Bilturer i Vesterålen

Sist endret 01.10.2022 | Publisert 09.09.2022Bilturer, Nordland | , , , ,

Anslått lesetid:

Vesterålen ligger godt til rette for bilturer over flere dager. På landets største øyer finner vi dramatisk natur og kulturelle opplevelser, og en nasjonal turistveg.

En liten orientering om Vesterålen

Vesterålen er en region helt nordvest i Nordland fylke og ligger utelukkende på øyer. Regionen dekker deler av fastlands-Norges største øy, Hinnøya. Videre inngår landets tredje største øy Langøya og tiende største øy Andøya i sin helhet. Kommunegrensene strekker seg også inn på Austvågøya som er den niende største. Akkurat den øya regner vi ofte ellers å være del av Lofoten.

Det er fem kommuner i Vesterålen. Lengst ut mot storhavet i nord ligger Andøy kommune som foruten Andøya også har en bit av Hinnøya. Det har også Sortland kommune, mens kommunene og Øksnes begge ligger på Langøya. Den siste kommunen, Hadsel, ligger på den mye mindre Hadseløya, men med besittelser på både Langøya og Austvågøya.

Det bor omtrent 30 000 mennesker i de fem kommunene. Sortland er den mest folkerike kommunen, mens Bø er den minste. To kommuner så sitt snitt til å gi sine sentre bystatus så snart kommunestyrene fikk lov til å fatte slike vedtak. Sortland fikk status som by i 1997 og Stokmarknes (i Hadsel) i 2000.

For å komme hit kan man ta fly til Andenes (langbane) eller Stokmarknes (kortbane). Alternativt kan man fly til Evenes (langbane) eller Svolvær (kortbane). Hurtigruten har anløp i Stokmarknes, Sortland og Risøyhamn (Andøya). Med bil kommer man hit fra Lofoten med ferje fra Fiskebøl til Melbu, på E10 og Rv85 over Hinnøya, eller med ferje fra Senja i nord (sommerrute).

Finn fram (kart)

Kartet under viser hvor vi finner Vesterålen i kongeriket Norge. Det viser med blå strek bilturer som er beskrevet i denne artikkelen, og med rød strek Nasjonal turistveg Andøya som er omtalt i en annen artikkel. Ulike markører viser severdigheter eller andre steder av interesse i denne regionen. Klikk på markørene for å få kortfattet informasjon om dem. De er også forklart nærmere i artikkelteksten under.

Andre artikler fra Vesterålen

Andøya peker seg ut som et svært sentralt turistmål i Norge. Det er nok derfor strekningen langs vestkysten av øya er en av landets 18 nasjonale turistveger. Sandalsand tar i beretningen om den til orde for at man også bør oppsøke den andre siden av øya, og en eller begge tverrveiene over øya. I den artikkelen du nå leser, skal vi ikke dvele ved Andøya, men bare vise til artikkelen som gjør nettopp det.

LES MER:

Sandalsand har også vært innom Vesterålen tidligere. Første gangen var på en lengre biltur fra Narvik, via Harstad og sørover i Lofoten – også det en nasjonal turistveg. Da vil man uten videre sneie innom de østlige delene av Vesterålen. Vi returnerte nordover fra Lofoten og la veien over til Hadsel kommune og Stokmarknes. Derfra tok vi Hurtigruten sørover. Da er vi uomtvistelig i Vesterålen. Det betyr at leseren henvises til den ferieturen, for eksempel gjennom disse artiklene. Denne gang rakk jeg bare en liten svipptur fra Sortland til Stokmarknes, for å bli kjent med denne veistrekningen og for å ta det nye Hurtigrutemuseet nærmere i øyensyn.

LES MER:

Hvorfor Vesterålen?

Lofoten var vårt reisemål den gang, i 2017. Vesterålen så vi ikke syn på å oppsøke. En ting var tiden tilgjengelig, for det er en ferie alene å ta for seg Lofoten. Det er jo et område av landet som er blitt svært så populært både blant norske og ikke minst utenlandske turister de siste par tiårene. Det er lett å skjønne.

Men Vesterålen da?

Selv var jeg skeptisk, men hadde samtidig både lest og hørt rosende beretninger om regionen. Vesterålen kommer imidlertid litt i skyggen av Lofoten for mange. Da jeg planla sommeren 2022 var det at ideen dukket opp. Som ektefødt og bosatt søring handlet det om å fly nordover og leie bil. Hva var da mer naturlig enn å fly til Tromsø, kjøre sørvest til Sommarøy for deretter å ta den nye helårsferja over til Senja?

LES MER:

Fra Senja går det sommerferje videre til Andøya. Og da har vi hele Vesterålen for våre føtter (eller bilratt). Etter Vesterålen returnerte vi til Tromsø gjennom de sørlige delene av Troms. Det bare måtte bli slik, en rundtur ut fra Tromsø, via Sommarøy, Senja, Vesterålen og Sør-Troms. Det ble en suksess.

LES MER:

Men nå skal vi omsider ta for oss opplevelsene på denne bilferien i Vesterålen.

Opplevelser i Sortland kommune

Til og fra Sortland by

Vi kom inn fra Andøy kommune i nordvest og opplevde ikke noe spesielt fra Andøybrua til vi krysset over Sortlandsbrua. Det kan selvsagt skyldes gråværet som hang tungt over oss denne dagen i august, men vi hadde heller ikke verken før eller etter merket oss steder å stoppe ved.

Det samme gjaldt egentlig også da vi forlot Sortland og kjørte østover på Hinnøya. Her er noen bilder fra steder langs veien i Sortland kommune, men vi skal under se nærmere på hvilke to steder besøkende bør oppsøke. Det gjelder Sortland by og det gamle handelsstedet Jennestad.

LES MER: Biltur fra Sortland til Finnsnes

Sortland by

Den halvannen time det tar å kjøre mellom de to broene er altså ikke særlig bemerkelsesverdige. Vi kommer da fram til Sortland sentrum. Dette er Vesterålens største sentrum, handel og vandel florerer, turisme og overnattingsmuligheter finner vi også.

Det smått eiendommelige med Sortland sentrum, byen altså, er at den har en mengde bygninger som er malt med blå farge. Det var et kunstnerinitiativ for et par tiår siden som kommunen og alle gode krefter (som man sier) hoppet på. Siden ble «den blå byen ved sundet» malt i ulike blånyanser, og er blitt slik. Det er litt underlig, og jeg er usikker på hva slags nytteeffekt det skal ha og har. På den annen side, når alle sørlandsbyene absolutt skal ha den uhistoriske hvitfargen, så hvorfor ikke blått?

Ellers er Sortland vel verdt et opphold for en besøkende. Det blir å vandre litt kailangs, kikke på kunstverk i det offentlige rom og ta seg en matbit her eller der. Vi bodde utmerket på det relativt nye Scandic-hotellet et par netter og brukte det som base for utfluktene. Vi spiste blant annet på det andre gode hotellet i byen, Sortland hotell. Hotellets restaurant, Sult, var både populær og utmerket på alle vis.

Jennestad galleri og handelssted

I Sortland kommune er det kun et sted man må oppsøke. Det er Jennestad galleri og handelssted. De som kjører rundt i vår nordlige landsdel vil komme over en rekke gamle brygger eller handelssteder. Mange av dem er tatt godt vare på, og fører oss tilbake til en ellers svunnen tid.

Jennestad ligger ca. 10 km nordvest av Sortland sentrum. En gang var det et viktig handelssentrum, før Sortland vokste fram og kuppet både skipsfart, fiskerier, handel og bosetting. Her finner vi nede i sjøkanten en gammel krambu (1871) og andre bygninger. Litt lengre oppe, der vi parkerer, står det standsmessige hovedhuset (1917).

Hovedhuset er omgjort til et galleri med skiftende utstillinger hvert år. De har klart å tiltrekke seg store navn og holder en høy kunstnerisk kvalitet. Det gjør også de verk som står eller henger fast. Under trærne i hagen finner vi en skulpturpark, med en lekker samling småskala-skulpturer.

Mens galleriet er i privat eie, drives den gamle krambua som museum av Museum Nord. Her var det aktivitet helt fram til 1982 og siden har tiden stått stille. Når vi kikker nærmere etter i hyllene får vi imidlertid inntrykk av at tiden har stått stille i enda mye lengre tid. Spennende. Les litt mer.

Opplevelser i Bø kommune

Et sprikende inntrykk

Bø kommune har en flik av Langøya, landets tredje største øy. De fastboende kalles bøfjerdinger og forekommer i et antall av nesten 2600. Kommunehuset ligger på Straume. Kommunen er ikke kjent for noe spesielt, bortsett fra formuesbeskatningen de siste få årene.

Det siste har å gjøre med at kommunen har vært litt kreativ med å lokke til seg milliardærer fra Sør-Norge, for ellers er dette en del av utkant-Norge som slåss mot konsekvensene av folkenedgangen. Etter hva vi hører, så strander alle forsøk på indre konsolidering med å satse på ett levedyktig kommunesenter. Alle vil ha det, men ingen får det.

Da blir det sånn at når vi gjennom flott natur med høye fjell, trange daler, små fjorder og jordbruksland, kommer kjørende til en husklynge. Før vi vet ordet av det er vi gjennom og vi ante ikke at vi passerte et rådhus, eller om der var en butikk eller to på stedet. Uansett kommer vi til det som omtrent er veis ende i Bø kommune, stedet som vekselvis heter Bø og Vinje.

Nå skal vi ikke svart-hvitt male mulighetene for opplevelser i Bø, for det var adskillige gråtoner under vårt besøk. Det regnet jevnt. Blant annet av den grunn så vi ikke syn på å oppsøke de fine sandstrendene, som for eksempel Fjærvollstranden. Ei heller tok vi blindveien ut til fiskeværet Hovden.

Bø museum

I Bø (eller stedet Vinje) ankommer vi det som Sandalsand hadde klart å identifisere som eneste opplagte reisemål i denne Vesterålskommunen. Vi er ved Bø museum. Det er et henrivende sted på alle mulige vis, og rommer både bolighus, naust, rorbuer, og ikke minst mye spennende kunst. Det skal det bli en egen artikkel om.

LES MER: Bø museum (kommer)

Opplevelser i Øksnes kommune

De fem fiskevær

Fiskevær var et stikkord som preget besøket neste dag til Øksnes kommune. Vi skal til Myre, Nyksund og Stø. Øksnes kommune dekker store deler av den nordlige delen av Langøya. Folketallet er på nesten 4500, og kommunesenteret heter Myre.

Øksnes er kommunen som markedsfører seg med «fem fiskevær». Les om grunnideen og inspirasjonen fra de fem fiskeværene Cinque Terre i Italia. Turistsiden skriver om «en reise i kystkulturens historie, og besøk til vakre og spennende fiskevær på yttersia av Vesterålen». De fem er Skipnes, Tinden, Nyksund, Stø /Langenes og Myre. De to første kommer man til med båt, de tre siste (også) med bil. Dette er et spennende konsept.

Det hårete målet: Innen 2025 skal Vesterålen i følge den nye reiselivstrategien ha etablert seg som Nordens mest attraktive helårige reisemål for naturopplevelser med vandring (Hikers Paradise), nordlig dyreliv (Whales & Wildlife) og møter med en livskraftig nordlig kystbosetting (Flourishing Communities) som signaturprodukter. (Øksfjord kommune)

Kommunesenteret Myre

Vi starter i kommunesenteret Myre. Det ligger altså ved sjøen og rommer halve befolkningen i kommunen. Som navnet antyder ligger det til et stort flatelandskap, delvis myr. Mot sjøen i vest reiser det seg høye fjell, og langs en god havn finner vi en mengde fiskeribedrifter. Her syntes aktiviteten å være høy og det virket heller ikke som folk flest var avhengige av å ta seg en tur til Sortland for å gjøre unna lørdagshandelen. For en veifarende turist var det imidlertid ikke noe som fristet til å stoppe opp og vandre gatelangs. Kanskje litt sentrumsutvikling hadde vært noe å satse på?

Nyksund, en gang et fiskevær

Nyksund er et eiendommelig sted. Det var tidlig på 1900-tallet det nest største fiskeværet i Vesterålen. Etterkrigstidens industrialisering av fiskeriene medførte imidlertid at Nyksund ikke evnet å tilby det næringen krevde, og Myre overtok etter hvert all virksomhet. Det ble en omfattende avfolking og med fraflyttingstilskudd i lomma stod Nyksund i 1970 igjen uten fastboende. Etter det forfalt alt.

Ut over på 1980- og 1990-tallet skulle imidlertid et tysk initiativ gi nytt liv til det gamle fiskeværet. Technische Universität i Berlin ønsket  å bruke «Spøkelsesbyen» til arena for sosialpedagogisk praksis og miljøprosjekter. Tusenvis at tyske og andre studenter kom gjennom årene til Nyksund. Gradvis ble bebyggelsen restaurert og transformert. Det kom til spise- og overnattingsmuligheter, tilreisende kunstnere viste seg fram i gallerier, og så kom Dronning Sonja.

I 1994 vandret hun langs fjord og over fjell til fiskeværet på andre siden, Stø. Den rundturen er på 15 km og tar 5-8 timer. Dronningruta som den nå kalles, er blitt et trekkplaster.

Et liv etter døden

For å komme til Nyksund svinger vi av fylkesveien ikke langt fra Myre og tar gjennom et dalføre over til yttersiden av fjellene, mot havet. Der ligger Høydal. Herfra fortsetter veien under bratte fjellet utover mot Nyksund. Asfalt blir det snart slutt på, og en hullete og nokså smal grusvei fører oss fram til veis ende.

Sandalsand kom på en gråværsdag hvor det attpåtil blåste friskt, svært friskt. Jeg observerte et ungt par som kom gående krumbøyd over moloen, og jeg droppet å gjøre det samme. I stedet kjørte jeg opp på høyden til parkeringsplassen for Dronningruta. Den var tom, ikke en gang en tysk bobil var å se. I kulingen gjorde jeg vendereis en kilometer og inntok en herlig lunsj i den nyetablerte Nyken resort. Her fikk jeg høre at det etter hvert er blitt flere fastboende her ut mot havet.

Så da står det til nytt liv i Nyksund og det var kanskje nettopp i ruskeværet en henrivende opplevelse å komme hit ut. Den gang denne filmen ble laget, stod det i alle fall ikke til liv. Men heller til ettertanke. Se gjerne kortfilmen «Det var en gang et fiskevær – Nyksund 1979». Den ligger på YouTube og er laget av Knut Andersen og Nicole Macé.

Stø og Langenes

Stø er det siste fiskeværet vi skal oppsøke. Stedet omtales gjerne i lag med Langenes, en bebyggelse som ligger like ved. Vi kan lese at Langenes i middelalderen var det største fiskeværet og det religiøse og administrative senteret i Øksnes. Middelalderlandsbyen var også blant de største fiskeværene i Norge, og er navngitt av presten Olaus Magnus på Carta Marina fra 1539 – sjøkartet som ble trykket i Venezia. 

Beliggenheten var imidlertid ei den beste for Langenes og fiskeflåten flyttet noen hundre meter inn til Stø. Der ligger den ennå. I Stø satser de på naturbasert turisme. Dronningruta er allerede nevnt, men også hvalsafari tilbys. Jammen finner vi ikke også gatekunst på murvegger når vi kjører ut mot moloen og veiens ende på bobilcampingen. Jeg merket meg en familie som var i ferd med å klyve over gjerdet som om de var på vei på Dronningstien. De kom neppe langt denne dagen.

Det gjorde heller ikke Sandalsand, og dessverre var jeg ikke observant nok til å legge turen bortom Langenes kirke. Den skal være fra begynnelsen av 1500-tallet og er den eldste bevarte kirken i Vesterålen. Derfor fikk jeg heller ikke med meg de gamle båtstøene i fjæra nedenfor kirken.

Alsvåg og Øksnes museum

Jeg visste at Øksnes museum var stengt under mitt besøk, men med et ønske om å gjøre turen tilbake til Sortland til en slags rundtur, valgte jeg å legge turen bortom Alsvåg. Dette er det andre stedet i Øksnes som SSB regner som tettsted. Rundturen ble fin den, men det var selvsagt synd at museet var stengt. Det består av et 450 år gammelt våningshus, et poståpneri fra andre halvdel av 1800-tallet, skiftende og faste utstillinger. Det er Museum Nord som driver museet. Det er kun åpent fra slutten av juni til begynnelsen av august.

Les mer om Vesterålen

Du finner leksikalsk informasjon om Vesterålen på Wikipedia og SNL. Turistinformasjon finner du hos VisitNorway og VisitVesterålen.

Her på Sandalsand kan du her og nå slå opp på alle artikler fra kommunene i Vesterålen; Andøy, , Hadsel, Øksnes, Sortland. De ligger alle i Nordland fylke.

Finn mange flere bilturer fra hele Norge på hovedoppslaget, enn de som er nevnt i teksten.

Hva mener du?

Hva synes du om dette innlegget og nettsiden? Er det noe du likte spesielt godt? Kan det være at Sandalsands opplysninger ikke er oppdaterte, og at andre lesere bør vite om det?

  1. Skriv en personlig epost til forfatteren.
  2. Besvar et anonymt spørreskjema.
  3. Del din respons med andre. For artikler som er nyere enn 180 dager vises et kommentarfelt nedenfor. Kommenter hva du vil og legg til ditt navn og epostadresse. Epostadressen din blir ikke vist til andre. Bruk et fiktivt navn om du ønsker.

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Pin It on Pinterest

Share This