, og bildene fra denne strekningen er litt blanding.

Selvika rasteplass

Etter Snefjord passerer veien over flere høydedrag, hvor havtåka var så tett at man kunne skjære i den. Første dag. Kontrasten neste dag var enorm.

Selvika rasteplass (Reiulf Ramstad Arkitekter AS) er det mest spektakulære stedet å stoppe på denne turistvegen. En ting er at det er veldig vakkert her inne i den lille vika, med sandstrender, en bekk, og i det hele tatt. En annen er selve rasteplassen med sitt toalett, gangvei, sykkelskur og grillplass. Av alle ting finner vi også en takketavle i bronse tilegnet æresborger av Måsøy, Johan J. Jacobsen, «Havøysundveiens far». Men det er betongkonstruksjonen som utmerker seg. Bare se bildene her.

Havøysund

Havøysund ligger som et Ultima Thule, praktisk talt ved veis ende. Bebyggelsen ligger langs et sund. Mesteparten av boligbebyggelse, offentlige kontorer og tjenestetilbud for Måsøy kommune, samt privat næringsvirksomhet, ligger på øysiden. Fastlandssiden er omtrent det nordligste man kommer med bil på fastland i Norge og Europa. (Mehamn og Gamvik lengre øst i fylket ligger litt lengre nord, mens Nordkapp som kjent ligger på ei øy.)

Havøysund er altså et tettsted, et fiskevær og administrasjonssenteret i Måsøy kommune i Finnmark. Tettstedet ligger på Havøya utenfor kysten av Vest-Finnmark, og har omtrent 1000 innbyggere. Fiskerinæringen er viktigste næringsvei med en rekke fiskefartøy, to store fiskeindustribedrifter samt landets nordligste klippfisktørkeri.

Like ved innkjøringen til Havøysund kan vi stoppe ved Roni Horns kunstinstallasjon på Ørahaugen. Den består av to glassobjekter i en arkitekttegnet trehytte, og er en del av turistvegsatsingen.

Der er vei opp og ut på Havøyplatået med en (nedlagt) restaurant på det spektakulære stupet ytterst ute. Da passerer man så vidt det er, 71 grader nord. Veien passerer 16 vindmøller inne på platået Gavlen. Denne veien var stengt under vårt besøk. Dessuten er det mulig å dra videre til sjøs. Hurtigruten har sine daglige anløp i Havøysund på både nord- og sørgående ferd, og hurtigbåt bringer reisende videre ut til de svært avsidesliggende øyene ute i storhavet, Måsøya, Rolvsøy og Ingøya. 

Like før man kommer ut på brua over til Havøya finner vi et monument til minne om den gang kong Olav åpnet veien til Havøysund. Innerst i selve sentrum av Havøysund, ligger det også et kunstverk av ubestemmelig slag. I prestegården i sentrum ligger det et lite museum, som vi gikk glipp av. Havøysund kirke er bygget i 1960 i tre og betong, og har 300 sitteplasser. Tretekkingen gir kirken et nesten stavkirke-aktig preg.

Overnatting

Havøysund har et hotell med god service, overnatting og matservering. Ellers er det nokså lite med den type tilbud. Det lar seg altså gjøre å komme hit for en overnatting, slik vi gjorde. Havøysund framstår som et trivelig, livskraftig, godt befolket kystsamfunn med fiskerier i aktiv drift. Status som nasjonal turistveg vil sikkert også bidra til positiv næringsutvikling.

Les mer

Les omtalen hos NAF Ruteplanlegger. Vegvesenet har selvsagt omtale av Nasjonal turistveg Havøysund og de andre turistvegene. Der er totalt 18 nasjonale turistveger som blir opparbeidet og vedlikeholdt av Vegvesenet.

Her på Sandalsand finner du følgende: