Sandalsand Global >>
Ny-Hellesund er en av de fremste av de gamle uthavnene langs Sørlandskysten. Den er fredet og en svært attraktiv feriedestinasjon. Noen fastboende finner vi også på de tre veiløse øyene ut mot havet.
Framveksten av uthavner
Agder er den sørlige kanten av Norge, og navnet kommer sannsynligvis av det. Folkeslaget kalles egder og er en avledning av det samme. Landet slutter likevel ikke brått i sjøkanten, men består av en lang rekke av halvøyer og øyer, for ikke å si båer og skjær enda lengre ute. Det har vært ferdsel på havet i uminnelige tider, og noen ganger har fartøyene hatt behov for å søke nødhavn dersom seilasen på havet bød på for store utfordringer. Det vi kaller uthavnene på Agder, har sin opprinnelse i det behovet. De var ikke opprinnelig laget som sentra for import og eksport, eller annen handelsvirksomhet, men de oppstod for å dekke et behov for den havgående hvite flåte, seilskipene.
Følgelig vokste det fra 1600-tallet særlig, fram en rekke havner langs kysten av Agder, den som senere også ble kalt Sørlandskysten. Disse havnene lå temmelig langt ute i havgapet, men ga likefult et vern mot vind og høy sjø. De fikk navnet uthavner. Med tiden fikk de fortøyningsfester, og det vokste fram et privat tilbud med gjestgiverier, serveringssteder og handelsvirksomhet. Det offentlige kom til med lostjeneste og tollere.
… en af de beste og beqvemmeste Stoppehavne for Skibe av alle Størrelser, endog for Orlogsskibe.
(Den danske admiral Poul Løwenørn ca. rundt 1800)
Kilder til kunstnerisk inspirasjon
En som kom til Ny-Hellesund vest av Kristiansand uten å søke nødhavn, men heller for inspirasjon, var maleren Amaldus Nielsen. Han kom hit i 1881 og ble så betatt av morgenopplevelsen at han laget flere malte versjoner av sin opprinnelige skisse opp gjennom årene. Du ser to versjoner av dette berømte maleriet under.
En svært flittig gjest over mange år var Vilhelm Krag, dikteren som «oppfant» begrepet Sørlandet om landsdelen som inntil da (1902) var del av Vestlandet. En tredje som kom hit var Nordahl Grieg. Han skrev diktet «Til Ungdommen» under et opphold i Ny-Hellesund.
Avviklingen av uthavnene
Mange av disse uthavnene lå, og ligger fremdeles uveis til. Det vil si uten fastlandsforbindelse. Noen ligger med ene beinet på fastlandet og andre helt og holdent på øyer og holmer utenfor, gjerne langs et sund. De har det til felles at de dormet hen i takt med at seilskutetiden ebbet ut seint på 1800-tallet. Dampskip og seinere motorskip var både bedre å manøvrere i dårlig vær, og hadde andre krav til hvor de kunne legge til.
Utviklingen medførte med andre ord at uthavnenes funksjon ble foreldet. Likevel, bebyggelsen ble bevart ganske godt. Gjennom de siste hundre år har den blitt konvertert til fritidseiendommer, og sundet fylles i dag i særdeleshet av fritidsbåter og sommerlige aktiviteter. Det autentiske preget over Ny-Hellesund og mange av de andre uthavnene, gjør dem selvsagt til svært så sjarmerende å oppsøke den dag i dag.
Følgelig har gode hoder søkt å få uthavnene innskrevet på UNESCO sin verdensarvliste. I påvente av det, har norske myndigheter sørget for at de er underlagt nasjonale vernebestemmelser. Bestemmelsene kan være av ulike slag. Det kanskje viktigste bidraget til uthavnenes opprettholdelse, er nok likevel de private eiendomsbesitteres ønske om å ta vare på eiendommene sine – gjennom å bevare de opprinnelige uttrykk.
LES MER: Hva menes med fredet, vernet og verneverdig?
Ny-Hellesund er en fredet havn
Ny-Hellesund ligger i dagens Kristiansand kommune. Stedet er av nasjonale vernemyndigheter (Riksantikvaren) trukket fram som helt spesielt. Det er ikke bare ledende representant for alle de bevaringsverdige uthavnene, men også en av 13 utvalgte, fredete kulturmiljøer av mange slag i Norge.
LES MER: Fredete kulturmiljøer i Norge
Formålet med fredningen av Ny-Hellesund er å ta vare på en uthavn på Agder-kysten som kilde til kunnskap og opplevelse for dagens og fremtidens generasjoner. I forskriften om fredning heter det at som uthavn var Ny-Hellesund en viktig forsyningshavn, stoppested og nødhavn for den nasjonale og internasjonale seilskipsflåten i handelsfart mellom Nord- og Østersjøområdene på 1600-, 1700- og 1800-tallet. Der var lostjeneste fra 1721 og fast tollstasjon fra 1795. Dette var også en av landets viktigste havner for eksport av levende hummer frem til midten av 1800-tallet.
Vi kan ta med at lostjenesten var et svært hasardiøst yrke. I perioden 1833 til 1915 skal hele 19 av 74 loser ha omkommet. Lostjenesten er for lengst lagt ned, og nå består Ny-Hellesund av flere titalls fredningsvedtatte bygninger, og altså av et fredet kulturmiljø. Utstrekningen av det ser man på kartet lengre ned i artikkelen.
Opplevelser
Det er altså til Ny-Hellesund vi skal, på en båttur tur-retur Kristiansand.
I seilskutetiden kunne opp til 70 fartøy ligge fortøyd i sundet. Nå for tiden er det lystbåter som ankrer opp, eller glir gjennom sundet med maksimalt fem knops fart. Merk forresten at forstavelsen «Ny» er for å skille dette sundet fra en annen uthavn med samme havn, nemlig «Gamle» Hellesund ved Lillesand lengre øst.
Ny-Hellesund er sundet mellom tre øyer, Helgøya, Kapelløya og Monsøya. Sistnevnte er den nordligste og største.
Helgøya mot sør har to store og svært synlige varder på toppen. Her ligger også et stort kystfort fra andre verdenskrig, benevnt «Norges lille Gibraltar» på grunn av alle åpne og skjulte løpeganger og tunneler. Mange er åpent tilgjengelige i dag.
Kapelløya hadde faktisk et kapell, men bare fram til 1760. Her lå også en engang «Det kongelige privilegerte gjestgiveri» (1776), og det gjør det fremdeles, men i privat eie og uten gjestgivertilbud. På Kapelløya finner vi det som kalles Verftet, med tilbud om overnatting og servering. Flere gangveier er anlagt over øya, til dels med gangbroer for å lette tilgjengeligheten over dype søkk.
Mellom Kapelløya og Helgøya går det smale Olavsundet. Det er det som er i midten av Amaldus Nielsens maleri. Sundet er sagnomsust, i det navnet kommer av Olav den Hellige som skal ha dannet det med et sverdslag da han var på båtrace med sin bror. Sant eller ei, men i nyere århundrer har kongelige satt sine bumerker på den bratte klippekanten. Bukta sør for Olavsundet sur ut til å være en veldig fredet plett, både for båtfolket og de som søker sandstrand fra landsiden.
Bor det folk her?
Så kan man lure, bor det fremdeles folk her? Vel, ja det gjør det, 10-15 fastboende etter hva vi kan lese oss til. Det er selvsagt betraktelig mindre enn da uthavna var på topp. Da var der hele 20 som var beskjeftiget bare som los. Toppen var forresten i 1865 da befolkningen talte hele 225 med stort og smått. Så seint som i 1950 kunne man telle 100 fastboende, men så falt det dramatisk etter hvert som både skole, butikk, losstasjon og tollstasjon ble lagt ned.
Det betyr ikke at bygningene forsvant. Heller tvert om. For man ser jo nybygg her og der i bukter og viker. Likevel, svært mye av bebyggelsen er som man skjønner gammel. Det er jo derfor stedet er fredet. Flere av bygningene er fra tilbake til 1600-tallet, og de holdes godt vedlike. Det skal ikke være billig å kjøpe seg en fritidsbolig her.
Men hvor trivelig er det egentlig en vakker sommerdag på privatbrygga, når det kommer en stri strøm av nysgjerrigperer i fritidsbåter tett forbi, og glaner inn mot liggestolen din?
Finn fram (kart)
Kartet under viser utstrekningen på det fredete kulturmiljø som heter Ny-Hellesund. Dersom du zoomer ut i kartet ser du at båt er et nødvendig hjelpemiddel for å komme hit. Da vil du også se hvor i verden vi er. Båttur kan man chartre fra Kristiansand, man kan følge rutebåt fra Høllen i Søgne, eller så kan man komme ut med egen farkost. Det siste gir selvsagt størst fleksibilitet, men er forbeholdt de færreste.
Les mer
Ny-Hellesund er som nevnt et av 13 fredete kulturmiljøer i Norge. Les da Riksantikvarens livlige beskrivelse av stedet. Ettersom dette er en fagmyndighet, og fredningen er fastsatt gjennom kongelig forskrift, vil du også finne mer nøktern informasjon på Kulturminnesøk og selve fredningsvedtaket på Lovdata.
De som liker faktainformasjon, kan lese oppslaget på Wikipedia. Tilsvarende oppslag hos Store norske leksikon er syltynn. En pensjonist skriver lesverdig og grundig om stedets historie. Turistsiden Visit Sørlandet har en oversiktsartikkel og en annen som gir deg 10 gode grunner til å besøke Ny-Hellesund. Begge er gode. Dersom du ønsker å overnatte, kan du sjekke ut Verftet.
Vår tur til Ny-Hellesund gikk fra Kristiansand sentrum, gjennom sundet og videre til Trysnes brygge i Søgne. Den tok et par timer tur-retur og ble levert som charter av Blått senter. Det var en formiddagstur som avsluttet med utmerket fiskesuppe i Kommandantboligen på Odderøya. Opplegget kan anbefales for alle halvstore grupper.
Sandalsand har omtaler av både fredete kulturmiljøer i Norge og av andre uthavner på Sørlandet, samt en lang rekke artikler fra Kristiansand kommune og Agder fylke.
LES MER:
