Sandalsand Global >>
Vi skal ikke til Galdhøpiggen nei, men vi får allikevel en storslått utsikt over et vakkert landskap. Tettheten av kulturopplevelser her oppe på Tinghaug topper det hele.
Opplevelser
Det har seg nemlig slik at Tinghaug er skarve 102 meter over havet. Men når resten av Låg-Jæren er vesentlig lavere, så blir høydeopplevelsen desto større. For å komme hit, vil jeg tro de fleste biler opp den lange og bratte Skolevegen fra Brynesiden. Det gjør i hvert fall ikke syklistene i det årlige Nordsjørittet, men de har til gjengjeld verken tid eller overskudd til å se seg rundt på toppen når de kommer opp.
Der parkerer nemlig vi andre. På toppen.
Her finner vi først et par store informasjonsskilt, et på norsk og et på engelsk. De forteller oss hva som er å finne her oppe. Stikkordene er: Gravhauger fra jernalderen på Grønhaug og Tinghaug, et av landets få gjenværende steinkors på Krosshaug, og restene av et gammelt gårdstun på Dysjane. Alt innenfor et lite område du glatt klarer å dekke på 30 minutters vandring, om så var.
Dertil får du nemlig Jærens vakreste utsiktspunkt, et vakkert kulturbeite, og flere informasjonstavler å lese deg opp på. Dermed er det ikke vanskelig å tilbringe mer tid her. La oss gå.
Gravhaugen med bautastein
Bautaen på den første haugen. De to neste er til venstre i bildet
Denne står like ved informasjonsskiltet og parkeringsplassen. Når du har trukket pusten og sett nedover mot Bryne sentrum og østover mot Frøylandsvatnet, vil du kikke litt nærmere på denne bautaen. Den står reist over en kvinne som ble hauglagt her på 200-tallet etter Kristus. Selve bautaen er flyttet i nyere tid fra garden Tu mot sør.
Bautaen var lenge forsvunnet, men ble gjenfunnet av en bonde for nær hundre år siden. Kommunen beretter at bonden som fant steinen, delte den i to for å få gode ”leesteinar”. I 1932 ble han anmeldt, og rettssaken endte med en bot på 20 kroner og krav om å lappe steinen sammen igjen og reise den der den nå står.
Det ligger også en annen grav litt lenger mot nord, men vi skal i sørlig retning, og følger stien.
Grønhaug
Bautaen over utgraveren Lorange på Grønhaug
Det er ikke mange meterne bort til Grønhaug. Det er kanskje ikke så mye med den, gravhauger har vi jo så mange av på Jæren. Det litt spesielle er imidlertid påfunnet til den fagmannen som utforsket graven i 1879. Den godeste Anders Lorange fikk nemlig risset i runer sitt eget etternavn og årstallet for utgraving inn i den steinen som står litt skrå på toppen av haugen. Grunnleggende useriøst og vanhelligende i tillegg, selvsagt.
Tinghaug
Joda, det er Bryne vi ser her mot sør – fra Tinghaug
Noen få titalls meter videre mot sør kan vi endelig gå opp gressbakken til Tinghaug. Toppen er nådd! Her var det også en liten grav tidligere, og dessuten har stedet nok vært brukt til det som tittelen antyder. Det som drar oss opp er imidlertid utsikten. Den er strålende.
Herfra skal vi på markatur. Vi skal ned av Tinghaugen og over en gjerdeklyver. Vi skal nemlig rett vest mot neste haug, Krosshaug. Det kan bli litt vått bortover markene her, så pass på fottøyet.
Vi skal rett fram over markene mot Krosshaug
Krossen på Krosshaug
En annen høyde på samme høydedraget kalles Krosshaug. Her finner vi en stor gravhaug fra tidlig folkevandringstid (ca. 450 e.Kr). Som et tårn over gravhaugen står steinkorset fra 1000-tallet. Høyde er 1,8m, bredden er 0,6m.
Steinkorset på Krosshaug
Korset ble ødelagt under St. Hans-feiring i 1855, men ble satt sammen og gjenoppreist i 1937. På baksiden ser vi tydelig at det både har fått en hel granittstein til spjelking fra topp til bunn, og at en av armene er sementert fast. Vi har ikke mange slike høykors igjen i landet, les deg opp på de andre i Rogaland.
LES MER: Middelalderske steinkors i Rogaland
Graven på Krosshaug
Men det var ikke korset som kom hit først.
Det ligger nemlig ei stor steinrøys her på haugen, opprinnelig 30 meter lang og 5-6 meter høy. Den var lenge dekket av et tykt jordlag som i årene 1861-69 ble brukt til å forbedre jordsmonnet rundt om. Til slutt stod bare steinhaugen igjen, og da de lokale til og med begynte å ta stein fra den til å bygge steingjerder, traff de i 1869 på en stor steinheller.
Her ble det gjort et funn, og det du ser på bildet under er slik det ble forlatt i 1869.
Her lå det en gang en kvinne, død ca. 450 e.Kr.
Nede i graven lå det en eikekiste med lokk formet som hustak. Kvinnen var kledd til fest og var rikelig utstyrt til ferden inn i dødsriket. Det var en kvinne av stormannsætt som ble gravlagt her. Dessverre førte utgravingen til store skader på funnet.
Vi vender nå nesen mot Dysjane litt mot nord. På veien finner vi denne merkelige steinformasjonen. Informasjonsskiltet forteller ingenting om den, og det kan jo tenkes at noen har funnet på noe her. Det minner aldri så lite om Stonehenge, og faktisk den type forhistoriske graver som heter «dolmens» på engelsk, «dysse» på dansk.
Jærens svar på Stonehenge
Hustuftene på Dysjane
Her lå det en gang et gårdstun, ovalt formet.
Vi har nå gått 100 meter eller noe og kommet fram til Dysjane. Vi ser noen hauger rundt om, og kan ane selv i vår tid at de er symmetrisk anlagt. Det er nemlig rester etter hustufter som lå i en avlang ring, hele 16 hus i tillegg til flere gravhauger innenfor og utenfor sirkelen. Arkeologene forteller oss at her bodde det folk fra Kristi fødsel og 400 år fram i tid.
Noen bilder til slutt
Bildene under kan klikkes på for en større versjon.
Finn fram
Vi er helt sør i Klepp på grensen til Time. Følg kartet under, og parker på toppen om du kommer med bil.
Les mer
Vil du vite mer, foreslår jeg at du tar en tur selv og leser informasjonsskiltene på hele denne ruten.
Finn flere artikler fra kommunene Klepp og Time, og Rogaland fylke. Du finner mange flere forslag til fotturer, ikke minst fra Rogaland.
