Spesielle togstrekninger

Sist endret 13.11.2021 | Publisert 06.11.2021Agder, Innlandet, Kultur, Rogaland, Togturer, Trøndelag, Vestfold og Telemark, Vestland, Viken |

Les om spesielle togstrekninger i Norge der det er mulig å ta seg fram med skinnegående framkomstmiddel, men ikke som ledd i ordinært togtilbud. Dette er litt kryptisk, men les videre å få svar.

Hva er spesielle togstrekninger?

Den første jernbanestrekningen i Norge åpnet mellom Christiania og Eidsvoll i 1854. Etter Hovedbanen, som den fremdeles heter, fikk vi mange titalls baner. Det ble lagt planer for enda mange flere. De aller fleste er nedlagt og mye av det som kunne vært kulturminner, er forsvunnet.

Likevel, ganske mange kilometer med skinneganger ligger igjen på de nedlagte strekningene, og noen få er det fremdeles mulig å plassere et skinnegående objekt på. Det er disse siste denne artikkelen primært vil befatte seg med, og som benevnes «spesielle» i denne artikkelen. Det som går på skinner kan være tog eller dresiner. Når først «spesiell» som begrep er brakt på banen, får du et par andre baner på kjøpet. Begrepet museumsjernbane brukes ofte om det samme.

Hvor finner vi dem?

Først skal vi ha et kart over 12 strekninger. Banene strekker seg over hele Sør-Norge. De er ikke mange, og de er definitivt ikke lange, og derfor vises de nesten ikke på kartet. Derimot har alle navn. Zoom inn og få detaljene.

Sandalsand har ikke selv oppsøkt alle spesielle togstrekninger. De oppsøkte er markert med grønne linjer i kartet.

  1. Flekkefjordbanen
  2. Fløibanen
  3. Gamle Vossebanen
  4. Gaustabanen
  5. Krøderbanen
  6. Lommedalsbanen
  7. Rjukanbanen
  8. Setesdalsbanen
  9. Thamshavnbanen
  10. Urskog-Hølandsbanen
  11. Valdresbanen
  12. Ålgårdbanen

Flekkefjordbanen

Agder - Flekkefjord - Gamle Flekkefjordbanen
Agder - Flekkefjord - Gamle Flekkefjordbanen

Flekkefjordbanen går fra Sira stasjon til Flekkefjord stasjon. Banestrekningen er 17 km lang og har hele 13 tunneler. Den var en forlengelse av Jærbanen fra Egersund til Flekkefjord, og åpnet i 1904. Det var et krevende landskap å legge bane i. Flere steder var det store stigninger. Den lengste tunnelen, Ravnejuvet på 1174, var på sin tid landets lengste og bygget med håndmakt.

Sju mennesker døde under arbeidet med å bygge Flekkfjordbanen. Siste ordinære tog gikk nyttårsaften 1990.

Du kan lese mer om banen på Wikipedia og venneforeningen. Et eget selskap driver et dresintilbud på strekningen. Tilbudet er tilgjengelig i sommersesongen fra begynnelsen av mai og ut september.

Dresinturen starter i Flekkefjord sentrum ved stasjonen og går over 17 km. Hver vei tar ca. 1,5 time. Dresinen er for to syklister og har en sitteplass på siden. Banen er normalsporet.

Fløibanen

Fløibanen er en skinnegående kabelbane som årlig bringer over en million mennesker opp til Fløyen, og ned igjen. Den er en av Bergens mest populære og kjente turistattraksjoner.

Dette er noe helt spesielt i Norge, en kabelbane (funicular). Ulikt de andre skinnegående transportmidlene i denne artikkelen, opererer Fløibanen hver dag året rundt, nesten hele døgnet. Den er del av et ordinært kollektivtilbud i Bergen. Les hva Sandalsand skriver: Fløibanen.

Gamle Vossabanen

Hordaland - Bergen - Arna - Espeland

Espeland stoppested ble opprettet 1899 på Vossebanen. Vi er i bydelen Arna i Bergen. Dette er nå holdeplass på veteranjernbanen Gamle Vossebanen.

Gamle Vossebanen er en veteranjernbane som anvender en delstrekning av Vossebanen. Det skryter av å være Norges eneste bevarte veteranjernbane på hovedlinje. Ruten strekker seg 21 kilometer mellom Tunestveit og Midttun nær Bergen. Den går gjennom fjordlandskap, med sjø og vann på den ene siden og bratte fjellsider på den andre.

Det kjøres veterantog på den delen av Bergensbanen (tidligere Vossebanen) som ble nedgradert til godssidespor da Ulriken-tunnelen og Arnanipa-tunnelen ble tatt i bruk i 1964. Togene kjøres normalt med damplokomotiv og teakvogner. Banen er normalsporet.

Bli bedre kjent med Gamle Vossebanen på Wikipedia. Praktisk informasjon om (og mye annet) finner vi på siden til Norsk Jernbaneklubb.

Gaustabanen

På 15 minutter kommer vi til like opp under Gaustatoppen. Siste rest til topps går vi til fots.

Startstedet ligger på Longefonn 1150 moh. og Gaustatoppen er på 1800 moh. Banen er åpen hele året og går kontinuerlig i åpningstiden. Den består at to strekninger og tre stasjoner.

Fra nederste stasjon tar en elektrisk trikk oss 850 meter inn i fjellet. Derfra stiger man om bord på en taubane av samme type som Fløibanen i Bergen. Åtte minutter etter stiger vi ut på øvre stasjon og kan gå 150 trappetrinn opp til turisthytta og videre 20 minutter til fjellets høyeste punkt, 1883 meter over havet.

Det var i 1959 man åpnet banen, da som del av et militært anlegg. Gaustatoppen var da som nå et viktig kommunikasjonsknutepunkt. Imidlertid ble selve banen overlatt til sivile og åpnet for allmennheten i 2010.

Krøderbanen

Krøderbanen ble åpnet i 1872 og nedlagt i 1985. Stortinget vedtok da å bevare banen som museumsjernbane. En egen stiftelse ble opprettet året etter, men allerede fra 1977 hadde Norsk Jernbaneklubb begynt å kjøre veterantog med damplokomotiv på banen i sommersesongen. Det gjør de fremdeles.

Det var industrien som drev fram Krøderbanen, og særlig tømmerindustrien. Den forble også en godsbane, men med en viss persontrafikk. De største godsmengdene var tømmer som ble fløtet i Hallingsdalsvassdraget, tømmer fra skogene langs banen og jordbruksprodukter som ble fraktet ut av distriktet.

Damptogene kjøres etter faste rutetider mellom Krøderen og Kløftefoss/Snarum og er åpne for alle. Banen er normalsporet. Les mer på Krøderbanen og hos Wikipedia.

Lommedalsbanen

Dette er ikke en ordinær bane fra gammelt av. Det er en nylig anlagt sporsløyfe på 1000 meter for å vise fram ulikt togmateriell. Banen er smalsporet, 600 mm. sporvidde. Slik sett er det et stort museum med jernbanemateriell fra anlegg, gruve, industri og forsvaret. En jernbaneentusiast i Bærum var starten, før det ble en stiftelse og en artig utflukt i hovedstadsområdet.

Sjekk ut Lommedalsbanens nettside og omtalen på Wikipedia.

Rjukanbanen

Rjukanbanen åpnet i 1909 primært for å transportere kunstgjødsel og råvarer for industriselskapet Hydro, sekundært annet annet gods og passasjerer. I 1911 ble banen elektrifisert som første normalsporede jernbane i Norge.

Dette var opprinnelig del av flere strekninger fra Hydro-anlegget på Rjukan, over Tinnsjø på jernbaneferje, deretter ned til Skien. Det har vært dresinutleie på Rjukan tidligere, nå veterantog om sommeren. Anlegget er del av UNESCO sin verdensarvliste. Les hva museet skriver og WikipediaSandalsand byr på følgende artikkel: Jernbanen over Tinnsjø.

Setesdalsbanen

Setesdalsbanen er en smalsporet (1 067 mm) museumsjernbane som går på den 8 kilometer lange, ville og naturskjønne strekningen mellom Grovane og Røyknes stasjoner. Banen ble åpnet i 1896 mellom Kristiansand og Byglandsfjord. Åpen om sommeren.

Les mer på Wikipedia og Setesdalsbanens venner.

Thamshavnbanen

På Thamshavnbanen kan vi reise mellom Løkken Verk og Bårdshaug på Orkanger i vogner fra 1908. Det brukes gammelt togmateriell. Thamshavnbanen ble bygd for å frakte malm fra gruvene på Løkken Verk til utskipningshavna på Orkanger. Banen har en sporbredde på 1000 mm. Den gamle jernbanen snor seg gjennom et variert landskap. bratte utforkjøringer og krappe kurver, langs fiskeelva Orkla, gjennom skog og jordbruksområder til tett bebyggelse.

Dette er altså en privat jernbane knyttet til industriell virksomhet. Det er Orkla industrimuseum som driver den i dag. Les også hva Wikipedia skriver.

Urskog-Hølandbanen

Tertitten, Urskog-Hølandsbanen er den eneste museumsjernbane som kjører tog på sporvidden 750 mm. En venneforening står for driften. De disponerer tre damplokomotiver, passasjervogner og godsvogner i original stand. Den lokale museumsorganisasjonen MiA står som eier.

Dette var opprinnelig en jernbane fra Sørumsand stasjon på Kongsvingerbanen til Skulerud stasjon i Aurskog-Høland. Jernbanen var i ordinær drift med gods- og persontrafikk frem til 1. juli 1960. Museumsjernbanen kjører på de øverste 3,6 kilometerne.

Du kan lese mer om Tertitten hos museumseier og Wikipedia. Sandalsand har denne artikkelen om banen: Urskog-Hølandsbanen – eller Tertitten blant venner.

Valdresbanen

Oppland - Nord-Aurdal - Fagernes - Klenodium fra Valdresbanen

Klenodium fra Valdresbanen, i Fagernes.

Valdresbanen var en sidebane til Gjøvikbanen. Den gikk opprinnelig fra Eina til Fagernes, men ble nedlagt i 1989. Strekningen Eina-Dokka ble åpnet i 1902 under navnet Landsbanen, og forlenget som Valdresbanen frem til Fagernes i 1906.

Det var en privat bane frem til 1937, da Norges Statsbaner overtok driften. I 1988 ble persontrafikken på banen nedlagt, mens godstrafikken på strekningen Eina-Dokka fortsatte til 1999. Strekningene Fagernes-Leira og Leira-Bjørgo ble revet opp i henholdsvis 1991 og 2003.

Strekningen Dokka-Hov (23,7 km) på Valdresbanen er åpen for dresinkjøring om sommeren. Strekningen omfatter stasjonene Dokka, Odnes, Fluberg, Bjørnerud og Hov. Valdresbanen kan du lese mer om på venneforeningen sin nettside og på Wikipedia.

Ålgårdbanen

Skinnene ligger langs hele strekningen, og kan spaseres, ca. 11,5 km. På Figgjo kan man leie dresin om sommeren og bruke den sør til Ålgård. Banen er et sidespor til Jærbanen og gikk fra Ålgård til Ganddal der den møter Jærbanen. Det var strid om banen fra starten, men den åpnet i 1924. Passasjertrafikk ble avviklet i 1955, mens godstog trafikkerte strekningen fram til 1988.

Sporene ligger der delvis enda, og Figgjo stasjon er et slags museum. Her kan vi også leie dresin i sommersesongen og sykle sørover tre bedagelige kilometere til Ålgård. De gamle stasjonsbygningene ved Ålgård stasjon er bevart som kulturminner, men ligger et par hundre meter sør for vendepunktet for dresinkjørerne.

For praktisk informasjon og historikk, slå opp på siden til Ålgårdbanens venner. Sandalsand har omtale av dresinkjøring på Ålgårdbanen: Bli med på dresin langs Ålgårdbanen.

Les mer

På generelt grunnlag vil jeg framheve en bestemt nettside. Den heter Skinnelangs. Forfatteren har et forsett om å gå alle jernbanestrekninger i Norge, nye som gamle. Opplevelsene deler han med oss, med både historiske bilder, samtidsbilder og beretninger.

Sandalsand har flere artikler om tog og slikt i Norge. Sjekk ut hovedoppslaget om Togturer.

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget? Er det noe du likte spesielt godt, eller er uenig i vurderingen av. Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

Skriv en epost direkte til forfatteren, eller del din kommentar med andre her. 

Merk at du må legge inn navn og epost. Eposten blir ikke vist til andre, men det gjør navnet og kommentaren. Bruk derfor gjerne et anonymt navn om du ønsker. Du kan også lenke til et nettsted du selv driver (for egenpromotering).

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Pin It on Pinterest

Share This