Biltur i Sør-Troms blant kystkommunene

Vi skal på biltur i Sør-Troms blant noen av de kommunene som ligger til fjorden på fastlandet eller på øyer.

Rundtur uten å være det (kart)

Nå er det jo slik at alle kommuner i Troms ligger til en fjord, med Bardu som eneste unntak. I denne artikkelen skal vi derfor mer presist søke opp steder verdt å stoppe langs veien i kommunene Sørreisa, Dyrøy, Salangen, Lavangen, og Ibestad – i den rekkefølgen. Turen har start- og endepunkt i Finnsnes, kommunesenteret i Senja.

Den grønne linjen i kartet under viser detaljene for dagens biltur i Sør-Troms. Zoom inn for detaljer.

Samme kart benyttes også i andre artikler fra Sør-Troms (og Nordland). Du finner symboler som viser Nasjonale turistveger i Senja, Andøya og Lofoten. Den røde linjen går fra Sortland til Finnsnes, men inne i landet. Den oransje streken går fra Finnsnes til Tromsø gjennom Målselv og Balsfjord. I tillegg er det avmerket en svart strek som går fra Tromsø by til Sommarøy. Samlet representerer strekene deler av en bilferie sommeren 2022 i denne delen av landet.

I kartet kan du klikke på linjer og markører. Særlig sistnevnte gir verdifull informasjon. Litt skjult i kartets innholdsfortegnelse kan du også hente fram et kartlag som viser kommunegrensene og kort informasjon om hver kommune vi besøker. Noe av den samme informasjonen er lagt inn i teksten under.

Vi skal nå ta for oss opplevelsene i kommunene, i den rekkefølge vi oppsøkte dem.

Opplevelser i Sørreisa

Introduksjon

Sørreisa er en kommune i Troms fylke. Kommunens administrasjonssenter heter også Sørreisa, befolkningen på 3400 kalles sørreisværinger og navnet kommer av elva Reisa. Forstavelsen sør- er lagt til for å skille kommunen fra Nordreisa kommune helt nord i Troms. Vi kom gjennom Sørreisa dagen før, fra øst. Da fant vi ikke noe bemerkelsesverdig ved kommunen eller bilturen gjennom den. Dermed kjørte vi rett inn mot sentrum og fortsatte mot nord og kommunesenteret i Senja, Finnsnes.

Denne dagen, på neste biltur i Sør-Troms, gikk det tilbake til Sørreisa sentrum og videre sørover på Fv7840. Fylkesveien går langs fjorden, tidvis ganske smal og med bratt fjell på innsiden. Her og der passerer vi småbruk og enkelte hus, men i bunn og grunn er opplevelsen begrenset til å kikke ut på fjorden. Utsikten var fin nok den.

Sørreisa påkaller i det store og hele ingen behov for å gjøre noen stopp, med ett unntak.

Kramvigbrygga

Like sør for kommunesenteret ligger Kramvigbrygga. Brygga ble oppført på slutten av 1880-tallet, og tjente fra 1891 som handelshus under navnet M.A. Kramvig. Midt-Troms museum som i dag driver stedet, forteller at handelshuset bestod av butikk, skips- og godsekspedisjon, kaianlegg og tankanlegg for oljeselskapet Esso og hadde stor betydning både for kystbefolkningen og ikke minst for bosetningsveksten i Målselv og Bardu.

I dag er den store gulmalte bryggebygningen restaurert og tjener som museum. Inne kan man finne permanente utstillinger om handelshistorie, samisk historie, ishavshistorie og jernalder, samt kafe og kulturaktiviteter. Dessverre holdt det åpent bare en dag i uka (onsdag), og bare i skolenes sommerferie. Når man ikke alltid følges av flaks var museet selvsagt stengt da Sandalsand svingte inn, og det var jo synd.

Opplevelser i Dyrøy

Fylkesvei 7840 fører oss inn i Dyrøy kommune.

På land grenser Dyrøy mot Sørreisa og Salangen, over fjorden mot Senja og Ibestad. Kommunesenteret ligger i Brøstadbotn og antallet innbyggere er på litt over 1000. De kalles for dyrøyværinger. Kommunen er ikke kjent for noe spesielt, og det var en selsom opplevelse å komme inn mot Brøstadbotn og følge skiltingen til sentrum. Det var bare det at det ikke fantes noe sentrum. Jeg svingte ned til sjøen, kikket ut over den lange grunna, og kunne ha fortsatt videre til øya som har gitt navn til kommunen. Det lot jeg være være, for ingen interessante ting hadde vært å spore på det store internettet.

På denne biltur i Sør-Troms bar det derfor inn i landet først på Fv852, og deretter på den litt større Fv84. Snart lå Dyrøy kommune bak bilen, og sjåføren satt inni med en litt tom følelse. Hva skal til for at Dyrøy skal tiltrekke seg turister og holde på dem litt lengre enn det tar å kjøre gjennom kommunen?

Opplevelser i Salangen

Introduksjon

Salangen kommune finner vi i Troms fylke. Nabokommunene heter Dyrøy, Sørreisa, Bardu, Lavangen, og over Sagfjorden i vest Ibestad. Kommunesenteret heter Sjøvegan. Antallet salangsværinger er nesten 2100. Salangen er den av kommunene på vår biltur i Sør-Troms som har mest å by på, i form av steder å oppsøke og stoppe opp ved.

Når vi kommer over høydedraget fra Dyrøy og ned mot den fjorden som heter Salangen, passerer vi først avkjørselen vi skal ta seinere på dagen. Den går til Andørja og Ibestad kommune. Nå først fortsetter vi ned til fjorden, og den indre delen som kalles Løksefjord. Her skal vi ta en liten avstikker bort til Salangsverket.

Salangsverket

I dag er dette et kombinert bosteds- og næringsområde nede ved fjorden. Det som tiltrekker seg oppmerksomheten er imidlertid ruinen etter jernverket som ble etablert i 1907. Før det hadde det blitt oppdaget gode forekomster av jernmalm i området. Pengekrefter kom til og kjøpte opp både arealer og rettigheter. Etter et eierskifte begynte Salangen Bergverksaktieselskap med både dagbrudd, foredling og utskiping. Hele anlegget stod ferdig i 1909. Produksjonsanlegget bestod av blant annet knuseverk, separasjonsverk, briketteringsverk, kull-lager, kraftstasjon og verksted. Malmen skulle fraktes vekk fra Salangen i båt, derfor ble det anlagt kai.

Vi kan lese at det også ble bygget taubane og jernbane. I tillegg til produksjonsanlegget ble det ført opp boliger og andre fasiliteter for de ansatte og deres familier. Det nye lokalsamfunnet fikk også bakeri, slakteri, posthus, fotograf og butikker. Dette var helt i tråd med den industriutvikling vi hadde på den tid andre steder i Norge. Bedriften sørget for det meste. Hotell og kafeer ble åpnet, og til og med kommunesenteret flyttet fra Sjøvegan til Medby, nærmere Salangsverket.

Første skip kunne forlate kaien i 1910. I 1912 var det brått stopp uten at årsaken synes endelig avklart.

I dag kan vi følge natur- og kultursti i Storhaugen-området der dagbruddet lå. Eller vi kan vandre inn i eller rundt den ruinen som står igjen etter jernverket. Sør-Troms museum kaller den et friluftsmuseum. Det er som en kulisse fra en krigsfilm, eller grøsserfilm for den saks skyld. Det er et fascinerende sted.

Kommunesenteret Sjøvegan

Etter industridøden flyttet kommunesenteret tilbake til Sjøvegan, tettstedet innerst i Sagfjorden. Der ligger det som sagt den dag i dag. Her finner vi et offentlig tjenestetilbud som naturlig kan være, og vi finner privat tjenesteyting i form av butikker og spisesteder. Et Vinmonopol utgjør ofte et trekkplaster, og det har de her. Mazhar’s Grillbar var et helt greit spisested.

Dessuten finner vi på brygga et museum.

Lundbrygga

Sør-Troms museum har også hånd om dette museet, og forteller at de presenterer tradisjonell kysthistorie og moderne industrihistorie. En brygge er i Nord-Norge begrepet på et handelshus med kai og en landhandel med stort utvalg. Bygningene på akkurat denne brygga drar veksler på en lang historie, men er fra mellomkrigstiden og altså omgjort til et museum.

Første etasje forteller i plakater og gjenstander om kystkulturen langs fjorden. Her finner vi også en museumsbutikk. Andre etasje forteller historien om Salangsverket, vi finner en del kunst, og vi finner dessuten en stor fotoutstilling med før/etter-bilder. Altså fotografier av hvordan steder så ut før, og hvordan de i dag ser ut. Dette var en svært positiv opplevelse.

Museet holder åpent om sommeren alle dager unntatt mandag, fra 11-14.

Salangen bygdetun

Salangen har også en annen attraksjon å by på. Da må vi ut på kjøretur innover i landet på Fv851. Vi tar deretter av mot Prestbakken og videre langs jordbruksland mot Salangen bygdetun.

Det er Sør-Troms museum som driver stedet, men det har ingen faste åpningstider. Derimot er det fritt fram å gå mellom bygningene og kikke inn så godt det lar seg gjøre.

Museet skriver at det var nybyggere som kom sørfra og ryddet jorda på slutten av 1700 tallet. De skal ha holdt på sin dialekt, mattradisjoner og byggeskikker. Det ser vi tydelig på særlig det store våningshuset som står plassen. Det føles som vi er i en annen del av Norge. Limostua er en to-etasjers bygning i laftet tømmer fra 1870. Interiørutstillingen med 1500 gjenstander får vi dessverre ikke oppleve.

Ellers ser vi et fjøs som skal restaureres, et stabbur, ei bu, og skjult også smie og mølle. Museet har store planer om restaurering av anlegget. Selv om man ikke kommer inn i Limostua, eller de andre bygningene som står noenlunde intakte, så er det et fint sted å oppsøke på biltur i Sør-Troms.

Opplevelser i Lavangen

Introduksjon

Fra Salangen bygdetun gjør vi vendereis til Sjøvegan, og svinger over på Fv84. Vi skal videre til Lavangen kommune. Underveis passerer vi over Salangselva og kjører ut fjorden. Ved elvemunningen og ut fjorden brer campingvognene seg ut langs hele strekningen. Her må man da kunne kaste sluken eller flua rett fra vogna og hente inn middagsmaten? Joda, men villaksen er fredet kan vi lese.

Skillet mellom Salangen og Lavangen går omtrent midt oppe på Lavangseidet. Det er et dalføre og høydedrag mellom to fjorder.

Lavangen kommune deler kommunegrense med Salangen, Bardu, Narvik og Gratangen. Fjorden har gitt navn til kommunen og folket kalles lavangsværinger. Kommunesenteret ligger på Tennevoll. Antallet innbyggere i Lavangen er under 1000.

Når vi kommer over eidet får vi en panoramautsikt over fjorden som også heter Lavangen. Her kjører vi ned til stedet Soløy og Krambuvika bygdemuseum.

Krambuvika bygdemuseum

Det er Sør-Troms museum som driver bygdemuseet. De holder det åpent kun søndager i skolenes sommerferie, og var stengt denne dagen. Det er imidlertid fritt fram å vandre litt på området og ta inn stemningen.

Museet bygger sitt nærvær på et lokalt bygdemuseumslag. Sandalsand sier bare ære være alle landets frivillige lag og foreninger som er opptatt av å ta vare på sin historie. Her i sjøkanten finner vi en stor bygning som i åpningstiden innbyr til kafe, gammel krambu og et skomakerverksted.

Museet har også et nothus med gjenstander og det de kaller Jennystua med interiørutstilling. Ei bu ble brukt til å oppbevare mat. Dessuten ligger det i sjøkanten et naust med båter, og til og med en melkerampe fra 1960-tallet ved veien. Vi kan lese at det på 1950-tallet var cirka 200 melkeprodusenter i Lavangen. I dag er det ingen som produserer ku- eller geitemelk.

Kommunesenteret Tennevoll

Vi kjører videre inn til bunnen av fjorden. Der ligger kommunesenteret Tennevoll. Her er det ikke mye å oppleve. Vi returnerer samme vei tilbake til Sjøvegan i Salangen, for vi skal til siste kommune på vår biltur i Sør-Troms.

Opplevelser i Ibestad

Introduksjon

Etter Sjøvegan fortsatte vi på vår retur forbi Salangsverket. Deretter tok vi av på Fv848 i retning Ibestad.

Ibestad er en øykommune i form av øyene Rolla og Andørja. Sistnevnte er forbundet med Salangen og fastlandet med bro, og med Rolla med undersjøisk tunnel. Rolla har ferjeforbindelse sørover til Harstad. De knappe 1300 ibestadværingene bor spredt i kommunen, knappe tredjedelen i kommunesenteret Hamnvik. Her finner vi et gammelt handelssted og ellers kjennetegnes kommunen av høye fjell og bratte skråninger. 

Tur-retur Hamnvik

På en biltur i Sør-Troms kan det være verdt å gjøre et stopp ved rasteplassen før Mjøsundbrua. Broen forbinder fastlandet i Salangen kommune med øya Andørja i Ibestad. Det er en flott bro, og det er mektige fjell å skue på Andørja. De høyeste tindene når opp i nærmere 1300 meter over havet.

Fylkesveien følger sørøstsiden av øya fram mot stedet hvor man enten kan fortsette rundt halve øya (blindvei), eller dykke under sjøen i en temmelig bratt undersjøisk tunnel over til neste øy i kommunen, Rolla. Også den er temmelig kupert, og heller ikke den har bilvei rundt det hele. En bilturist må da gjøre sine valg – kjøre til endes på blindveier eller annet.

Som nevnt har Rolla ferjeforbindelse til Harstad (6-9 daglige avganger). Sandalsand kjørte ikke så langt som til ferjekaien, men gjorde vendereis ved stedet Breivoll på Rolla. Underveis på begge øyer passerer vi spredte bosettingsklynger under bratte fjellvegger. Utsikten er best over fjorden til de ytterste stedene i Salangen, Gratangen eller Tjeldsund kommuner.

Kommunesenteret Hamnvik ligger opp i bakkene på Rolla, fra der vi kommer ut av tunnelen fra Andørja. Det er kanskje ikke så mye å si om stedet, annet enn at det muligens er funksjonelt for kommunens innbyggere, og det nye sykehjemmet så riktig så flott ut. Vi får håpe at de får nok helsepersonell til å drive det. Det mest spektakulære var likevel det gamle bankbygget på stupet over fjorden.

Hamnvik handelssted

Historieinteresserte vil nok være mest opptatt av det gamle handelsstedet nede ved fjorden. Det er tildelt kulturprisen Olavsrosa og omtales som et av de handelsstedene i Nord-Norge som har bevart sin gamle bebyggelse og karakter. Deler av bebyggelsen er fra slutten av 1700-tallet, og bygningsmassen hevdes å være i god stand, med de gamle interiørene og innboet intakt. Bygningene tilhører fortsatt familien. Vi merker oss ellers at Hamnvik handelssted som et helhetlig miljø er fredet.

Sandalsand var kanskje ikke aktiv nok i å oppsøke stedet, men det syntes temmelig lukket og annonserer heller ikke veldig sterkt for seg. Faktisk med svært tilårskomne nettsider. Følgelig ble det å kjøre fram og tilbake, og iaktta de bygningene som inngår i bygningsmiljøet.

Et par refleksjoner på veien

Er liten alltid best?

Det var i Lavangen at det meldte seg noen refleksjoner. Den ene var hvorfor småkommunene langs kysten på død og liv skal være adskilt. Hva er vel bedre enn å slå seg sammen for at kommunene skal få litt bedre muligheter til faktisk å levere de tjenestene de er pålagt? Kommunene synes definitivt å leve i et skjebnefellesskap.

Lavangen og Salangen har gjennomgått et ufrivillig ekteskap tidligere, men gått fra hverandre. De to kommunene har ikke flere enn til sammen 3100 personer. Om vi legger til befolkningen i Ibestad og Dyrøy, får vi i disse fire kommunene (5400) bare litt flere mennesker enn det bor på Finnsnes (4700 eller 6312 om vi tar med Silsand på andre siden av broen). Det lar seg vanskelig gjøre å opprettholde levedyktige (offentlige) tjenestetilbud med slik spredt bosetting.

Beliggenhet kan bety mye

Den andre refleksjonen fikk Sandalsand av et veiskilt i Sjøvegan. Der stod det Narvik 76. Altså 76 kilometer. Det er ikke langt. Fra Tennevoll er det 17 km kortere, for derfra kjører man ti minutter opp til Fossbakken på E6, og så er det strake veien sørover. Hva er det så med Narvik? Jo, før Narvik kommer man til Evenes flyplass og er ett hopp fra Gardermoen. Før Narvik svinger man også over på E10 til Kiruna i Sverige. Kjører man til Narvik kan man ta Ofotbanen til Riksgränsen og enda lengre. Når 90 % av godstransporten til Nord-Norge kommer med tog den veien, må det jo være mulig å dra motsatt vei for å komme sørover. Eller så kan man gjøre unna handelen og annet i denne trivelige byen.

Slik sett er det ingen ulempe å bo verken i Lavangen eller Salangen. Folk flest er bare en drøy time fra Narvik, Evenes og deretter den store, vide verden. Steder som ved første øyekast fortoner seg å være en fjern utkant, er kanskje ikke det.

Les mer

Etter Ibestad bar det rett tilbake til Finnsnes. Det betyr at vi var i mål med vår biltur i Sør-Troms. I kilometer hadde vi tilbakelagt omtrent 275 kilometer. Google anslår kjøreturen til å ta 4-5 timer, mens Sandalsand brukte 7 timer.

Slå opp på alle artikler fra de omtalte kommunene; Dyrøy, Ibestad, Lavangen, Salangen, Senja, og Sørreisa. Disse kommunene ligger i Troms fylke.

Det omtalte besøket i Sør-Troms var sjette ledd i en omfattende bilferie i Sør-Troms og nordlige Nordland sommeren 2022. Utgangs- og returpunktet var Tromsø. Du kan lese oversiktsartiklene i denne kronologiske rekkefølgen.

• Sommarøy og veien dit
• Nasjonal turistveg Senja
• Nasjonal turistveg Andøya
• Bilturer i Vesterålen
• Biltur fra Sortland til Finnsnes
• Biltur i Sør-Troms blant kystkommunene
• Biltur fra Finnsnes til Tromsø

Som vanlig publiseres det også enkeltartikler fra spesielle severdigheter langs veien. De framgår blant annet av artiklene fra bilturene. Finn mange flere bilturer fra hele Norge på hovedoppslaget, enn de som er nevnt i teksten.

VisitNorway har generell turistinformasjon om landsdelen.